Hopp til innhold

– Sammenslåing kan skape monopolsituasjon

– Sammenslåing av slakteriselskapene Finnmark Rein AS og Aage Pedersen AS er en utvikling som gir grunn til bekymring, sier Mariann Wollmann Magga (Ap).

Foredling av reinkjøtt ved Aage Pedersen AS

Samarbeidet mellom Aage Pedersen AS og Finnmark Rein AS får både positive og negative reaksjoner blant reineiere.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametingsrepresentant Mariann Wollmann Magga

Arbeiderpartiets sametingsrepresentant og leder i Sametingets nærings- og kulturkomite, Mariann Wollmann Magga, er lite begeistret for sammenslåing av slakteriselskapene i Finnmark.

Foto: Máren Iŋgá Baer

Arbeiderpartiets sametingsgruppe frykter for at sammenslåing vil skape en monopolsituasjon i slakteribransjen.

– Dette er ikke reineiere tjent med.

Mariann Wollmann Magga (Ap) sier at de den senere tida har registrert en posisjonering innenfor reinslaktebransjen, der blant annet Varanger Vilt nå er ute av bransjen.

– Mange millioner er brukt over reindriftsavtalen til etablering og styrking av bedrifter for å øke konkurransen og få ut flere reinkjøttprodukter. Nå ser det ut til at det er kun store reinkjøttslakterier som vil overleve.

– Varslet prisheving forundrer

Wollmann Magga synes det er bemerkelsesverdig at det sammenslåtte selskapet Finnmark Rein allerede nå varsler prisheving, bare en uke etter at Aage Pedersen AS og Finnmark Rein AS sendte ut et pristilbud til reineierne, som var nøyaktig like.

– Er dette et resultat av monopolsituasjonen, spør Magga, som understreker at det selvfølgelig er positivt med prisøkning til reineier.

Håper på dialog

– Monopolsituasjonen er nå en realitet og vi forventer at det nye selskapet går i dialog med reinbeitedistriktene og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), om hvordan man kan sikre reineierne, diskutere prising og i markedsføringen av produktene.

–Arbeiderpartiets sametingsgruppe er opptatt av å sikre reineierne slaktemuligheter og avsetning av reinkjøtt, og mener det er betenkelig at reineierne i Finnmark nå er prisgitt en aktør, heter det i pressemeldinga fra Arbeiderpartiets Marianne Wollmann Magga.

Ønskes velkommen

Per John Anti

Nestleder i NRL, Per John Anti, tror at sammenslåing kan føre til at reineiere får bedre betalt for reinkjøtt

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Men sammenslåing skaper også begeistring.

Nestleder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Per John Anti, ser mange fordeler med en stor aktør innenfor slakteribransjen.

– Dette har allerede resultert i bedre pris for reinkjøtt, forklarer Anti.

Han håper på en ytterligere prisstigning senere.

– Det er fullt mulig dersom de klarer å heve kvaliteten på ferdige produkter.

Både ja og nei

Leder i Kautokeino Flyttsamelag, Nils Mathis Sara, tror at sammenslåinga kan gi både positive og negative konsekvenser.

– En effektivisering kan føre til mindre kostnader, noe som igjen kan skape rom for bedre kilopriser.

Men sammenslåing kan etter hans mening også føre til større monopolisering av reinslakteribransjen.

– Den enkelte reindriftsutøver kan dermed få mindre å si i forhold til prisutvikling.

Sara maner NRL til å følge nøye med i den videre utviklingen.

– Bra med lokaleid bedrift

Men lederen i Polmak flyttsamelag, Ellinor Guttorm Utsi, er ikke like skeptisk til sammenslåinga.

– Tvert imot. Dette vil være til beste for oss alle som jobber innenfor reindriftsnæringa, svarer Guttorm Utsi.

Hun understreker at dette er hennes personlige mening, og at saka ikke har vært drøftet i lokallagets styre.

