Hopp til innhold

Spiste menneskehjerter for evig liv

En kannibal, en hel del ofre, og jakten på evig liv er noe av det Stian «Staysman» Torbjørnsen og Ole Rune Hætta utforsker i «Forbannelsen».

En mann som er vill i blikket, og holder et rått hjerte.

EVIG LIV: Guldbrand Gløtt spiste menneskehjerter for å oppnå evig liv. Her er Ole Rune Hætta i hulen til Guldbrand for å lete etter spor.

Foto: Lemet Ailo Holmestrand / NRK

Fortellinga om Guldbrand Gløtt på Andørja i Troms og Finnmark har gått fra generasjon til generasjon.

Han skal ha spist menneskehjerter for å oppnå evig liv og bli djevelen selv.

Plakat til dokumentarserien "Forbannelsen". I bildet ser man Ole Rune Hætta smiler mot kamera foran en skog. Stian Thorbjørnsen står foran Ole Rune og ser skeptisk ut til høyre siden.

"FORBANNELSEN" Ole Rune og Stian oppsøker plasser som har en forbannelse over seg.

Foto: DRAGAN CUBRILO / VIDAR TEVASVOLD AUNE / NRK

I den nye TV-serien «Forbannelsen» skal Stian «Staysman» Thorbjørnsen og Ole Rune Hætta finne ut mer om Guldbrand Gløtt.

Er det hold i historien? Har Guldbrand i hele tatt eksistert? Og finnes det spor etter Guldbrand i dag?

Stian hadde sine egne utfordringer på turen.

Jeg fryktet mest å møte på Guldbrand Gløtt, selv om han levde på 1600 tallet. Men han skulle jo få evig liv da, forteller Stian.

Men det var ikke bare gjenferd Stian var redd.

Etter hvert fryktet jeg Ole Rune også. Han fortalte meg hvordan man slakter et mennekske. Det virka det som om han hadde gjort det før.

Stian Thorbjørnsen

UNDERVISNING: Ole Rune Hætta forklarer en forskrekket Stian hvordan man slakter et menneske.

Bor på samme plass som Guldbrand Gløtt

Arild Kristiansen kjenner historien om Guldbrand Gløtt godt. Og det er kanskje ikke så rart.

Han har vokst opp på samme gård som Guldbrand Gløtt bodde.

En mann sitter i en stol og smiler

LEVENDE SAGN: De fleste kjenner til sagnet om Guldbrand Gløtt i Gratangen, forteller Arild Kristiansen.

Foto: Lasse Østmo / NRK

– Bestefar brukte å fortelle meg om Guldbrand Gløtt. Jeg ble skremt, men syntes også det var spennende.

Ifølge sagnet brukte Guldbrand Gløtt å sitte i en hule i fjellveggen. Fra hulen hadde han god oversikt over sjøen og folk som rodde forbi. Derfra kunne han lett ro ut for å plyndre og drepe båtfolk.

Les også Mener hun kan lukte når døden nærmer seg

Ellen Marit P. Sara

Ekte person eller eventyr?

Ole Rune og Stian setter i gang undersøkelser. Det fantes 7 Guldbrand i Ibestad kommune på 1600 tallet.

Guldbrand Iversen var den eneste som fikk dødsdom. Det gjorde også Guldbrand Gløtt.

Det har altså eksistert en Guldbrand som fikk dødsstraff, på riktig sted til riktig tid.

Man i halvmørkt rom, ser bekymret ut.

FORBLØFFET: At Guldbrand Gløtt har levd overrasket Stian Thorbjørnsen

Foto: Lasse Østmo / NRK

– Jeg trodde dette var en røverhistorie fra A til Å. Dette var rett og slett overraskende. Historien har rot i virkeligheten, det var gøy, sier Stian.

Det sies at Guldbrand var veldig glad i sin mor. Moren døde i barsel og Guldbrand fikk etter hvert en slem stemor. Et sinne bygget seg opp i Guldbrand.

En dag da faren var syk, benyttet Guldbrand anledningen til å drepe stemoren. Han dro aldri hjem igjen etter drapet på henne.

Det utviklet seg ondskap i Guldbrand, og han fortsatte å drepe.

Les også Forbannelser og ganding på 1-2-3

Gammel dame med lassoring på en gravplass

Advarer mot å gå i hulene

Kan det finnes spor av Guldbrand i hulen? Der han gjemte sine stjålne verdisaker, og der han skal ha spist menneskehjerter.

Dere må ikke finne på å dra dit! Enkelte ting skal man holde seg unna. Det kan gå dere dårlig, kort og godt.

Arild / Arild Kristiansen

Bestefar og andre eldre advarte Arild da han var liten. Han måtte aldri dra til grottene, for der var det djevelskap.

