Hopp til innhold

Hildá Länsman – kunstneren som ikke klarer å sitte stille

Hildá Länsman (28) har gjort seg godt bemerket som artist både hjemme og ute i verden.

Hilda Länsman

FIRE MUSIKKGRUPPER: Hildá er vokalist i musikkgruppene Solju, VILDÁ, Gájanas, samt i et samarbeidsprosjekt med Tuomas Norvio, som snart kommer med debutalbum.

Foto: June Bjørnback / NRK

– Mitt musikkliv har startet ganske tidlig, fordi min mor er musiker, sier Hildá.

28-åringen vokste opp i Utsjok, helt nord i Finland, der hverdagen bestod av reindrift, samisk håndarbeid og musikk.

Hilda Länsman i Kautokeino.

FINE OMGIVELSER: Hildá forteller at hjemtraktene inspirerer henne når hun arbeider med musikk.

Foto: June Bjørnback / NRK

Vi møter henne i et lunt hjem i Kautokeino. Egentlig skulle hun vært i Helsinki, der hun studerer.

Men livet i nord er mye bedre, når koronaen herjer rundt i byene. Her kan Hildá finne roen, male, skrive, og planlegge musikktilværelsen fremover.

Vekket en ild

På veggene henger bilder Hildá selv har malt. Det var denne typen kunst som tiltrakk henne mest i barndommen.

Det var først da hun kom i tenårene, hun for alvor fattet interesse for å lage musikk.

– Da jeg gikk på ungdomsskolen i Utsjok, hadde vi en svært dyktig musikklærer, sier hun.

Hildá forteller at læreren var flink å inspirere elevene til å skape musikk selv.

Hilda Länsman.

STUDENT: Hildá arbeider for øyeblikket med bacheloroppgaven sin i Global music, ved Sibelius akademiet i Helsinki.

Foto: June Bjørnback / NRK

Hun grep muligheten til å spille i band, joike, og leke seg med stemmen.

– Jeg tror det var det første som vekket en ild i meg, rettet mot musikk, fortsetter hun.

En kameleon

Som barn var Hilda svært tilbakeholden. En som ikke tok opp mye plass.

– Jeg var veldig sjenert, snill og stille.

I dag beskriver hun seg selv som en slags kameleon, som takket være musikken klarer å tilpasse seg nye situasjoner.

– Jeg tror dette er noe jeg har fått muligheten å øve på når jeg har arbeidet med musikk, konkluderer hun.

Erfaringer fra scenegulvet har gjort det lettere å komme ut av skallet.

Lettere å åpne seg.

Hilda Länsman i Kautokeino.

FORTSATT SJENERT: Hun mener hun ikke har forandret seg så mye siden barneårene, litt sjenert er hun fremdeles. Men i dag har hun lettere for å tilpasse seg omgivelser og situasjoner.

Foto: June Bjørnback / NRK

Suksess med egen mamma

I dag er Hildá vokalist i fire samiske musikkgrupper. Blant annet i den kritikerroste gruppen Solju, som hun har med sin egen mor.

– Vi holder på å jobbe med et album nå, forteller Hildá.

Hør på Solju her:

Ifølge hennes mor, Ulla Pirttijärvi-Länsman startet samarbeidet i 2015.

Tre år senere ga mor og datter ut debutalbum, under navnet «Solju».

Solju med Ulla Länsman og Hilda Länsman.

KRITIKERROST: I 2018 ble Solju kåret til Årets Folkemusikkskaper på den finske Ethnogala. De fikk også en pris i Genre Free-kategorien av The Finnish Music Publishers Association. I 2019 ble Soljus debutalbum «Ođđa Áigodat» vinneren av The Indigenous Music Awards med den beste internasjonale urfolksutgivelsen.

Foto: Marja Helander

Ulla forteller at det var enkelt å starte samarbeid med sin egen datter.

– Da vi begynte å skrive musikk, tekster og melodier, gikk det så naturlig for seg, sier Ulla.

Mens Ulla har en mer tradisjonell tilnærming til musikken, tilfører Hildá et mer moderne og ungt uttrykk.

Dette synes Ulla er positivt.

– Hun er ung, så hun har en del andre synspunkter og tanker, enn det jeg har, sier Ulla.

Ulla Länsman

KJENT: Ulla Pirttijärvi-Länsman har jobbet med musikk siden 90-tallet, og er godt kjent innenfor samisk musikkverden.

Foto: Hilda Länsman

Store ambisjoner

Hildá er driftig og har mange jern i ilden. Ulla tror det er naturlig at unge i dag holder på med mange prosjekter.

– Noen ganger kan det jo skje at folk sliter seg ut. Man må prioritere hva man klarer og hva man liker best å gjøre, mener Ulla.

Hun forteller at datteren har store mål.

Etter at Hildá begynte å studere musikk, har hun fått mulighet å jobbe med det på heltid.

– Hildá ønsker å reise videre med egen musikk rundt i verden og holde konserter. Hun har store ambisjoner, forteller Ulla.

Hilda Länsman.

TRYGGHET: Hildá synes det er trygt og fint å samarbeide med sin egen mor.

Foto: June Bjørnback / NRK

Takknemlig

Musikkgruppene Solju og VILDÁ har fått anerkjennelse i utlandet. Tilbakemeldingene har vært gode, noe Hildá setter stor pris på.

– Det gjør at vår kultur blir mer synlig. Kanskje det kan gi oss litt flere muligheter, som å få belyst viktige saker, utdyper hun.

Hilda Länsman

SYNLIGGJØR KULTUREN: Hildá har tro på at anerkjennelse i utlandet kan bidra til å synliggjøre samisk kultur.

Foto: June Bjørnback / NRK

Hildá tror hun lykkes med musikken, fordi generasjonene før henne har lagt til rette for det. De har vist at det samiske er noe å være stolt over.

– Jeg føler stor takknemlighet overfor min egen mamma, overfor Mari Boine, avdøde Áillohaš, og mange andre store kunstnerforbilder, sier hun.

Suksess hjemme

Under årets Sámi Grand Prix vant Hildá sangdelen med låten «Jođi», sammen med musiker Lávre Johan Eira.

– Det er gøy å jobbe med en annen ung samisk artist, det er utrolig verdifullt. Det inspirerer meg på en helt ny måte, uttaler Hildá.

Lávre Johan Eira og Hilda Länsman

SAMARBEIDER: Lávre Johan Eira og Hildá møtte hverandre under Sámi Music Awards for noen år siden.

Foto: JUNE BJORNBACK / JUNE BJORNBACK

Hun legger til at hun vil fortsette å utforske det kunstneriske samarbeidet med Lávre.

Hør på Hilda og Lávres låt «Jođi»:

Korte nyheter

  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Beassaba UKM riikkafestiválii duodječájáhusain

    Les på norsk.

    Anna Kalvåg ja Isak Øvrevoll beassaba UKM riikkafestiválii goabbat duodječájáhusain.

    Dan čállá Hábmera kulturskuvla iežaset siidduin. Oktiibuot njeallje oahppi Hábmera kulturskuvllas besset riikkafestiválii.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen beassaba gis Bådåddjoi sudno lávlagiin «Glømte ting».

    – Mii sávvat didjiide ollu lihku, ja leat hui rámis dinguin, čállá kulturskuvla.

    Riikkafestivála lágiduvvo Bådådjos geassemánu 21.-25. b. Olles 500 nuorat besse viidásabbot iežaset fylkkafestiválain, ja besset deaivvadit Bådådjos geassemánus.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Sluttet å drikke for over et år siden

    Loga sámegillii.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden.

    – Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen, forteller han i podkasten Gozuid alde. Se hele episoden i tekstet versjon her.

    Brannfakler, tabuer og løse kanoner. Ella Marie Hætta Isaksen og Sajje Solbakk sprenger grensene for hva som er lov å snakke om i Sápmi.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden. - Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen.