Hopp til innhold

Amanda og Anne Lajla skal være med å velge Oscar-vinnere

Filmskaper Amanda Kernell og direktøren ved Internasjonal Sámi Filbmainstituhtta, Anne Lajla Utsi, blir medlemmer av Oscar-akademiet.

Amanda Kernell og Anne Lajla Utsi

AKADEMI-MEDLEMMER: Amanda Kernell og Anne Lajla Utsi blir med i et selebert selskap.

Foto: Montasje / NRK

Dette gjør at de kan stemme på hvem som skal få Oscar-prisen.

– Dette er en stor anerkjennelse for samiske filmskapere, sier en smilende Anne Lajla Utsi.

Kernell fra Umeå i Sverige og Utsi fra Kautokeino er ikke eneste samiske medlemmer i akademiet. Blackfoot-samiske Elle-Máijá Tailfeathers ble medlem i 2020.

Les også Samisk filmskaper vant pris under Nord-Amerikas største filmfestival

Samisk-kanadiske filmskaperen Elle Máija Tailfeathers

– Blir mye filmtitting

Oscar-prisen deles ut i 24 ulike kategorier, deriblant beste film, regi, hovedroller, biroller, manuskript, foto, klipping, musikk, scenografi og kostymer.

Prisene deles hovedsakelig ut til amerikanske filmer, med en særskilt pris for beste fremmedspråklige film.

Utsi vet ikke ennå i hvilken kategori hun tilhører, men hun regner med at det blir noen timer foran TV-skjermen fra høsten av.

– Jeg ser allerede mye på film i forbindelse med jobben min, men nå blir det enda mer. Tro om jeg får tid til noe annet?

Anne Lajla Utsi følger med dubbinga i Sámi Filbmaguovddaš studio.

Følger med på dubbing. Anne Lajla Utsi, sammen med Lisa-Marie Kristensen (t.h) og Hanna Nutti (til venstre) i Sámi Filbmainstituhtta studio.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Flere samer i akademiet?

Siden det nå blir tre samer i akademiet, kan dette bare være starten på en stor invasjon av samer i akademiet?

– Alle medlemmer kan foreslå et nytt medlem, så umulig er det ikke, sier en glad Utsi.

Samisk film har heller ikke vært Oscar-nominert mer enn én gang, i 1987 var Nils Gaups «Ofelaš – Veiviseren» nominert.

Mikkel Gaup i filmen som ble nominert til Oscar

Den ikoniske samiske spillefilmen «Ofelaš – Veiviseren» av Nils Gaup er eneste samiske film som er blitt Oscar-nominert. I filmen hadde Mikkel Gaup hovedrollen.

Foto: NTB scanpix

Stor suksess med debutfilm

Amanda Kernell gjorde stor suksess med spillefilmdebuten, «Sameblod», som kom ut i 2016.

Filmen hadde premiere på Den 73. filmfestivalen i Venezia, der vant filmen Europa Cinemas Label for Beste europeiske film. Den vant også kritikerprisen Fedeora for Beste debutregissør.

Les også To nye priser til Amanda Kernell og «Sameblod»

Amanda Kernell og Lene Cecilia Sparrok

Kernell synes det er stort å få være med i akademiet.

– En stor ære og litt uventet. Litt rart å tenke at jeg startet en gang i tiden med å lage kortfilm i Umeå, da føltes Hollywood veldig langt borte.

Andre nordmenn som i år er invitert inn av akademiet er Renate Reinsve og Yngvill Kolset Haga fra Verdens verste menneske, samt filmfotografen Sturla Brandth Grøvlen.

Amanda Kernell

Amanda Kernell startet karrieren med kortfilm, siden har karrieren bare pekt oppover.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.