Hopp til innhold

Småbarnsmoren Ingrid gleder seg over forslag om nytt helsehus

Hun har opplevd at barnet, som bare snakker samisk, ikke forstår legen. Nå vil ny kommune satse på samisk helse.

Ingrid Kintel og Alexander Mikkelsen

Ingrid Kintel og ektemannen Alexander Mikkelsen.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Jeg blir veldig glad for at dette er noe som jobbes mot, sier trebarnsmoren Ingrid Kintel.

Hamarøy kommune slås sammen med halve Tysfjord 1. januar 2020. I planene for den nye kommunen foreslår de å samle helsetjenester på én plass. I et helsehus.

Det vil kunne gi tjenester som bygger på kunnskaper om lulesamisk språk og kultur, lyder det i en helse- og omsorgsplan for den nye kommunen.

For nykommunen vil bli med i forvaltningsområdet for samisk språk. Da blir samisk og norsk likestilte språk.

Loven sier at kommunen da må betjene innbyggerne på samisk når de henvender seg til det offentlige, også innenfor helse.

Setter pris på

For trebarnsmoren er det en selvfølge at barna skal bli møtt på et språk de forstår av helsepersonell.

– Dessverre har jeg opplevd at barnet mitt, som bare prater samisk, ikke forstår legen. Jeg har måttet forklare på et språk barnet forstår hva de hvitkledde menneskene skal gjøre. Men barnet ser like forskrekket ut, for ordene kommer ikke fra de hvitkledde selv.

– Det har hendt at jeg har gått fra både lege og tannpleier med en følelse av at jeg sviktet barnet mitt, forteller Ingrid Kintel.

Ingrid Kintel

LULESAME: Ingrid Kintel

Foto: Harrieth Aira / NRK

Fra helsestasjonen mottok hun et ark med norske ord for å teste barnets ordforråd.

– Da rev jeg arket i to.

Kintel er lulesame og bosatt på Drag i Tysfjord. Hun forteller at som småbarnsmor setter hun pris på å bli tatt imot på en ordentlig måte i møte med helsetjenesten.

– Utover språket, må det forventes at de ansatte kan, eller setter seg inn i kulturen. Helsepersonell må kunne forstå alle aspektene.

– Gjenstår mye arbeid

Et slikt helsehus skal gi mange fordeler. Blant annet bedre økonomi og muligheter for koordinering og arbeid på tvers. Helsetjenestene blir mindre sårbare og mer robuste, står det i planen for den nye kommunen.

Jan-Folke Sandnes

LEDER I FELLENEMDA: Jan-Folke Sandnes

Foto: Sander Andersen / NRK

Leder i Fellesnemda og ordfører i Hamarøy kommune, Jan-Folke Sandnes, forteller at en av de grunnleggende tingene er å utvikle lulesamiske tjenester.

– Det er jo nær sagt et overordnet ansvar den nye kommunen får. Helsehuset er en bit av det. Det gjenstår mye arbeid for å se hvordan man kan realisere et fremtidig helsehus.

– Må ha forståelse

Sandnes understreker at det er viktig å møte samiske pasienter ikke bare med språk, men også med en forståelse av pasientens kultur og verdier.

– De ansatte må ha en forståelse for det. Vi må ha en plan for hvordan vi skal kunne få formidlet denne kompetansen.

Sandnes forteller at de ikke har gått inn på detaljene for hvordan det med kompetanse og kulturforståelse skal løses.

– Det får være opp til det nye kommunestyret.

Kommunen vil avklare med blant annet Sametinget og Helse Nord om hvilken rolle de skal ha i prosjektet.

Korte nyheter

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

    Lars Erik Øvrebø kaster teina uti sjøen
    Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK