Hopp til innhold

Sangtalentet Inga (22) slet med dårlig selvtillit: – Jeg gråt og tenkte at jeg ikke er flink

Inga Mikkelsdatter Utsi Boine hadde dårlig selvtillit og ekstrem sceneskrekk. Nå er hennes største ønske å stå foran publikum med egen musikk.

Inga Mikkelsdatter Utsi Boine

Inga Mikkelsdatter Utsi Boine har kommet ut med debutlåten «Ledjon». Hun opererer under artistnavnet «Ingaa».

Foto: June Bjørnback / NRK

Like etter jul får 22-årige Inga fra Karasjok en hyggelig forespørsel.

Musikkprodusent Magnus Vuolab, ønsker et samarbeid.

Han vet at hun kan synge, og vil gjerne utforske talentet videre.

Inga noterer stadig små tekster ned på telefonen, som hun senere setter sammen og synger for seg selv.

Nå skal hun synge i studio, og for første gang skal hun få gi ut egen musikk.

Unik stemme

Magnus Vuolab har arbeidet i musikkbransjen gjennom flere tiår.

Han forteller til NRK at Inga har en særegen stemme, som passer godt inn i soul-sjangeren.

– Jeg har aldri hørt noen ha den stemmebruken som hun har. Ikke i Sápmi i hvert fall. Så jeg fikk veldig lyst å se om vi kan lage noe sammen.

Magnus Vuolab

Magnus Vuolab har drevet Skádja studio i Karasjok siden 1991.

Foto: June Bjørnback / NRK

«Jeg er ikke flink»

Da Inga fikk muligheten å spille inn låten, ble hun utrolig glad.

Samtidig tenkte hun «hvem i all verden vil høre på meg?».

– Jeg var veldig forvirret. Mange ganger da jeg dro hjem fra studioet, var jeg så selvkritisk. Jeg gråt og tenkte at jeg ikke er flink.

Hun erkjenner at det ikke har vært lett å øke troen på seg selv. Men hun har jobbet hardt med det.

– Jeg hadde fryktelig lav selvtillit og tenkte ingen vil vel høre på meg.

Etter hvert gikk det opp for Inga at hun måtte endre på tankegangen sin. Da ble alt litt lettere.

Inga Mikkelsdatter Utsi Boine

Inga kan fremdeles være usikker på egne evner, men kjærligheten for musikken er så stor at usikkerheten må vike.

Foto: June Bjørnback / NRK

Første låt

Nå er Inga ute med debutlåten «Ledjon», som på samisk betyr løve.

Låten har hun skrevet selv, og handler om en person som ikke har vært så grei.

– Jeg har følt at vedkommende tror han er mye bedre enn meg, og jeg har ikke forstått hvorfor han ikke liker meg, forteller hun.

Hør Ingas låt her:

I slutten av låten kommer Inga frem til at hun klarer seg fint på egen hånd, og at det ikke er så farlig at denne personen ikke liker henne.

– Så har jeg tatt med det mamma pleier å si «du skal ikke la noen tråkke på deg».

Inga Mikkelsdatter Utsi Boine

Da Inga skrev låten «Ledjon» var hun veldig sint. Hun synes det er godt å kunne få uttrykke følelsene sine gjennom sang og musikk.

Foto: June Bjørnback / NRK

Bygge opp unge talenter

Musikkprodusent Vuolab mener det er viktig å se talentene der ute, og motivere dem til å jobbe med musikk.

– Jeg synes det er utrolig gøy at det kommer nye artister, som skal ta over etter oss, sier han smilende.

Han og Inga skal fortsette samarbeidet, og mer musikk vil komme.

– Jeg ser at hun har en lys fremtid. Inga er utrolig flink å synge, og hun har en så spesiell stemme, kommenterer han.

Magnus Vuolab og Inga Mikkelsdatter Utsi Boine

Vuolab oppfordrer sangglade til å øve mye med egen stemmebruk. I tillegg mener han det er viktig å finne sin særegenhet, og legge sjel og personlighet i musikken man skaper.

Foto: June Bjørnback / NRK

Inga trives også godt med samarbeidet, og har det moro mens hun lager musikk.

– Jeg føler at det er lett å jobbe med Magnus. Vi forstår hverandre. Jeg kan si ifra hvis det er noe jeg ikke liker, og motsatt også. Han er veldig flink!

Drømmen videre

I tiden fremover ønsker Inga å produsere mer musikk på samisk, i sjangeren soul og R & B.

– Jeg blir veldig inspirert av det samiske språket. Når jeg synger på samisk føler jeg meg hjemme, konstaterer hun.

Den store drømmen er å få fremføre musikken for publikum, kjenne på adrenalinet ved å stå på scenen, og utlevere det hun har på hjertet.

Men hun stresser ikke. Akkurat nå er hun bare lykkelig over å ha gitt ut sin første låt.

Inga Mikkelsdatter Utsi Boine

I dag har ikke Inga lenger sceneskrekk, men opplever i større grad et adrenalinkick når hun skal på scenen.

Foto: June Bjørnback / NRK

Korte nyheter

  • Statsforvalteren vil sanksjonere mot Per Kitti

    Statsforvalteren i Troms og Finnmark har skrevet et brev til reineier Per Lars Kitti, der han gjøres oppmerksom på at han ikke har lov til å fôre reinen sin på sine egen eiendom.

    Kittis eiendom er midt i et boligfelt på Kvaløya i Tromsø.

    «Vi har slått fast at din eiendom er definert som innmark jf. definisjon i friluftslovens § 1a. Dette innebærer at fôring av dyr på eiendommen vil være å regne som et brudd på reindriftsloven.»

    Statsforvalteren skriver videre at dersom det rapporteres om fôring på eiendommen vil det komme sanksjoner, tvangstiltak og trolig også tvangsmulkt, skriver avisa Ságat.

    Professor i rettsvitenskap ved UiT, Øyvind Ravna, sier at statsforvalteren ikke har hjemmel til å forby fôring av rein på egen eiendom.

    – Jeg ser at lovgrunnlaget mangler i rapporten, påpeker Ravna overfor Ságat.

    Per Lars Kitti
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sápmelaččat guđđet Bargiidbellodaga: - Fovse ja Muolkkuidášši dihtii

    Unnimusat vihtta sámi álbmotválljejuvvon áirasa Bargiidbellodagas leat guođđán Bargiidbellodaga.

    – Mun gal lean heahpanan iežan miellahttuvuođa dihtii.

    Dan lohká Ramona Kappfjell Sørfjell. Son lei njealját sajis Bb listtus lullisámi válgabiirres Sámediggeválggas 2021.

    Son lea leamaš miellahttu 2020 rájes. Njeallje jagi lea sus leamašan heajos oamedovdu.

    Sørfjell lea okta dain vihtta Bargiidbellodaga áirasiin maid NRK diehtá leat dieđihan iežaset eret bellodagas maŋemus áiggi.

    Son gáhtagođii go čálihii iežas bellodahkii obanassiige.

    Dát lea danin go su mielas bellodat lea badjelgeahččan sámi áššiid dan rájes go dieđihii iežas dohko.

    – Sámevuohta lea áibbas duvdiluvvon eret dien bellodagas, ja easka maŋŋil Fosen-ášši leat sii ipmirdan ahte "sis han leat doppe daid sápmelaččain jierbme ságat?", lohká son.

    Sørfjell mielas ii galgga Bargiidbellodat leat Sámedikkis.

    – Sii han dađibahábut stivrejit politihka bajábealde vulos. Sámedikkis barget nu bures go sáhttet, muhto leat čatnon bellodatjođiheapmái.

    Bargiidbellodat lea maŋimuš jagi rahčan mihtidemiiguin ja válggaiguin, sihke Stuorradikkis ja báikkálaččat.

    Bargiidbellodaga sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddji, Fransisca Kappfjell Herbst, jáhkká ahte okta sivva manne olbmot dovdet stuorát eahpesihkarvuođa Bargiidbellodagain sápmelaččaid bealis, lea Muolkkuid- ja Fovse-ášši.

    – Sáhttá dadjat ahte Fovsen ja miellačájáhusat ledje doarvái oallugiidda, oaivvilda Kappfjell.

    Son čilge:

    – Sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddjis ii leat lohku das man ollu sápmelaččat leat dieđihan eret bellodagas. Bellodagas ii leat vejolašvuohta doallat loguid bellodaga olmmošjoavkkuin.

    – Lea okta dahje guokte juohke listtus, muhto mii diehtit ahte leat eambbo, dadjá Kappfjell. Son jáhkká maid ahte leat máŋggas geat eai leat máksán miellahttovuođa ja guđđe bellodaga jávohaga.

    Ipmirdat go sin geat guđđe bellodaga?

    – Na, go mun lean gal ieš árvvoštallan dan. In livčče dieđihit eret bellodagas, muhto livččen dieđihit eret sámepolitihkas.

    Bargiidbellodaga bellodatčálli, Kjersti Stenseng vástida cuiggodeapmái:

    – Bargiidbellodat lea ja galgá leat govda ja searvadahtti bellodat, ja mii bargat čađat dan ovddas ahte mii ain galgat leat njunuš fápmu Norgga sámepolitihkalaš barggus. Danin mii leat deattuhan oktavuođa nannema sámi birrasiin, čállá bellodatčálli e-poasttas NRKii.

    Ramona Kappfjell Sørfjell fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt
    Foto: Anders Boine Verstad
  • Kraftig økning i nye jervekull i Norge

    Det ble født langt flere jerv i Norge i fjor enn året før. Ulvebestanden går ned, mens antall brunbjørner holder seg stabilt.

    Rovdata har sendt over sitt årlige brev til Miljødirektoratet med oppsummering av status for de største rovdyrene i Norge.

    Der fremgår det at det i 2023 ble registrert 64 jervekull, en økning på 19 kull sammenlignet med året før.

    – Bestanden er over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull som Stortinget har bestemt, sier fagansvarlig Henrik Brøseth i Rovdata.

    Ni av jervekullene ble fjernet ved såkalte hiuttak, hvor tispe og/eller valp(er) ble avlivet av forvaltningen.

    Tirsdag ble det kjent at nedgangen i antall ulver fortsetter.

    Det ble dokumentert 178 brunbjørner i Norge i fjor, samme nivå som året før.

    Antall gauper, dokumentert vinteren 2022/2023, viser et antall på 71,5 familiegrupper av gauper. En familiegruppe består av ei hunngaupe som går med én eller flere årsunger.

    (NTB)