Hopp til innhold

Gjeve priser til «Sameblod» på filmfestival i USA

Prisdrysset til disse to og deres filmkolleger ser ikke ut til å ta slutt. I helgen vanket det atter en gang filmfestivalpriser i utlandet. – Gratulerer til det elskede teamet, uttrykker en svært glad regissør.

Japan Tokyo Film Festival Lene Cecilia Sparrok, Amanda Kernell

HANKER UTMERKELSER: Sameblods hovedrolleinnehaver Lene Cecilia Sparrok (t.v.) og filmregissør Amanda Kernell. Her fotografert ved en tidligere anledning, på Tokyo internasjonale filmfestival i november 2016.

Foto: Shizuo Kambayashi / NTB Tema

Igjen har spillefilmen «Sameblod» av Amanda Kernell høstet utmerkelser av rang i utlandet.

I helgen ble filmen beæret med prisen «Grand Jury Prize» på Seattle International Film Festival i USA.

Skuespiller Lene Cecilia Sparrok (19) fikk på sin side prisen for beste kvinnelige skuespiller; «Golden space needle award – Best actress».

Dette melder nettstedet Variety.com (ekstern lenke).

– Vakker og nyansert portrettering

Filmfestivalens prisjury begrunner «Grand Jury Prize»-utmerkelsen blant annet med at «Sameblod» på en «nyansert måte portretterer en kamp om å finne ut hvem man er».

Juryen berømmer filmen også fordi den inkluderer det juryen omtaler som en sjelden skandinavisk kultur.

Regissør i fyr og flamme

Regissør Amanda Kernell uttrykker stor glede av helgens prisutmerkelser.

– Gratulerer til det elskede teamet og verdens beste Lene, skriver en henrykt regissør på Facebook:

Prisskapet fylles opp

Teamet og skuespillerne bak «Sameblod» begynner å bli vant til å høste priser både på hjemmebane og rundt omkring i verden.

Blant annet i februar i år vant filmen Den nordiske filmprisen, som blant annet utgjorde én million svenske kroner.

I desember i fjor stakk «Sameblod» av med hele tre ulike priser under «Cinema Scandinavia Awards».

Måneden før vanket det priser i Japan, under filmfestivalen i Tokyo – og i Hellas på Thessaloniki International Film Festival.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.