Hopp til innhold

Småbarnsmoren Ingrid gleder seg over forslag om nytt helsehus

Hun har opplevd at barnet, som bare snakker samisk, ikke forstår legen. Nå vil ny kommune satse på samisk helse.

Ingrid Kintel og Alexander Mikkelsen

Ingrid Kintel og ektemannen Alexander Mikkelsen.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Jeg blir veldig glad for at dette er noe som jobbes mot, sier trebarnsmoren Ingrid Kintel.

Hamarøy kommune slås sammen med halve Tysfjord 1. januar 2020. I planene for den nye kommunen foreslår de å samle helsetjenester på én plass. I et helsehus.

Det vil kunne gi tjenester som bygger på kunnskaper om lulesamisk språk og kultur, lyder det i en helse- og omsorgsplan for den nye kommunen.

For nykommunen vil bli med i forvaltningsområdet for samisk språk. Da blir samisk og norsk likestilte språk.

Loven sier at kommunen da må betjene innbyggerne på samisk når de henvender seg til det offentlige, også innenfor helse.

Setter pris på

For trebarnsmoren er det en selvfølge at barna skal bli møtt på et språk de forstår av helsepersonell.

– Dessverre har jeg opplevd at barnet mitt, som bare prater samisk, ikke forstår legen. Jeg har måttet forklare på et språk barnet forstår hva de hvitkledde menneskene skal gjøre. Men barnet ser like forskrekket ut, for ordene kommer ikke fra de hvitkledde selv.

– Det har hendt at jeg har gått fra både lege og tannpleier med en følelse av at jeg sviktet barnet mitt, forteller Ingrid Kintel.

Ingrid Kintel

LULESAME: Ingrid Kintel

Foto: Harrieth Aira / NRK

Fra helsestasjonen mottok hun et ark med norske ord for å teste barnets ordforråd.

– Da rev jeg arket i to.

Kintel er lulesame og bosatt på Drag i Tysfjord. Hun forteller at som småbarnsmor setter hun pris på å bli tatt imot på en ordentlig måte i møte med helsetjenesten.

– Utover språket, må det forventes at de ansatte kan, eller setter seg inn i kulturen. Helsepersonell må kunne forstå alle aspektene.

– Gjenstår mye arbeid

Et slikt helsehus skal gi mange fordeler. Blant annet bedre økonomi og muligheter for koordinering og arbeid på tvers. Helsetjenestene blir mindre sårbare og mer robuste, står det i planen for den nye kommunen.

Jan-Folke Sandnes

LEDER I FELLENEMDA: Jan-Folke Sandnes

Foto: Sander Andersen / NRK

Leder i Fellesnemda og ordfører i Hamarøy kommune, Jan-Folke Sandnes, forteller at en av de grunnleggende tingene er å utvikle lulesamiske tjenester.

– Det er jo nær sagt et overordnet ansvar den nye kommunen får. Helsehuset er en bit av det. Det gjenstår mye arbeid for å se hvordan man kan realisere et fremtidig helsehus.

– Må ha forståelse

Sandnes understreker at det er viktig å møte samiske pasienter ikke bare med språk, men også med en forståelse av pasientens kultur og verdier.

– De ansatte må ha en forståelse for det. Vi må ha en plan for hvordan vi skal kunne få formidlet denne kompetansen.

Sandnes forteller at de ikke har gått inn på detaljene for hvordan det med kompetanse og kulturforståelse skal løses.

– Det får være opp til det nye kommunestyret.

Kommunen vil avklare med blant annet Sametinget og Helse Nord om hvilken rolle de skal ha i prosjektet.

Korte nyheter

  • Alisa sáhttá ráŋggáštuvvot dan dáidaga ovddas maid čájeha Norggas

    Alisa Gorshenina (29) lea ruoššalaš dáiddár. Su dáidda lea oaidnin láhkai Hamsunguovddážis Hábmeris. Gorshenina lea kritihkalaš ruošša stivremii ja maid Ukraina soahtedillái, ja dat lea dahkan ahte son lea massán vejolašvuođa dáidagis čájehit ruovtturiikkas. Son lea jo sáhkohallan iežas oaiviliid dihtii Ruoššas.

    Su dáidda lea oassin Hamsunguovddáža ođđa čájáhusas, «Den kontroversielle Hamsun».

    Ollu dáiddárat leat báhtaran Ruoššas eret, muhto Gorshenina ii leat jurddašan guođđit ruovtturiikkas.

    – Lea dehálaš ahte olbmot, dákkáratgo mun, bissut Ruoššas, dadjá dáiddár NRK:i Teams-jearahallama bokte.

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Loga sámegillii.

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding (ekstern lenke).

    – Det er så gledelig at så mange samiske filmproduksjoner er i gang nå, sier direktør i ISFI, Anne Lajla Utsi.

  • 3,7 miljovnna viđa filbmii

    Les på norsk.

    Internašunála Sámi Filbmainstituhtas (ISFI) lea juolludan 3,7 miljovnna norgga ruvnnu dán jagi vuosttaš juolludanvuorus. Guokte oanehis filmma, okta tv-ráidu ja guokte guhkes filmma ožžot dán vuoro buvttadandoarjaga.

    Dan čállá ISFI preassadieđáhusas (olgguldas liŋka).

    – Lea nu illudahtti ahte leat ná ollu ođđa sámi filbmabuvttadeamit jođus dál, dadjá ISFI direktevra Anne Lajla Utsi.

    Anne Lajla Utsi gleder seg stort over tildelingen på 10 millioner kroner til samisk film- og TV-produksjon fra Samfunnsløftet.
    Foto: Internasjonalt Samisk Filminstitutt