Hopp til innhold

Sandra kriget i Ukraina – Nå er hun på Sametinget igjen

Etter flere måneder i krigsherjede Ukraina er fremmedkriger Sandra Andersen Eira hjemme i Norge – men bare for et par dager.

Sandra Andersen Eira

Fremmedkrigeren er en snartur hjemme i Norge.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

– Jeg skal tilbake, sier Eira kontant.

Hun forteller at hun er hjemme en rask tur, blant annet for å sjekke helsen.

– Jeg har hatt et par runder med lungebetennelse, litt hjernerystelse – ting som skjer når man blir bombet litt for mye, forklarer hun.

Sandra har vært med i det hun kaller Den internasjonale legionen siden krigens begynnelse. Det er en gruppe som har kriget mot russiske styrker i Ukraina.

– For meg var det det eneste riktige å gjøre, og det har til dags dato aldri føltes feil av meg å være der å hjelpe til, forteller hun.

Les Samepolitisk støtte til fremmedkriger i Ukraina

Beaska Niillas

I utgangspunktet så hun ikke frem til å komme hjem igjen. Følelsene endret seg imidlertid raskt da hun møtte varmen fra familie, venner og kolleger.

– Jeg gruet meg til å dra hjem til den virkeligheten. Men nå som jeg er her så er det bare ufattelig godt.

–Det er godt å se alle sammen igjen, godt å være på trygg norsk jord, sier hun.

For henne er det en helt egen verden å være hjemme i Norge.

– Mentalt er jeg fortsatt i Ukraina, understreker hun.

Sandra Andersen Eira

Sandra Andersen Eira i Ukraina.

Foto: Privat

Deltar på Sametingets plenum

Under den korte visitten hjemme har Eira gjennomført en eksamen og tatt del i Sametingets plenumsmøte, som vararepresentant for Mathis Nilsen Eira i Norske Samers Riksforbund (NSR).

Fremmedkrigeren har vært Sametingsrepresentant fra 2017 til 2021 i NSR for Ávjovárri valgkrets.

Parlamentariske leder for NSR Beaska Niillas mener at det ikke er noe kontroversielt med at Eira er fremmedkriger og deltar på Sametingtes plenumsmøte.

Beaska Niillas

Parlamentariske leder for NSR Beaska Niillas synes det var godt å se Eira igjen.

Foto: Håkon Mudenia

– Som valgt vara har hun møteplikt og møterett. Det som hadde vært kontroversielt hadde vært å begrenset hennes rettigheter som valgt vara. Nå var det slik at hun var i Norge, og kunne stille som vara på kort varsel, og det gjorde hun.

– Det var godt å se henne, det må jeg si, sier han.

Her går Sandra på Sametingets talerstol igjen.

Her går Sandra på Sametingets talerstol igjen.

– Hun er et friskt pust

Representant Elisabeth Erke (Sp) synes det er perspektivgivende å følge Eira.

Hun beundrer den evnen hun har til å omstille seg fra den brutale, tøffe og uvirkelige hverdagen hun opplever i Ukraina til et urfolksperspektiv og de samiske sakene i Sametinget.

– Når en person er tilstede, da blir det en bevissthet om det hun har med seg mye sterkere, sier Erke.

Erke liker personer som er litt utenfor firkantede forventningsbokser, og viser til Eira som tar egne valg.

– Jeg setter veldig pris på Sandra. Jeg har veldig sansen for henne som person. Jeg synes det var veldig okay å se henne i dag – virkelig.

Om det kan bli noe negativt ut av Eiras deltakelse på Sametinget samtidig som hun er fremmedkriger, mener Erke er vanskelig å forutsi.

Les også Skipper Sandra (35) holder til i USA og driver forretninger i Norge

Sandra Andersen Eira

– Man vet aldri hvilken type konsekvens det kan gi i forhold til negative reaksjoner. Det kan være Russland, det kan være Ukraina, det kan være gale mennesker omså, som får en idé eller tanke.

Hun mener det er vanskelig å vite om dette kan slå ned på henne eller Sametinget.

– Vi lever i en uforutsigbar tid på mange måter uansett, sier hun.

– Ekstremt samhold

Eira forteller at hun har opplevd det beste og det verste av menneskeheten under tiden i Ukraina.

– All krig er kaotisk, men den her er definitivt ekstremt kaotisk. Mye død og elendighet, og det er det verste av menneskeheten man ser til daglig, forklarer hun.

Og når dagene er ekstra tunge og utfordrende, er det veldig oppløftende å erfare det beste av menneskeheten også.

– Bare ett ord, et håndskrevet brev eller støtteerklæring – det har alt å si, konstaterer hun.

– Jeg opplever et ekstremt samhold, og jeg opplever folkets krig, vi er helt avhengig av alle frivillige i alle land som bidrar med sitt, mener hun.

Sandra Andersen Eira
Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

– Alt innebærer risiko

Eira beskriver oppholdet i Ukraina som risikofylt. Samtidig mener hun at alt i livet innebærer en viss risiko, og det som da er viktig å vurdere er om det er verdt det.

– For meg er det det, sier hun.

Hun slapper ikke av hjemme i Norge når hun vet at hennes medkrigere i Ukraina jobber på spreng, og er derfor klar for å returnere igjen.

– Når jeg er her tenker jeg bare på alt jeg må gjøre der, tenker på alle som er der, og tenker på at alt er veldig tidskritisk i en krig, forklarer hun.

Det ukomfortable har blitt komfortabelt for Eira. Det er det som har begynt å gi mening.

– Jeg gleder meg til jeg kommer tilbake igjen, og møter alle mine der. Jeg føler meg veldig komfortabel i den situasjonen.

Sandra Andersen Eira har kjempet for Ukraina mot russiske soldater. Nå er hun i Norge en tur, og deltar på Sametingets plenumsmøte som vararepresentant.

Sandra Andersen Eira har kjempet for Ukraina mot russiske soldater. Nå er hun i Norge en tur, og deltar på Sametingets plenumsmøte som vararepresentant.

Les også Sandra er jenta alene på havet

Sandra Andersen Eira

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK