To nye priser til Amanda Kernell og «Sameblod»

Tokyo internasjonale filmfestival kalles på engelsk for Tokyo International Film Festival (TIFF) og er en internasjonal filmfestival, som årlig arrangeres i den japanske hovedstaden Tokyo.

Festivalen ble etablert i 1985. Sammen med Shanghai internasjonale filmfestival er den en av Asias største filmfestivaler.

Tokyo internasjonale filmfestival ble i 1985 til 1991 holdt to ganger i året, og én gang hvert år siden.

Prissummen for juryens spesialpris er på 20.000 dollar, det vil si rundt 170.000 NOK.

– Det er helt fantastisk og surrealistisk å få en slik pris for sin første spillefilm og å se at filmen kan reise og forstås oöver hele verden på denne måten. Men akkurat nå er jeg framfor alt utrolig, utrolig stolt over at Lene, som aldri tidligere har spilt i noen film, vinner «Best Actress» på en så stor festival, sier en storfornøyd Amanda Kernell til NRK i et intervju over Facebook.

Kernells første spillefilm

Filmen er Amanda Kernell (30) sin spillefilmdebut og er samtidig den første sørsamiske spillefilmen noen gang.

«Sameblod» er et drama fra 1930-tallet – om undertrykkelsen av samer sett fra en samejentes perspektiv.

Lene Cecilia Sparrok spiller ungjenta Elle Marja, som bryter med sin opphav. Handlingen dreier seg om Elle Marja, som går på samisk internatskole på 1930-tallet og skal overta reindriften i familien.

Når skolen utsetter elevene for rasebiologiske undersøkelser, faller alt sammen og hun bryter med sin samiske identitet, og hun flykter til storbyen. Men det viser seg å være vanskeligere enn å hun tror å bli svensk.

I høst vant Amanda Kernell prisen kritikerprisen «Fedeora» for beste unge regissør for filmen «Sameblod» under Filmfestivalen i Venezia i Italia. Filmen vant også «Europa Cinemas Label» for beste europeiske film.

– Koloniseringen fortsetter

Kernell sier at filmen forteller en del av Sveriges kolonihistorie.

– Når det gjelder kolonihistorien så tenker jag at det er viktig at vi kan få fortelle vår egen historie. Vi må vise verden fra det perspektivet og kjenne igjen oss selv og historiene i våre egne familer, tenker jeg. Kanskje kan det gjøre at man kjenner seg mindre ensom - og sett. Det kan man gjøre film når det er som best, synes jeg. Og for meg så har denne historien alltid eksistert der i min familie og rundt meg. De som forlatt alt og brutt med alt, forklarer Kernell til NRK.

Hun sier at svensker flest ikke kjenner denne kolonihistorien.

– Ukunnskapen om Sveriges kolonihistorie er fortsatt enorm. Koloniseringen pågår ennå den dag i dag, men på en annen måte. Først og fremst kommer det til uttrykk på at ulike økonomiske intresser tar land i de samiske områdene i nord, uttalte Kernell nylig til den svenske avisen Dagens Nyheter.

Kernell sier at samene i Sverige fortsatt sliter med å bli anerkjent på lik linje med andre svensker.

– Sverige har fortsatt ikke underskrevet noen internasjonale konvensjoner som juridisk anerkjenner samers rettigheter som urfolk. Den svenske politikken bygger således på samme prinsipper som tidligere, der samer ikke ble gitt like rettigheter som svensker, påpeker Kernell.