Hun viser til at leder i Aage Pedersen AS, Thor Aage Pedersen, lenge har hatt planer om å trappe ned sitt engasjement i bransjen.

– I den sammenheng har det versert rykter om at finske bedrifter var interessert i å kjøpe, noe som kunne ha ført til en ugunstig situasjon for oss reineiere. Samarbeidet med Finnmark Rein AS gjør at virksomheten blir værende lokaleid. Det må vi være fornøyde med, sier Guttorm Utsi.

Korte nyheter

  • Iskkus: Ruoŧabeale sámiin buorre dearvvašvuohta

    Badjel 70 proseantta ruoŧabeale sámiin oaivvildit ahte sis lea buorre dahje hui buorre dearvvašvuohta.

    Dan čájeha Ruoŧa vuosttaš našuvnnalaš álbmotdearvvašvuođa iskkus mii almmuhuvvui maŋŋebárgga, dieđiha SVT Sápmi.

    – Jus buohtastahttá eará álgoálbmogiin, de vedjet sámit ollu buoret, dadjá psykologa ja dutki Jon Petter Stoor.

    Iskkus čájeha ahte eanaš sámit vedjet buorebut sihke fysalaččat ja psyhkalaččat, vaikko sullii 20 proseantta sis leat vásihan vealaheami maŋimuš golbma mánu.

    Iskkus čájeha maid ahte:
    * Sámit leat veahá buoiddibut go earát
    * Sámiin lea eanet varra gorudiin go earáin
    * Measta duppalgeardde eanet sámiin lea ástmá go buohtastahttá eará álbmogiin
    * Sámiin leat eambbo allergiijat go earáin

    – Go lea sáhka fysalaš dearvvašvuođas, de manná veahá heajubut guvlui. Psyhkalaš dearvvašvuođas manná fas buori guvlui, dadjá Stoor.

  • Cuiggoda Kanáda olmmošvuoigatvuođaid dili

    Amnesty International cuiggoda Kanáda álgoálbmotvuoigatvuođaid dieđuid, go almmustahttá iežas ođđaseamos jahkásaš analysa olmmošvuoigatvuođaid dilis miehtá máilmmi.

    Raporttas, mii almmuhuvvui vuossárgga, vuorjašuvvá Nobel-ráfibálkkašumi vuoiti organisašuvdna dainna go álgoálbmogat Kanádas ain gillájit bággolonisteami, resursaávkkástallama vaikko eai leat mieđihan dasa, eahpedásseárvvu, vuogádatlaš vealaheami ja duolbmama stáhta eales.

    Dan čállá CBC News.

    Amnesty vuorjašuvvá earret eará, ja erenomážit das go Kanáda dahká Wet’suwet’en- miellahtuid vearredahkkiin, go eai dohkket Coastal Gaslink-bohcci, 14,5 miljárdda dollára árvosaš prošeakta mii sirdá luonddugássa Brihttalaš Columbia davvenuorta beale eksportarusttegii mii lea rittus, čállá CBC.

    CBC News ii leat fidnen kommentáraid Crown-Indigenous Relations ja Northern Affairs Canada ovddasvástideddjiiguin.

  • Bevilger penger til blant annet et nytt samisk dataspill

    Sametingsrådet har bevilget penger til disse tre språkutviklingstiltakene:

    * 300.000 kroner til oversettelse av Det gamle testamentet til lulesamisk

    * 300.000 kroner til oversettelse av dataspill til nordsamisk

    * 102.700 kroner til studiereise for studenter ved UiT Norges arktiske universitet.

    Det skriver Sametinget i en pressemelding.

    – De samiske språkene er ikke så synlige i samfunnet på digitale arenaer hvor barn og unge er. Det er viktig for språkenes fremtidige status at programmer, spill og applikasjoner er tilgjengelige på samiske språk. Derfor ønsker sametingsrådet å støtte slike prosjekter, sier medlem i sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen.