Hopp til innhold

– Sammenslåing kan skape monopolsituasjon

– Sammenslåing av slakteriselskapene Finnmark Rein AS og Aage Pedersen AS er en utvikling som gir grunn til bekymring, sier Mariann Wollmann Magga (Ap).

Foredling av reinkjøtt ved Aage Pedersen AS

Samarbeidet mellom Aage Pedersen AS og Finnmark Rein AS får både positive og negative reaksjoner blant reineiere.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametingsrepresentant Mariann Wollmann Magga

Arbeiderpartiets sametingsrepresentant og leder i Sametingets nærings- og kulturkomite, Mariann Wollmann Magga, er lite begeistret for sammenslåing av slakteriselskapene i Finnmark.

Foto: Máren Iŋgá Baer

Arbeiderpartiets sametingsgruppe frykter for at sammenslåing vil skape en monopolsituasjon i slakteribransjen.

– Dette er ikke reineiere tjent med.

Mariann Wollmann Magga (Ap) sier at de den senere tida har registrert en posisjonering innenfor reinslaktebransjen, der blant annet Varanger Vilt nå er ute av bransjen.

– Mange millioner er brukt over reindriftsavtalen til etablering og styrking av bedrifter for å øke konkurransen og få ut flere reinkjøttprodukter. Nå ser det ut til at det er kun store reinkjøttslakterier som vil overleve.

– Varslet prisheving forundrer

Wollmann Magga synes det er bemerkelsesverdig at det sammenslåtte selskapet Finnmark Rein allerede nå varsler prisheving, bare en uke etter at Aage Pedersen AS og Finnmark Rein AS sendte ut et pristilbud til reineierne, som var nøyaktig like.

– Er dette et resultat av monopolsituasjonen, spør Magga, som understreker at det selvfølgelig er positivt med prisøkning til reineier.

Håper på dialog

– Monopolsituasjonen er nå en realitet og vi forventer at det nye selskapet går i dialog med reinbeitedistriktene og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), om hvordan man kan sikre reineierne, diskutere prising og i markedsføringen av produktene.

–Arbeiderpartiets sametingsgruppe er opptatt av å sikre reineierne slaktemuligheter og avsetning av reinkjøtt, og mener det er betenkelig at reineierne i Finnmark nå er prisgitt en aktør, heter det i pressemeldinga fra Arbeiderpartiets Marianne Wollmann Magga.

Ønskes velkommen

Per John Anti

Nestleder i NRL, Per John Anti, tror at sammenslåing kan føre til at reineiere får bedre betalt for reinkjøtt

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Men sammenslåing skaper også begeistring.

Nestleder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Per John Anti, ser mange fordeler med en stor aktør innenfor slakteribransjen.

– Dette har allerede resultert i bedre pris for reinkjøtt, forklarer Anti.

Han håper på en ytterligere prisstigning senere.

– Det er fullt mulig dersom de klarer å heve kvaliteten på ferdige produkter.

Både ja og nei

Leder i Kautokeino Flyttsamelag, Nils Mathis Sara, tror at sammenslåinga kan gi både positive og negative konsekvenser.

– En effektivisering kan føre til mindre kostnader, noe som igjen kan skape rom for bedre kilopriser.

Men sammenslåing kan etter hans mening også føre til større monopolisering av reinslakteribransjen.

– Den enkelte reindriftsutøver kan dermed få mindre å si i forhold til prisutvikling.

Sara maner NRL til å følge nøye med i den videre utviklingen.

– Bra med lokaleid bedrift

Men lederen i Polmak flyttsamelag, Ellinor Guttorm Utsi, er ikke like skeptisk til sammenslåinga.

– Tvert imot. Dette vil være til beste for oss alle som jobber innenfor reindriftsnæringa, svarer Guttorm Utsi.

Hun understreker at dette er hennes personlige mening, og at saka ikke har vært drøftet i lokallagets styre.

Hun viser til at leder i Aage Pedersen AS, Thor Aage Pedersen, lenge har hatt planer om å trappe ned sitt engasjement i bransjen.

– I den sammenheng har det versert rykter om at finske bedrifter var interessert i å kjøpe, noe som kunne ha ført til en ugunstig situasjon for oss reineiere. Samarbeidet med Finnmark Rein AS gjør at virksomheten blir værende lokaleid. Det må vi være fornøyde med, sier Guttorm Utsi.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole