Hopp til innhold

Gaupe og jerv inn i regjeringens kraftutbyggingsplaner

Flere jerv og gauper kan måtte bøte med livet for at det skal kunne bygges nett og kraftverk i reinbeiteområdene i nord.

Video Rovdyrerstatning

REDUSERE BESTANDEN: – Rovvilt i reinbeiteområdene forsterker utfordringen ved arealinngrep. Pakken inneholder derfor flere tiltak for å redusere rovvilttapet i næringa, opplyser regjeringen.

Foto: Nyhetsspiller

Loga sámegillii.

I dag legger regjeringen fram tiltak som kan dempe konfliktene mellom reindrift og utbygging av kraft i Midt- og Nord-Norge.

Det å redusere bestandsmålet for gaupe og jerv er en av de tingene som vi ser på i de tiltakene som er lagt frem som knytter seg til å dempe konflikten knyttet til rovdyrtap, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til NRK.

Sammen med to andre ministre legger Bjelland Eriksen fram en såkalt tiltakspakke for reindrift og energi.

Dette skjer to dager etter at det ble enighet i meklingen mellom Sør-Fosen og Fosen Vind.

Landbruks- og matminister Geir Pollestad (f.v.), olje- og energiminister Terje Aasland og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

TILTAK: Landbruks- og matminister Geir Pollestad (f.v.), olje- og energiminister Terje Aasland og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har laget en plan som kan dempe konflikten mellom reindrifta og kraftutbyggere.

Foto: Petter Larsson / NRK

Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) sier regjeringen har lært mye av Fosen-saken.

– Og jeg tror vi skal lære mye av den. Men det aller viktigste er at vi må ha god fakta i bunn, vi må få ta beslutningene tidlig, og de ulike interessene må oppleves etter at de er jevnbyrdige, sier han.

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer med forundring over tiltakspakken.

– Regjeringen har utformet den uten noen form for kontakt med Sametinget, skriver hun i en e-post til NRK.

Silje Karine Muotka

FORUNDRET: Sametingspresident Silje Karine Muotka.

Foto: JUNE BJORNBACK / JUNE BJORNBACK

Rovdyr inn i energitiltakene

Målet med tiltakspakken er å legge til rette for at reindriftsnæringen blir bedre ivaretatt ved planlegging, utbygging av nett og fornybar energi.

Og en del av regjeringens tiltak for å kunne bygge ut energi i nord, er å redusere rovdyr.

Nå skal Miljødirektoratet «utrede reduksjon av bestandsmålene for gaupe og jerv med mål om å redusere belastningen for reindriften».

Gjennom den grundige og brede prosessen som nå har vært, så har vi jo sett hvilke betydelige utfordringer der er knyttet til rovvilttap i reinbeitedistriktene. Det har vi vært opptatt av å ta på alvor, forklarer klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Han understreker at rovdyrforvaltningen fortsatt skal være slik at Norge har bærekraftige bestander av rovdyr.

Les også Fortsatt ikke full enighet i Fosen-saken: Her ønsker de å rive over 40 vindturbiner

Roan Vindpark.

Vil dempe konfliktnivået

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier tanken bak regjeringens plan er et ønske om å dempe konfliktnivået mellom reindriften og energitiltak.

Han sier behovet for mer kraft er stort, men at de samtidig skal ivareta reindriftas mulighet til å leve videre i nye generasjoner.

Jeg tror de tiltakene vi foreslår nå, vil avhjelpe situasjonen og samtidig sørge for at også reindriften får en større innflytelse over utviklingen, sier Aasland.

Men samtidig sier han at regjeringen må ta hensyn til at samfunnet utvikles.

Vi må ha tilgang på mer fornybar energi for å legge til rette for å bruke de fantastiske mulighetene som er i nord, sier han.

Les også Sier nei til stort vindkraftverk: Kan velte Norges klimamål

Davvi vindkraftverk er planlagt i Finnmark.

Sametingspresident Silje Karine Muotka mener gjennomføringen av tiltakene er konsultasjonspliktige.

– Men også beslutningen om hvilke tiltak som er nødvendig for å styrke reindrifta må det konsulteres om, skriver hun.

Dette er regjeringens tiltakspakke:

Planarbeid

  • Ved utarbeidelse av nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging, vil regjeringen tydeliggjøre at samisk reindrift skal ivaretas på en god måte samtidig med hensynet til øvrig utvikling av samfunnet.
  • Retningslinjene skal legges til grunn for regional og kommunal planlegging og statlige myndigheters vedtak innenfor det samiske reinbeiteområdet.

Oppdaterte kart

  • Regjeringen vil bedre oversikten over reindriftens arealbruk gjennom oppdaterte arealbrukskart og distriktsplaner for reindriften.
  • Regjeringen ønsker å styrke forskningen på hvilke virkninger bygging og drift av energianlegg har for reindrift.

Oppdatere kunnskapsgrunnlaget

  • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gis i oppdrag å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om reindrift og energi, på samme måte som det ble gjort i oppfølgingen av nasjonal ramme for vindkraft på land.

Redusere rovvilttap

  • Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet får i oppdrag å sammenstille kunnskap og gjennomføre utredninger i særlig utsatte områder for å finne og sette i verk tiltak for å redusere rovvilttap i samarbeid med reindriftsnæringen.

Reduksjon av bestandsmålene

  • Miljødirektoratet får i oppdrag å utrede reduksjon av bestandsmålene for gaupe og jerv med mål om å redusere belastningen for reindriften i de tre nordligste forvaltningsregionene for rovvilt.
  • Ved eventuell endring i bestandsmålene skal Miljødirektoratet og øvrige rovviltmyndigheter raskt innrette forvaltningen slik at bestandene forvaltes i tråd med nye bestandsmål.

Tiltak som starter i 2024

  • Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet får i oppdrag å raskt, innen kalvingsperioden starter i 2024, vurdere og foreslå tiltak som reduserer rovvilttrykket i reinbeiteområdene hvor energitiltak er aktuelle.
  • Det skal blant annet vurderes muligheter for raskere behandling av søknader om skadefellingstillatelser.

Styrket medvirkning

  • Olje- og energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet starter arbeidet med å utarbeide en veileder for behandling av vindkraftverk etter energiloven og plan- og bygningsloven.
  • Veilederen skal tydeliggjøre hvordan medvirkning skal gjennomføres i konsesjonsprosesser og hvordan samordning av konsultasjoner i saker etter plan- og bygningsloven og energiloven kan skje.

Reindriftskompetanse i planleggingen

  • Regjeringen vil vurdere ulike tiltak for å for å heve kommunenes planleggingskapasitet og reindriftskompetanse i det samiske reinbeiteområdet.
  • Regjeringen vil se på hvordan man kan styrke reinbeitedistriktenes mulighet til å følge opp arealsaker

Fagmiljøer

  • Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å bygge opp et fagmiljø for reindrift og arealforvaltning. Dette skal legge til rette for å heve kunnskapen både hos statsforvalter og kommunen.
  • Regjeringen vil etablere nasjonalt kontaktforum med reindriften hvor aktuelt departement og berørte direktorater deltar.

Arealer tilbake til reindriften

  • Regjeringen vil se på om det kan være statlige områder som tidligere har vært reinbeiteareal, og som ikke lenger er i bruk til det formålet det er avsatt til, som kan tilbakeføres til reinbeite.

Bedre konsekvensutredninger

  • Kommunal- og distriktsdepartementet og Klima- og miljødepartementet har satt i gang en gjennomgang av regelverket for konsekvensutredninger. I dette arbeidet vil departementene se nærmere på hvordan regelverket kan legge bedre til rette for vurderinger av reindrift.

Tradisjonell kunnskap

  • Det skal fastsettes en ny metodikk for vurderinger av reindrift i konsekvensutredninger, og særlig vurdere hvordan tradisjonell kunnskap skal innhentes.
  • Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) har satt i gang et prosjekt som skal resultere i et forslag til ny metodikk for reindrift i konsekvensutredninger.

0,2 øre/kWh

  • Regjeringen varslet i høst at den tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken.
  • Den videre oppfølgingen av ordningen skal ta utgangspunkt i at reindriften som berøres direkte av konkrete vindkraftprosjekter, skal sikres en del av verdiskapingen som prosjektene genererer.
fosen-aktivister bæres ut av stortinget

AKSJONER: I år har det vært flere aksjoner mot regjeringens behandling av Fosen-saken. Bildet er fra aksjonen på Stortinget i høst.

Foto: Alf Simensen / Alf Simensen

– Bygge nye energitiltak

Olje- og energiministeren sier regjeringen vil sørge for at reindriften er trygg på at det er nok areal til sin virksomhet.

Parallelt med hensynet til reindriftas arealbehov ønsker Aasland å gjøre dette:

– Samtidig som vi legger til rette for at vi kan bygge både gang- og sykkelveier, bygge nye energitiltak, sånn at vi kan legge til rette for at de fantastiske mulighetene som er i nord faktisk kan realiseres. Skape trygghet for arbeid. Snu den negative utviklingen som er med en sterk befolkningsnedgang til en befolkningsøkning, sier han til NRK.

Både reindriftsnæringen og kraftindustrien har behov for store arealer. I de fleste sakene som nå er til behandling hos NVE, kommer dette tydelig fram.

Les også Ánde Niillas frykter fjellene blir «turbinjungel»

Ánde Niillas Utsi

Landbruks- og matministeren har det politiske ansvaret for reindriftsnæringen i Norge.

Geir Pollestad tror ikke konfliktene som eksisterer mellom næringen og andre næringer som vil bygge på arealene, vil forsvinne med tiltakspakken.

– Jeg håper pakken vil bidra til at de blir dempet, redusert. Det er en diskusjon rundt areal. Reindrifter trenger mye areal. Det gjør også energiutbygging, sier han til NRK.

Han sier tiltakene som er knyttet opp mot rovdyr kan bidra til at arealene kan brukes på en bedre måte.

– Arealet vil ikke bli større, og kampen vil være om det fortsatt, sier han.

Statsråden sier også at de vil se på statlig grunn kan brukes til reinbeiteformål.

Sametingspresidenten skriver i e-posten at enkeltvis er mange av tiltakene til regjeringen positiver.

Det er viktig å styrke reindriftas arealgrunnlag og forbedre beslutningsprosessene om inngrep i reindriftas driftsgrunnlag, skriver Muotka.

Hun legger til at de fleste tiltakene er laget for å styrke kommunal og statlig forvaltning.

– Det er kun ett tiltak om distriktene, og ingen som skal styrke Sametingets kapasitet til å være i prosesser, skriver sametingspresidenten.

Les også Mener det er helt urealistisk å bytte gasskraft med vind: – Det blåser ikke hele tiden

Hammerfest LNG

Korte nyheter

  • 176 skuterløyper for forlenga åpningstid

    176 skuterløyper i Troms og Finnmark får forlenga åpningstid etter 4. mai, melder Statsforvalteren.

    Totalt 203 søknader om å få kjøre lenger enn det nasjonale forbudet kom inn, og 27 løyper fikk avslag.

    De fleste fikk avslag fordi de går gjennom kalvingsområder for rein, skriver Statsforvalteren.

    – Naturen har ingen egen stemme, og derfor er offentlige myndigheter forplikta til å ta hensyn til naturen når vi gjør disse vedtakene, sier miljødirektør Lisa Bjørnsdatter Helgason.

    I vurderingene er det også lagt vekt på at det skal være et bærende snølag i hele skuterløypa. Vurderingene er gjort i samarbeid med kommunene, Statens Naturoppsyn, fjelltjenesten og de aktuelle kommunene.

    Kart over hvilke skuterløyper i Troms og Finnmark som får forlenga åpningstid.
    Foto: Statsforvalteren i Troms og Finnmark
  • Dearvvašvuođaministtar galleda UNNa

    Bearjadaga galleda dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Jan Christian Vestre Davvi-Norgga universitehtabuohcceviesu (UNN).

    Lea vuosttaš geardi go ođđa stáhtaráđđi galleda Davvi-Norgga buohcciviesuid.

    Vestre galgá deaivvadit Romssa buohcciviesu bargiiguin ja jođiheddjiiguin, ovdalgo son vuolgá viidáseappot Áhkkánjárgga UNN:i.

    Næringsminister Jan Christian Vestre
    Foto: Tom Balgaard / NRK
  • Olusat oaivvildit dehálažžan buvttadit biepmu Norggas

    Badjel 80 proseantta oaivvildit dehálažžan ahte mii ieža buvttadit biepmu Norggas, čájeha ođđa iskkadeapmi. Dát lea lassáneapmi diimmá ektui.

    Badjel 81 proseantta dain geaid jerre oaivvildit ahte lea dehálaš dahje hui dehálaš ahte mii ieža háhkat ja buvttadit iežamet biepmu dáppe Norggas, čájeha iskkadeapmi maid InFact lea dahkan Nationen ovddas.

    Dat lea 8,3 proseantačuoggá eambbo go diibmá. Dalle vástidedje measta 73 proseantta ahte iešbirgejupmi lea dehálaš dahje hui dehálaš.

    3 proseantta vástidit ahte ii leat nu dehálaš.

    Olles 88 proseantta nissoniin oaivvildit ahte iešbirgejupmi lea dehálaš dahje hui dehálaš, ja 75 proseantta dievdduin oaivvildit dan seamma.

    (NTB)

    Korn på åkeren.
    Foto: Terje Pedersen / NTB