Reinbeitedistriktet ble ikke enig - Fylkesmannen overtok arbeidet

Fylkesmannen i Finnmark har nå vedtatt bruksregler for reinbeitedistrikt 30C, det østligste av fellesbeitedistriktene i Kautokeino. Det er de første bruksreglene som Fylkesmannen har måttet lage for et reinbeitedistrikt.

Reindrift
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Gjennom bruksreglene har hver siida (reinflokk) fått definert og kartfestet sine høst- og vinterbeiteområder. Det er også fastsatt hvor de enkelte skal flytte fra sommer- til vinterbeitene og nærmere regler for flyttingen.

– Dette er avgjørende for å få utviklet en bærekraftig reindrift, sier reindriftsdirektør Trond Aarseth hos fylkesmannen i Finnmark.

Grenser gir forutsigbarhet

Trond Aarseth

Reindriftsdirektør Trond Aarseth

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

På høst- og vinterbeitene i indre Finnmark har det i liten grad vært formelle grenser mellom de ulike siidaer (reinflokkene). Aarseth sier at en viktig forutsetning for å få et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, er at siidaene har forutsigbarhet knyttet til hvilke beiter de disponerer.

– Med økende reintall har dette skapt store utfordringer for næringa, og har blant annet gjort det vanskelig å få til den ønskede reintallsreduksjonen. De som har redusert reintallet, har ikke fått høstet gevinsten av dette fordi beitene er blitt nedbeitet av naboflokker, sier Aarseth.

Ble ikke enige

Krav om bruksregler for hvert reinbeitedistrikt ble innført ved endringer i reindriftsloven i 2007. Som et ledd i å gi reindriften større selvstyre, er lovens utgangspunkt at distriktene selv skal utarbeide bruksreglene.

Distrikt 30C klarte imidlertid ikke å bli enige om felles bruksregler, og arbeidet ble derfor overtatt av Områdestyret for Vest-Finnmark tidlig i 2013. Områdestyret rakk ikke å bli ferdig med arbeidet innen utgangen av 2013, og arbeidet ble overtatt av Fylkesmannen som fra januar 2014 overtok områdestyrets oppgaver og myndighet.

– Bruksreglene innebærer at det er trukket administrative grenser mellom de enkelte siidaer. Beitefordelingen i bruksreglene er basert på bruksmønsteret i distrikt 30C de siste årene, sier Aarseth.

Heller ikke Midtre sone i Kautokeino klarte å få utarbeidet bruksregler selv og Fylkesmannen i Finnmark har nylig overtatt dette arbeidet. Vestre sone i Kautokeino har laget bruksregler selv.

Prioriterer oppfølging

Enhver plikter å rette seg etter bruksreglene. Brudd på bruksreglene gir grunnlag for sanksjonering og i ytterste fall straff.

– Hvis reglene ikke følges, vil alt arbeidet med disse ha vært bortkastet og Fylkesmannen vil prioritere oppfølgingen av disse, sier Aarseth hos Fylkesmannen i Finnmark

Bruksreglene er ikke til hinder for at siidaer inngår skriftlige avtaler om beitebruk på tvers av siidagrensene, såfremt dette ikke går ut over en tredjepart.

Korte nyheter

  • Stuorra erehusat dálkkis

    Skábmamánus leat leamaš stuorra erohusat dálkkis Norggas. Guovdageainnus ii leat 30 jahkái leamaš ná buolaš skábmamánus go skábmamánu 28. beaivve lei, dalle mihtiduvvui 36,7 gráda buolaš. Lea buollašeamos temperatuvrra mii lea mihtiduvvon Norggas skábmamanus 2002 rájes. Holmestrand Vestfold ja Telemarkkus lei fas Norgga lieggaseamos báiki skábmamánus, skábmamánu 19. beaivve mihtiduvvui doppe 16,8 gráda liekkas. Gaska-Norggas lea fas arván ja muohttán eanet go gossige ovdal, ja Østlánddas fas lei áibbas goikkis. Riikkadásis lea arván ja muohttán vihtta proseantta eambbo go dábálaččat.

    Kautokeino sentrum
    Foto: Liv Inger Somby
  • Guovdageainnu skuvla ain gitta

    Guovdageainnu skuvllas dieđihit ahte skuvla lea gitta bearjadaga maiddái, easka vuossárgga šaddá dábálaš skuvla. Skuvla leamaš gitta vuossárgga rájes, go čáhci lei golgan skuvlavisttis.

    Kautokeino skole
    Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK
  • Avspark for samisk stolthet

    I dag er det avspark på prosjektet «Romsa dál - Stolthet omkring det samiske». Dette er et samarbeid mellom Tromsø idrettslag, Troms og Finnmark fotballkrets, Tromsø kommune og flere andre aktører. Målet er å skape stolthet rundt det samiske i Tromsø og bekjempe rasisme. Prosjektleder er Elle Nystad (bildet). Samfunnskontakt i TIL Tom Høgli koordinerer arbeidet.

    Elle Nystad
    Foto: Mariela Idivuoma / NRK