Reinbeitedistriktet ble ikke enig - Fylkesmannen overtok arbeidet

Fylkesmannen i Finnmark har nå vedtatt bruksregler for reinbeitedistrikt 30C, det østligste av fellesbeitedistriktene i Kautokeino. Det er de første bruksreglene som Fylkesmannen har måttet lage for et reinbeitedistrikt.

Reindrift
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Gjennom bruksreglene har hver siida (reinflokk) fått definert og kartfestet sine høst- og vinterbeiteområder. Det er også fastsatt hvor de enkelte skal flytte fra sommer- til vinterbeitene og nærmere regler for flyttingen.

– Dette er avgjørende for å få utviklet en bærekraftig reindrift, sier reindriftsdirektør Trond Aarseth hos fylkesmannen i Finnmark.

Grenser gir forutsigbarhet

Trond Aarseth

Reindriftsdirektør Trond Aarseth

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

På høst- og vinterbeitene i indre Finnmark har det i liten grad vært formelle grenser mellom de ulike siidaer (reinflokkene). Aarseth sier at en viktig forutsetning for å få et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, er at siidaene har forutsigbarhet knyttet til hvilke beiter de disponerer.

– Med økende reintall har dette skapt store utfordringer for næringa, og har blant annet gjort det vanskelig å få til den ønskede reintallsreduksjonen. De som har redusert reintallet, har ikke fått høstet gevinsten av dette fordi beitene er blitt nedbeitet av naboflokker, sier Aarseth.

Ble ikke enige

Krav om bruksregler for hvert reinbeitedistrikt ble innført ved endringer i reindriftsloven i 2007. Som et ledd i å gi reindriften større selvstyre, er lovens utgangspunkt at distriktene selv skal utarbeide bruksreglene.

Distrikt 30C klarte imidlertid ikke å bli enige om felles bruksregler, og arbeidet ble derfor overtatt av Områdestyret for Vest-Finnmark tidlig i 2013. Områdestyret rakk ikke å bli ferdig med arbeidet innen utgangen av 2013, og arbeidet ble overtatt av Fylkesmannen som fra januar 2014 overtok områdestyrets oppgaver og myndighet.

– Bruksreglene innebærer at det er trukket administrative grenser mellom de enkelte siidaer. Beitefordelingen i bruksreglene er basert på bruksmønsteret i distrikt 30C de siste årene, sier Aarseth.

Heller ikke Midtre sone i Kautokeino klarte å få utarbeidet bruksregler selv og Fylkesmannen i Finnmark har nylig overtatt dette arbeidet. Vestre sone i Kautokeino har laget bruksregler selv.

Prioriterer oppfølging

Enhver plikter å rette seg etter bruksreglene. Brudd på bruksreglene gir grunnlag for sanksjonering og i ytterste fall straff.

– Hvis reglene ikke følges, vil alt arbeidet med disse ha vært bortkastet og Fylkesmannen vil prioritere oppfølgingen av disse, sier Aarseth hos Fylkesmannen i Finnmark

Bruksreglene er ikke til hinder for at siidaer inngår skriftlige avtaler om beitebruk på tvers av siidagrensene, såfremt dette ikke går ut over en tredjepart.

Korte nyheter

  • Sámi girji nominerejuvvon

    Girječálli Kirste Paltto ja Laila Labba (govvasárgu) leaba nominerejuvvon Davviriikkaid Ráđi mánáid- ja nuoraid 2021 girjjálašvuođa bálkkašupmái. Lea goalmmát geardi go Paltto girji nominerejuvvo ja girječálli dadjá ahte lea dehálaš ahte sámi girjjálašvuohta, erenomážit mánáidgirjjálašvuohta, maid oidno ja gullo olggobealde Sámi. Lea vuosttaš girji masa Labba lea hábmen govaid. – Hirbmat somá! Kirste lea hui čeahpes girječálli ja ádden bures go girji lea nominerejuvvon, dadjá Labba. Vuoiti almmuhuvvo skábmamánu 2. b. Københámmanis ja Laila Labba searvá doaluide.

    Kirste Paltto ja Laila Labba
    Foto: Kimmo Pallari ja June Bjørnback
  • Boavas gáibidit ándagassii atnuma

    Kanada álgoálbmotjođiheaddjit gáibidit ahte boava Frans átnu ándagassii katolalaš girku daguid ovddas go son boahtá Kanádas fitnat. -Ii leat doarvái, ahte boava dušše fitná Kanadas, muhto son ferte atnut ándagasssi ja buvttadit daid vahágiid ovttas maid girku lea dagahan, oaivvildit jođiheaddjit. Vatikána dieđihii gaskavahku, ahte boava Frans finašii mielas Kanádas, muhto ii dieđe vuos goas. Árabut dán jagi gávdnojedje badjel duhát merkekeahtes mánáhávddi Saskatchewanas ja Brihttalaš Kolumbias internáhtaskuvllaid lahka. Assimiliseren álggii Kanádas 1883:s ja badjel 154 000 máná rivvejuvvojedje ruovttuin ja dolvojuvvojedje dáidda internáhtaskuvllaide. 60 prosentta dáin internáhtaskuvllain gulle katolalaš girkui, nu čállá ctvnews ođasdoaimmahat.

    Cowessess First Nation minnestund
    Foto: APTN National News
  • Guolástusealáhusa metoo-doaimmat

    Norgga guolásteaddjiidsearvi evttoha oktasaš vuogádaga gosa dieđihit seksuála muosehuhttimiid. Ikte čoahkkinasttii guolástanealáhus guolástanministariin dán áššis mii daddjojuvvo leat guolástusealáhusa metoo. Searvvi jođiheaddji Kjell Ingebritgtsen dadjá, ahte dán dieđihanvuogádaga galgá juohkehaččas vejolašvuohta geavahit.