Hopp til innhold

Hvordan kaste en forbannelse?

På flere plasser i Norge sies det at det hviler en forbannelse. Men hva vet vi egentlig om forbannelser?

Loga davvisámegillii dás.

Gammel dame med lassoring på en gravplass

FORBANNELSER: Selv om den gamle samiske religionen offisielt er borte, er det mange som fortsatt har troen på det åndelige fra den tiden.

Foto: Tor Egil Rasmussen / Jan Tore Trysnes / NRK

Har du noen gang lurt på om man kan reversere en forbannelse? Og finnes det egentlig en oppskrift på å kaste forbannelser?

Inga Margrethe Vars skal gi oss en innføring i ganning og forbannelser, sett fra et samisk perspektiv.

En dame ser i kamera. I bakgrunnen ser vi samiske museumsgjenstander.

VOKST OPP I REINDRIFTSFAMILIE: Inga Margrethe Vars har hele livet fått høre om folketro, forbannelser og ganding.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Men hvorfor skal vi tro på Inga Margrethe?

Inga Margrethe kjenner godt til den samiske mytologien gjennom sin egen samiske kulturarv, og gjennom jobben på RidduDuottarMuseat.

På det samiske museumet kommer hun i kontakt med samisk forskning, og den akademiske siden av samisk historie og kultur.

Vi har ikke vitenskapelig dokumentert ganding og forbannelser. Det handler veldig mye om tro, forteller Inga Margrethe.

Da setter vi i gang, Inga Margrethe forteller oss alt om forbannelser og ganding.

Hva er en forbannelse?

Mange avisutklipp av folk som er savnet

BE OM LOV: Når du skal inn i et område som har en forbannelse over seg, skal du alltid be om lov. Da kan det hende du får være i fred der.

Foto: Jan Tore Trysnes / Tor Egil Rasmussen / NRK

Inga Margrethe forteller at en forbannelse er når noen «kaster ondt» på andre personer, slekter eller steder.

Det kan være at et fotballag alltid skal tape, eller at noen aldri skal finne seg kjæreste. I verste fall kan den som «kaster ondt», ønske den andre personen død.

En forbannelse kan også oppstå på et sted der grusomme hendelser har skjedd. Det kan for eksempel ha skjedd drap, vold eller overgrep.

En forbannelse er en underkategori av ganding.

To menn står i en skog, det snør.

UTFORDRER SEG SELV: Selv om Stian Thorbjørnsen er redd for det uforklarlige, oppsøker han sammen med Ole Rune Hætta steder som har en forbannelse over seg.

Foto: Dragan Cubrilo / Vidar Tevasvold Aune / NRK

Stian Thorbjørnsen (Staysman) og Ole Rune Hætta har oppsøkt flere steder som det ryktes er forbannet i den nye NRK-serien «Forbannelsen».

Folk har advart dem mot å oppsøke sånne plasser, da de mener forbannelser ikke er til å spøke med.

– For alt vi vet kan det henge en forbannelse over oss nå, skøyer Ole Rune.

Hva er ganding?

Personer som kan gande kan få hendelser til å gå i oppfyllelse uten å fysisk gjøre noe, ifølge Inga Margrethe.

De kan utføre gode ting, eller de kan kaste ondt på folk.

Mørk skog med samisk helleristning i lufta

TIER OM GANDING: Ganding er noe de fleste ikke vil snakke om. De tenker det kan være farlig, og siden det er fra hedensk tro er det uglesett fra folk flest.

Foto: Jan Tore Trysnes / Tor Egil Rasmussen / NRK

Når de kaster ondt på folk, kan det også kalles en forbannelse.

Ifølge Wikipedia er ganding er en avledning av et gammelt nordisk ord som ble brukt om trolldomskunster og tryllemidler knyttet til samer.

Hvordan kaster man en forbannelse?

Gammelt jernkors med lavvo i bakgrunnen

EKSTRA FORSIKRING: Å gande er en del av den tradisjonelle leveviset som naturfolk har hatt som en ekstra forsikring i dagliglivet.

Foto: Jan Tore Trysnes / Tor Egil Rasmussen / NRK

Inga Margrethe forteller at det er tre punkter som må med når noen skal gande, eller kaste en forbandelse.

  1. Den skal ha en mottaker: For eksempel: På denne gårdsplassen...
  2. Den skal ha et utfall: For eksempel: På denne gårdsplassen skal det aldri fødes et guttebarn som fører gårdsdriften videre...
  3. Det må være en grunn. For eksempel: På denne gårdsplassen skal det aldri fødes et guttebarn som fører gårdsdriften videre, fordi Tore har stjålet min kone.

Ole Rune mener historier om ganding har en oppdragende funksjon.

En person kan se svak og sykelig ut, men det kan hende han har krefter. Slik lærer vi oss å behandle alle med respekt, sier Ole Rune.

Kan de bruke evnene til egen vinning?

Nei, de kan ikke sørge for at de vinner i lotto, mener Inga Margrethe. Men de kan velsigne seg selv ved å be til de høyere makter.

Gamle mynter og en ring fra middelalderen

VARSLER: Selv om de ikke kan bruke evner til egen vinning, er det noen som får varsler, både positive og negative.

Foto: mosprofs / Getty Images/iStockphoto

Dette kan de gjøre for eksempel før de skal på tur alene, eller for god fiskelykke.

– Det er ikke det samme som å gande, men det er i samme farvann, sier Inga Margrethe.

Hvordan vet du om du er gandet?

Du kan selvfølgelig ikke ha håndfaste bevis på om du er gandet. Men Inga Margrethe forteller hva du bør tenke på om du har mistanker.

– Det du kan legge vekt på er om du har blitt utsatt for en kjede av hendelser som ikke kan forklares, forklarer Inga Margrethe.

Gammelt bilde av en død person som ligger i en kiste mens mange folk står å ser på.

FORUTSE DØDEN: Noen av de med evner kan forutse døden og andre hendelser.

Foto: Privat

En kjede av hendelser kan være eksemplet fra gårdsplassen.

Hvis det på 4. generasjon ikke er født guttebarn da begynner man å tenke litt, sier Inga Margrethe.

Ole Rune er mer skeptisk til uforklarlige ting.

I utgangspunktet tror jeg ikke, men jeg har hørt historier, så det er umulig å utelukke.

Kan man reversere en forbannelse?

Fotballdommer Mikkel Nils Sara fikk nok av hets fra sidelinja, og gannet hele Hammerfest FK. Sesongen endte med nedrykk.

Fotballdommer Mikkel Nils Sara fikk nok av hets fra sidelinja, og gannet hele Hammerfest FK. Sesongen endte med nedrykk.

Har du en forbannelse hengende over deg? Da kan du faktisk gjøre noe med det.

Du må gå til den personen som satte ondt på deg og innrømme at det var din feil. Så kan du spørre om den personen vil oppheve forbannelsen, forteller Inga Margrethe.

Hva hvis du ikke vet hvem som har kastet forbannelsen?

Da kan du gå til noen andre som har evner. Den personen kan ta bort forbannelsen, eller kan fortelle hvem som har forbannet deg, sier Inga Margrethe.

Kan hvem som helst lære seg å gande?

Ikke alle kan lære seg å gande, men alle kan få kjennskap til det. Det er bare noen personer som har slike evner, mener Inga Margrethe.

Mann i dress

KJÆRLIGHETSLIV: Man kan gande kjærlighetslivet til noen, både positivt eller negativt.

Foto: Rasmussen / Trysnes / NRK

Hvis du har lyst å se om du har slike evner kan du få noen til å lære deg det. Noen vil få det til, andre ikke.

Det er en fordel at du er åpen om det alternative i vår verden, og at du er villig til å tro på det åndelige, i dette tilfelle det samiske, forteller Inga Margrethe.

Man skal også ha en dyp ærefrykt og respekt for åndeverden.

– En annen viktig ting er at man skal ikke gjøre narr av det, og ikke bruke det i hverdagen, sier Inga Margrethe.

Hvordan blir de med evner sett på?

Eldre dame

BARNA LÆRER: I det samiske samfunnet lærer ofte barna at de skal være redde for de som kan gande.

Foto: Jan Tore Trysnes / Tor Egil Rasmussen / NRK

Mange ønsker seg kanskje evner til å gande, men er de villige til å betale prisen?

– Man tenker at man ikke skal fornærme personer som kan gande. Det fører til at de fleste holder avstand, forteller Inga Margrethe.

Hun forklarer at de ikke nødvendigvis blir behandlet pent og blir sett på som litt rare. Barn og barnebarn av en person med evner kan også få den samme behandlingen.

Les også Folk har fryktet Inger Márjá i 50 år - tror hun kan drepe ufødte barn

Inger Marie Sokki Hætta

Kan en forbannelse gå i arv?

– En forbannelse kan gå i arv fra for eksempel far til sønn. Og steder som har en forbannelse over seg, kan vare i flere generasjoner, forteller Inga Margrethe.

En gammel gravplass med gravstøtter formet som kors

GJENFERD: På plasser det har skjedd grusomme hendelser kan det legges igjen åndelige avtrykk.

Foto: Lasse Østmo / NRK

I første episode av «Forbannelsen» oppsøker Ole Rune og Stian et sted der det er bygd hotell på et sted med en forbannelse.

Det sies at det ikke skal gå an å leve av den eiendommen. Det er mange som har prøvd å drifte dette stedet, men ingen har klart det.

Det ryktes også at det spøker på den plassen.

Vi prøvde å overnatte der, og det var utrivelig, forteller Ole Rune.

Hvor kommer ganding fra?

Et øye med gjenskinn av en runebomme

FLERE ENN SAMER: Ganding er forbundet med det samiske, men det er ikke bare samer som kan gande.

Foto: Jan Tore Trysnes / Tor Egil Rasmussen / NRK

Opprinnelig kommer ganding fra naturreligioner, forteller Inga Margrethe. Naturreligioner er religioner der lederskapet består av sjamaner.

Både samisk og norrøn religion var naturreligioner. Så kom kristningen av Norge, og de gamle religionene ble borte.

I det samiske samfunnet gikk utviklingen litt saktere, og derfor har samene beholdt troen på ganding og det åndelige mer enn resten, forklarer Inga Margrethe.

Se TV-serien Forbannelsen

Tør Stian og Ole Rune å overnatte på området i Neiden med gravplasser og et forlatt hotell - der noen påstår å ha opplevd uforklarlige hendelser?

Tør Stian og Ole Rune å overnatte på området i Neiden med gravplasser og et forlatt hotell - der noen påstår å ha opplevd uforklarlige hendelser?

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK