Hopp til innhold

Håper på matglade nordmenn

Hele reinkjøttbransjen håper nå at matglade nordmenn fyller på med finnbiff, fileter og andre retter. Hvis ikke lavere priser får flere til å kjøpe kjøttet, kan det bli krise til høsten igjen.

Anne-Britt Ruderaas

Anne-Britt Ruderaas er medlem av Markedsutvalget for reinkjøtt.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er snakk om tap for mange millioner kroner allerede, sier Thor Aage Pedersen til NRK.

Han eier landets største reinslakeri, Aage Pedersen AS i Tana. Tirsdag var han sammen med resten av næringen, bransjen og myndighetene samlet til møte for å diskutere situasjonen. Her fikk aktørene vite at det såkalte reguleringslageret er på 520 tonn. Verdien er på 42 millioner kroner.

Bekymret

– Det er grunn til bekymring, sier Pedersen.

Lageret som ble opprettet senhøstes i fjor fordi slakteriene ikke lenger kunne ta inn mer slakt, skal selges ut på markedet til redusert pris . Dette påvirker også verdien på kjøttvarene til de øvrige private aktørene som selv har omlag 1.000 tonn på lager.

– Vi har måtte redusere prisen på våre varer, og det har ført til tap. Ettersom det ennå ikke er bestemt hvor stor prisreduksjonen blir på reguleringslageret, er det foreløpig vanskelig å si hvor stort tapet blir til slutt, sier Thor Aage Pedersen.

Regjeringen har foreslått overfor Stortinget at lageret skal tømmes trinnvis ; først i juni, så i august og deretter i løpet av 2011 og 2012. Forskriften gir en mulighet for et «frysefradrag» på 25 prosent, men departementet har ikke tatt stilling til hvor stor reduksjonen vil bli.

– Kan bli ny krisesesong

– Kjøttet skal legges ut for åpent salg, sier seniorrådgiver Morten Floor i Landbruks- og matdepartementet til NRK.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Thor Aage Pedersen (t.v.) og Arnstein Stensaas

Thor Aage Pedersen (t.v.) og Arnstein Stensaas spiser lunsj, men det var ikke reinkjøtt på menyen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Arnstein Stensaas eier Stensaas Reinsdyrslakteri AS på Røros. Også han er bekymret på grunn av Norturas reguleringslager.

– Hvis dette kjøttberget kommer inn på normal omsetning fram mot høsten og opp mot høstens slakting, da får vi en ny krisesesong, sier han til NRK.

Stensaas mener det ikke vil være forsvarlig å kjøpe inn slakt dersom kundene ikke er villig til å ta imot mer. Prisen må derfor være slik at kundene hans er villig til å betale for produktene, sier han.

Han håper det meste av kjøttet skjæres opp og kvernes opp slik at det kan brukes som blandingsprodukt til andre varer.

– Må selge til uansett pris

Både Stensaas og Pedersen har signalisert overfor reineierne at de kommer til å kutte på kiloprisen foran kommende sesong. Det kan bli en reduksjon på mellom 15 og 20 prosent.

Per John A. Anti

Reineier Per John Anti.

Foto: NRK

– Det ser ikke bra ut, men jeg har ikke annen inntekt enn fra kjøttsalget. Derfor må jeg selge rein til prisen slakteriene bestemmer, sier Per John Anti til NRK.

Reineieren fra Karasjok er styremedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). Han utelukker ikke at enkelte av kollegene lar være å slakte dersom prisen går dramatisk ned.

– Hver enkelt reineier er jo sin egen sjef, og alle bestemmer hva de gjør. Men jeg håper jo på at folk slakter. Dette vil i lengden føre til bedre kvalitet på dyrene, og dermed også bedre kvalitet på produktene som til slutt havner på middagsbordene, sier Anti.

Håper på det «naturelskende folket»

Markedsutvalget for reindrift setter nå sin lit til at Ola og Kari Nordmann får øynene opp for reinkjøtt.

– Vi håper vi kan bli ferdig med reguleringslageret om ikke så altfor lang tid slik at vi kommer i en normalsituasjon, sier medlem av utvalget, Anne-Britt Ruderaas til NRK.

Hun håper prisreduksjonen på reinkjøtt gir fart i salget.

– I Norge har vi et naturelskende folk som har kjærlighet til naturen. Reinen er en del av den, og dette skaper de riktige og gode assosiasjonene rundt råvaren vi går i markedet med. Markedsføringen av reinkjøttet er noe som må skje i samarbeid med næringen og bedriftene, sier Ruderaas.

Både Rema 1000 og NorgesGruppen har varslet at de satser på reinkjøtt til reduserte priser.

Korte nyheter

  • Lea ráhkadan dihtorspeallu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.