Arild hørte på advarslene, og han har til dags dato aldri vært inni hulen.

Tre menn står å ser utover en fjord

VISER HULEN: Arild viser Ole Rune og Stian hulene til Guldbrand Gløtt på trygg avstand.

Foto: Lasse Østmo / NRK

Ifølge sagnet ville Guldbrand spise 8 menneskehjerter for å få evig liv og bli djevelen selv.

Hans kone kom overraskende på han da han hadde drept 8 personer. Men det 8. liket ble tatt av bølgene.

Derfor rakk han bare å spise 7 menneskehjerter, og han manglet bare ett hjerte for å få evig liv.

Sier "svarteboka" noe om evig liv?

Hvorfor tror Guldbrand han kan få evig liv ved å spise menneskehjerter? Vi må se etter svar i svarteboka.

En liten gammel bok med gammel håndskrift

SVARTEBOKA: Det er jomfru Maria, Jesus, og Gud som påkalles som kilder til den magiske kraften, snarere enn djevelen.

Foto: Lasse Østmo / NRK

Det er få svartebøker igjen, men i Oslo Katedralskole finnes det en.

En overraskende liten bok.

Dette er en liten privat bok som kunne passe i lommen og som kunne være med over alt, forteller samlingsforvalter Ernst Bjerke.

To menn står i et bibliotek fylt med gamle bøker.

PAKT MED DJEVELEN: Det var først etter 1617 at det ble ulovlig å drive med trolldom. Det ble regnet som om du hadde en pakt med djevelen, forteller samlingsforvalter på Oslo Katedralskole Ernst Bjerke.

Foto: Lasse Østmo / NRK

Men vi finner ikke det vi leter etter.

– Det står ikke noe om å få evig liv, forteller Bjerke.

Svartebøkene inneholder for det meste motmagi for hvordan de skulle beskytte seg mot onde makter.

Så kommer vendepunktet i sagnet om Guldbrand. Hans kone hadde fått nok. Etter å ha vært vitne til 8 drap og spising av 7 menneskehjerter, lagde hun en plan.

Hun stelte i stand en god middag til sin mann, og skjenkte han full. Guldbrand sovnet, og konen hentet lensmannen. Da han våknet var livet som fri mann over, og han ble dømt til døden.

En pinefull død

Guldbrand Gløtt fikk dødsdommen "steile og hjul".

Gammel tegning av kroppsdeler fordelt på flere vognhjul som står på påler.

TORTURERT: Steile og hjul var en straff som ble gitt for de groveste forbrytelsene.

Det sies at brystet hans ble åpnet opp etter hans død. Da så de at 7/8 deler av hjertet hans var hårete. Han manglet bare ett menneskehjerte for å bli djevelen og få evig liv.

Et sagn har ofte flere varianter. En annen historie om Guldbrand er at han klarte å få evig liv og passer på hulen sin til dags dato. Noen mener at han går blant oss den dag i dag som en helt vanlig mann med gamle klær.

Trosser advarsler og utforsker hule

Til slutt drar Stian og Ole Rune til hulen som skal ha vært Guldbrand sin.

En hule som skal ha inneholdt døde kropper, stålet rikdom og en drøm. Drømmen om evig liv.

Mange har sikkert lekt med tanken om evig liv, men for de fleste stopper det der. Guldbrands drøm drev han til drap og kannibalisme, skal vi tro sagnet.

To menn foran en fjellvegg, med utsikt utover havet.

GLØTTHULEN: Ole Rune og Stian konkluderer med at en person kunne ha bodd inni hulen.

Foto: Lasse Østmo / NRK

Jeg fryktet at hulen skulle rase sammen. I tillegg hadde jeg historien om Guldbrand Gløtt hengende over meg, forteller Stian.

Men konkrete spor etter Guldbrand fant de ikke.

Og hva med djevelskapen som skulle være i hulen?

Vi får håpe at jeg ikke har blitt en smittebærer av en forbannelse, at jeg ikke setter i gang den typen pandemi i landet.

Stian Thorbjørnsen
På Andørja finnes grusomme beretninger om kannibalisme og fæle henrettelsesmetoder. Hvor mange hjerter må Stian og Ole Rune spise for å få evig liv?

På Andørja finnes grusomme beretninger om kannibalisme og fæle henrettelsesmetoder. Hvor mange hjerter må Stian og Ole Rune spise for å få evig liv?

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohcit oahpaheaddjiohppui - eambbosat háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohčamušain.

    Dan čájehit «Samordna opptak» logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektediehta ja medisiidna leat ain dat bivnnumus oahput.

    Ohcit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohciidlohku oahpaheaddjiohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.