Hopp til innhold

Her kaster 14 politifolk Wayne i gulvet – erklært hjernedød tre dager senere

147 urfolk har dødd under politiets tilsyn i Australia det siste tiåret.

Fangen som her blir tatt hånd om av så mange som 16 politi etter hvert, døde tre dager etter på syke

HJERNEDØD: Fangen som her blir tatt hånd om av så mange som 16 politi etter hvert, døde tre dager etter på sykehus. En av grunnene skal være følger av volden politiet utsatte ham for. Han skal senere ha blitt erklært hjernedød. Videoen ble frigitt i sammenheng med obduksjonen av liket.

56 prosent av de som døde var i varetekt, forvaring, rømte fra politiet eller var under pågripelse.

Det viser den urovekkende reportasjen til The Guardian denne uken. I de fleste tilfellene dør de på grunn av mangel på medisinsk tilsyn og «uhell».

Wayne Fella Morrison

SLUTTET Å PUSTE: Wayne Fella Morrison, døde 26.september 2016.

Foto: The Guardian

Reportasjen viser en ekstrem hensynsløs kultur fra politiet mot aboriginere og torres straight-folket. Derfor har de en mye større sjanse til å dø.

Videoen under viser hvordan politiet tar hånd om Wayne Fella Morrison. Etter hendelsen ble han plassert i en eskortebil med ansiktet mot gulvet med åtte andre vakter.

Det er ingen video av hva som skjedde i bilen. Wayne sluttet å puste og døde på sykehuset tre dager senere.

HJERNEDØD: Fangen som her blir tatt hånd om av så mange som 16 politi, døde tre dager etter. Et av grunnen skal være følger av volden politiet utsatte han for. Han skal senere ha blitt erklært hjernedød. Denne hendelsen skjedde 23.september 2016

Klagde på regninger - døde

Ms Dhu ankom politistasjonen i South Hedland for å klage på noen bøter og den «uprofesjonelle og inhumane» behandlingen fra politiet tidligere. Hun skal da ha blitt kalt en «jævla knarker».

Rebecca Maher

BLODFORGIFTNING: Ms Dhu fikk ikke medisinsk tilsyn og døde deretter av blodforgiftning.

Foto: The Guardian

Hun ble deretter satt i håndjern og kastet i en celle, for så å bli slept etter gulvet til en politibil hvor hun deretter døde av blodforgiftning. Politiet påstår hun hadde et tidligere brukket ribbein som forårsaket blodforgiftningen og hennes død.

Til tross for dette mottok familien en unnskyldning fra politiet og ble kompensert med 1.1 millioner dollar av «moralske grunner».

Skal etterforske dødsfall

The Guardian har kartlagt enkelttilfeller om hvor og hvordan de 147 døde.

Av de 147 var fem pågrepet og satt i forvaring for mistanke om å være ruset i offentligheten og for«deres egen beskyttelse», slik det står skrevet i rapporten.

En av dem var Rebecca Maher. Ho ble tatt til forvaring for hennes egen beskyttelse.

Hun døde senere i politiets forvaring.

Hennes familie derimot påstår at obduksjonsrapporten ikke viste tegn til rus i systemet hennes. En etterforskning er planlagt i mars.

Urfolk ekstremt utsatt

Aboriginer utgjør kun tre prosent av befolkningen i Australia. Likevel har de fem ganger så lett for å ende opp i fengsel enn andre australiere, forteller førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum UiO, Gro Birgit Ween til NRK.

Gro Birgit Ween

HAR FORSKER PÅ URFOLK: Gro Birgit Ween er førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum UiO, og har jobbet med aboriginske forhold i Australia og bodd i landet i flere år.

Foto: UIO

De fleste blir pågrepet for ikke-straffelige lovbrudd, alt fra å være ruset i offentligheten til å unngå politiet.

– De ender opp i fengsel for trivialiteter, som eksempelvis ikke være i stand i å betale en parkeringsbot. De kan få en bemerkning for å sykle uten sykkelhjelm. Får man tre bemerkninger, blir man satt i fengsel.

Politsjefen med historisk beklagelse

Politisjefen innrømmer at politiet og det aboriginske folket gjennom historien har vært i konflikt og han beklager blant annet for rasismen og volden politiet har utsatt urfolket på.

– Jeg aksepterer at politiet har bidratt til den traumatiske historien aboriginer har vært utsatt for og som fortsatt skjer i dag, sa politisjef Chris Dawson.

Australia, aboriginere

VANSKELIGE LIV: Aboriginer er blant verdens eldste urbefolkninger, men sliter i det australske samfunnet.

Foto: Kristen Gelineau / AP

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK