Sandra kriget i Ukraina – Nå er hun på Sametinget igjen

– Jeg skal tilbake, sier Eira kontant.

Hun forteller at hun er hjemme en rask tur, blant annet for å sjekke helsen.

– Jeg har hatt et par runder med lungebetennelse, litt hjernerystelse – ting som skjer når man blir bombet litt for mye, forklarer hun.

Sandra har vært med i det hun kaller Den internasjonale legionen siden krigens begynnelse. Det er en gruppe som har kriget mot russiske styrker i Ukraina.

– For meg var det det eneste riktige å gjøre, og det har til dags dato aldri føltes feil av meg å være der å hjelpe til, forteller hun.

I utgangspunktet så hun ikke frem til å komme hjem igjen. Følelsene endret seg imidlertid raskt da hun møtte varmen fra familie, venner og kolleger.

– Jeg gruet meg til å dra hjem til den virkeligheten. Men nå som jeg er her så er det bare ufattelig godt.

–Det er godt å se alle sammen igjen, godt å være på trygg norsk jord, sier hun.

For henne er det en helt egen verden å være hjemme i Norge.

– Mentalt er jeg fortsatt i Ukraina, understreker hun.

Deltar på Sametingets plenum

Under den korte visitten hjemme har Eira gjennomført en eksamen og tatt del i Sametingets plenumsmøte, som vararepresentant for Mathis Nilsen Eira i Norske Samers Riksforbund (NSR).

Fremmedkrigeren har vært Sametingsrepresentant fra 2017 til 2021 i NSR for Ávjovárri valgkrets.

Parlamentariske leder for NSR Beaska Niillas mener at det ikke er noe kontroversielt med at Eira er fremmedkriger og deltar på Sametingtes plenumsmøte.

– Som valgt vara har hun møteplikt og møterett. Det som hadde vært kontroversielt hadde vært å begrenset hennes rettigheter som valgt vara. Nå var det slik at hun var i Norge, og kunne stille som vara på kort varsel, og det gjorde hun.

– Det var godt å se henne, det må jeg si, sier han.

– Hun er et friskt pust

Representant Elisabeth Erke (Sp) synes det er perspektivgivende å følge Eira.

Hun beundrer den evnen hun har til å omstille seg fra den brutale, tøffe og uvirkelige hverdagen hun opplever i Ukraina til et urfolksperspektiv og de samiske sakene i Sametinget.

– Når en person er tilstede, da blir det en bevissthet om det hun har med seg mye sterkere, sier Erke.

Erke liker personer som er litt utenfor firkantede forventningsbokser, og viser til Eira som tar egne valg.

– Jeg setter veldig pris på Sandra. Jeg har veldig sansen for henne som person. Jeg synes det var veldig okay å se henne i dag – virkelig.

Om det kan bli noe negativt ut av Eiras deltakelse på Sametinget samtidig som hun er fremmedkriger, mener Erke er vanskelig å forutsi.

– Man vet aldri hvilken type konsekvens det kan gi i forhold til negative reaksjoner. Det kan være Russland, det kan være Ukraina, det kan være gale mennesker omså, som får en idé eller tanke.

Hun mener det er vanskelig å vite om dette kan slå ned på henne eller Sametinget.

– Vi lever i en uforutsigbar tid på mange måter uansett, sier hun.

– Ekstremt samhold

Eira forteller at hun har opplevd det beste og det verste av menneskeheten under tiden i Ukraina.

– All krig er kaotisk, men den her er definitivt ekstremt kaotisk. Mye død og elendighet, og det er det verste av menneskeheten man ser til daglig, forklarer hun.

Og når dagene er ekstra tunge og utfordrende, er det veldig oppløftende å erfare det beste av menneskeheten også.

– Bare ett ord, et håndskrevet brev eller støtteerklæring – det har alt å si, konstaterer hun.

– Jeg opplever et ekstremt samhold, og jeg opplever folkets krig, vi er helt avhengig av alle frivillige i alle land som bidrar med sitt, mener hun.

– Alt innebærer risiko

Eira beskriver oppholdet i Ukraina som risikofylt. Samtidig mener hun at alt i livet innebærer en viss risiko, og det som da er viktig å vurdere er om det er verdt det.

– For meg er det det, sier hun.

Hun slapper ikke av hjemme i Norge når hun vet at hennes medkrigere i Ukraina jobber på spreng, og er derfor klar for å returnere igjen.

– Når jeg er her tenker jeg bare på alt jeg må gjøre der, tenker på alle som er der, og tenker på at alt er veldig tidskritisk i en krig, forklarer hun.

Det ukomfortable har blitt komfortabelt for Eira. Det er det som har begynt å gi mening.

– Jeg gleder meg til jeg kommer tilbake igjen, og møter alle mine der. Jeg føler meg veldig komfortabel i den situasjonen.