Hopp til innhold

Mener Sametinget er pengesløseri – har selv fått ut millioner

Denne politikeren har fått 2,5 millioner kr fra Sametinget. Men egentlig har Arthur Tørfoss kjempet for å få nedlagt organet.

Arthur Tørfoss eneste som står oppreist i Sametingets sal

ALENE: Arthur Tørfoss stemmer ofte i mot det meste som fremmes av de andre partiene på Sametinget.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

65-åringen fra Storslett i Troms og Finnmark kom inn på Sametinget etter et brakvalg for Frp i 2009. Hans tredje periode som representant går nå mot slutten, men han vil gjerne fortsette også etter høstens valg.

Av de 39 representantene på Sametinget er han den eneste som jobber for å avvikle det, og han har hele Frp i ryggen.

– Vi har egentlig ikke mislykkes, sier Tørfoss.

Men gjennom de tolv siste årene har dette vært en tapt sak for partiet. Selv ikke da Frp satt i regjering klarte partiet å vinne sin samiske hjertesak.

Samtidig har Frp mottatt 9,4 millioner kroner siden 2009 og fram til i dag. Dette er godtgjørelser til partiets representanter og tilskudd til partiet.

Ordningen med godtgjørelse og partistøtte gjelder for alle partier og lister som er på Sametinget.

En oversikt NRK har fått utarbeidet, viser at Arthur Tørfoss har mottatt 977 244 kr i godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste i perioden 2017-2021.

Totalt har Sametinget betalt ham 2 462 477 kr siden 2009.

Arthur Tørfoss

VETERANEN: Arthur Tørfoss (t.v.) har vært sametingsrepresentant siden 2009. Ved siden av sitter sametingsråd Hans Ole Eira. – Frp er jo ikke i mot samisk språk og kultur. Det ønsker vi å styrke, men egentlig ikke gjennom Sametinget, sier Tørfoss.

Foto: Stian Strøm / NRK

– Jobber jo nesten 24 timer i døgnet

Uten disse pengene ville det blitt vanskelig å utføre vervet på Sametinget, mener han.

– Jeg jobber jo nesten 24 timer i døgnet med politikk, og det er jo alltid noe som skjer på Sametinget og den politikken som vi driver i Fremskrittspartiet. Så jeg syns jo det er viktig. Det er helt riktig at politikere får godtgjørelse på Sametinget, sier Tørfoss.

Syns du dere politikere får for mye i godtgjørelse?

– Det må jo du ta opp med dem som har bestemt det. Det er jo ikke Fremskrittspartiet som har bestemt hva vi skal ha i godtgjørelse.

– Jeg syns jeg ikke får for mye. Egentlig får jo de som er heltidspolitikere, mye mer enn meg, svarer 65-åringen.

Rørleggeren fra Storslett forteller det er artig å holde på med politikk og særlig samtingspolitikk.

– Jeg syns jo det har vært givende, ja, og jeg har jo vært i mot Sametinget siden dem ble opprettet, sier han.

– Frp kommer aldri til å klare det

Håkon Mudenia (24) fra Tana var en av de samiske veiviserne i fjor.

Samiske veivisere er ungdom som reiser rundt i Norge og holder foredrag om samer. Dette er et samarbeid mellom Kommunaldepartementet og Samisk høgskole.

Mudenia sier han ikke forstår hvorfor Frp fortsatt snakker om å nedlegge Sametinget.

– Frp kommer aldri til å klare det, men likevel gir de seg ikke. Det er litt flaut egentlig, sier han.

Han understreker at også Frp er en del av det samiske demokratiet.

– Det er plass til Frp på Sametinget. Det blir likevel rart når partiet vil nedlegge Sametinget fordi det mener at det er «pengesløseri», men samtidig er selv med på å bruke pengene. Derfor synes jeg at disse pengene ikke brukes særlig klokt, sier Mudenia.

Offelaččat 2019/2020

VEIVISERE: Håkon Mudenia var en av de samiske veiviserne 2019-2020. De øvrige var Inga Máret Solberg (f.v.), Aina Haugom Nordfjell og Maila Risten Bongo Dikkanen.

Foto: Pressebilde /

Han mener pengene som Frp får på Sametinget kunne vært brukt til andre formål.

– I Tromsø er det blitt jobbet med å få etablert et samisk hus i mange år, men det har manglet penger. Jeg mener det ville vært mye bedre for samisk språk og kultur enn å sløse det på tøv, sier han.

Nylig presenterte ifinnmark.no en meningsmåling som viste at seks av ti i aldersgruppen 18-29 år ville beholde Sametinget.

Håkon Mudenia mener dette viser at det er større forståelse for samisk kultur og viktigheten av Sametinget hos unge i hans generasjon.

– Jeg oppfatter Fremskrittspartiets holdninger til det samiske som foreldede og gammeldags. Vi er lei av å høre på det samme år etter år, sier han.

  • Guldal «Ođaspodda»:

– Ikke på kollisjonskurs med velgerne

Selv om oppslutningen om Frp gikk tilbake fra 2013- til 2017-valget, og negative meningsmålinger i dag, så tror ikke Arthur Tørfoss at de er på kollisjonskurs med velgerne.

Han er sikker på at velgerne fortsatt tror på løftene om at partiet skal klare å nedlegge Sametinget.

– Ja, det tror jeg. Vi er jo der. Hvis vi hadde fått mandat til å legge ned Sametinget, så hadde vi gjort det, men vi jobber jo fremdeles med å legge ned Sametinget. Men egentlig er det Stortinget som må legge ned Sametinget. Men vi er på Sametinget for å fronte vår politikk, sier Tørfoss.

At dere er en del av Sametinget; kan man si at Frp dermed også sløser med offentlige midler?

– Sametinget får jo overført 550 millioner kr fra den norske stat, og vi kan jo også si at det er en sløsning. Men akkurat det at Frp er på Sametinget, det er jo et demokratisk system. Vi er jo der for å drive Fremskrittspartiets politikk, svarer Arthur Tørfoss.

Sametingspresident Egil Olli og Frp-leder Siv Jensen

HJERTELIG: 6. juni 2012 besøkte Frp-leder Siv Jensen sametingspresident Egil Olli. Da lovte Jensen at Frp fortsatt ville jobbe for å nedlegge Sametinget.

Foto: Sonja E. Andersen / Finnmark Dagblad

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP