Hopp til innhold

Fryktet at færre ville lære samisk

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt er ikke overrasket over at stadig færre elever ønsker å lære seg samisk som andre språk i grunnskolen.

Statssekretær Lisbet Rugtvedt
Foto: Kunnskapsdepartementet

– Jeg tror dette er veldig sammensatt, men vi i Kunnskapsdepartementet var veldig bekymret for at man gikk bort fra faget Samisk språk og kultur, som vi hadde tidligere, og la lista høyere slik som Samisk som andre språk egentlig innebærer. At det er en nedgang her er ikke overraskende, sier Rugtvedt.

Dramatisk nedgang

I følge statistikken "Samiske tall forteller 4" har antall elever som velger å ha samisk som andrespråk i grunnskolen minket fra år til år. Siden 2006 har faget mistet 38 prosent av grunnskoleelevene sine.

Tallet for elever med nordsamisk som andrespråk har gått ned med hele 40 prosent de siste fem årene, og rapporten viser at den største nedgangen kom de to første årene.

– Det er en alvorlig situasjon når søkningen til samisk språk blir mindre år for år, derfor er det er viktig å jobbe for å snu denne trenden, sier Rugtvedt.

– Ble vanskeligere

Hun mener at Sametinget nå må se på om det var riktig å legge om faget Samisk språk og kultur og gå over til Samisk som andre språk.

– Det ble et vanskeligere fag for elevene, det var en utvikling som vi i Kunnskapsdepartementet pekte på, og som Sametinget vurderte. Sametinget valgte da å gå videre med samisk som andre språk, sier Rugtvedt.

– Det vi ellers må se på er fag-og timefordelingen, slik at vi kan legge bedre til rette for eleven, slik at belastningen ved å velge samisk som andre språk blir mindre, sier Rugtvedt.

Hun sier at Kunnskapsdepartementet sammen med Sametinget skal jobbe videre for å bedre læremiddelsituasjonen og samisk kompetansen blant lærere, slik at faget kan bli mest mulig attraktivt for eleven.

Korte nyheter

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)