Hopp til innhold

Forsket rundt tabulagt tema: – Vanskelig å snakke om følelser

Fire samiske elever ønsket å forske på psykisk helse blant unge reindriftsutøvere. Denne uken ble arbeidet deres kåret til én av landets beste blant unge.

Elevene ved Samisk videregående skole og reindriftsskole nominert til Holbergsprisen

ENGASJERTE ELEVER: f.v Marita Alexandersen, Sárá Lea Gaup, Sara Elise Eira, Ellen Mathisdatter Sara.

Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK

Avgangselevene Marita Alexandersen, Sárá Lea Gaup, Sara Elise Eira og Ellen Mathisdatter Sara, ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, har de siste månedene jobbet intenst med et forskningsprosjekt på skolebenken.

Finalister i Holbergs-prisen

DEDIKERT: De siste månedene har elevene dedikert store deler av sin tid på skolen til å forske rundt et selvvalgt tema.

Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK

Jentene forteller at temaet de valgte, falt dem naturlig.

– Vi kommer alle fra reindriftsfamilier, og har mye kunnskap innenfor den delen av kulturen. Samtidig ville vi løfte noe som ikke snakkes like mye om, nemlig psykisk helse i reindriften.

Ville forske rundt tabulagt tema

I forskningsprosjektet fokuserer elevene på psykisk helse hos unge reindriftsutøvere, som er noe de ønsker å skape mer åpenhet rundt.

– Psykisk helse er et viktig tema, spesielt i Sápmi, hvor vi selv føler det er veldig tabulagt å snakke om følelser, spesielt det som er vondt, forteller Ellen Mathisdatter Sara.

Gjennom spørreundersøkelser kom det fram at det er unaturlig å snakke om følelser, og at flere bevisst styrer unna å snakke om temaet.

Relaterer til egne funn

Sara Elise Eira forteller at hun relaterer til mye at det som kommer fram i spørreundersøkelsene, og særlig hvordan utfordringer som arealinngrep tærer på den psykiske helsen.

Elevene utenfor Samisk videregående skole og reindriftsskole
Foto: Privat

Hennes familie har selv stått i kampen mot arealinngrep.

– I vårt reinbeitedistrikt kjempet vi mot en stor kraftlinje i flere år, så det har vært et personlig tema å skrive om.

Hun refererer til utbyggingen av 420 kV-linjen mellom Balsfjord og Skaidi, som reindriftsutøverne mente ville ha store konsekvenser for reinen.

Ønsker videre forskning

Jentene forteller at de håper deres forskningsprosjekt kan være et startpunkt for andre til å forske videre rundt psykisk helse i reindriften.

– Vi ønsker å fremme mer åpenhet og positivitet rundt å snakke om psykisk helse der det særlig er tabulagt, og at det satses på mer forskning her, sier Marita.

Dette var noe kunnskapsministeren også fikk høre.

Jentene og Brenna

MØTE: Elevene fikk et hyggelig møte med kunnskapsminister Tonje Brenna, som delte ut årets «Holbergpris i skolen»

Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK

– Før jeg leste deler av forskningsoppgaven til de samiske elevene, visste jeg ingenting, og jeg tror også man får en helt annen innsikt når det kommer fra noen som har så godt kjennskap til temaet, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Deltar for første gang

«Holbergprisen i skolen», en nasjonal årlig forskningskonkurranse for elever i videregående skoler. Årlig deltar rundt 1000 elever på 20 utvalgte skoler.

I år var første gang Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino stilte.

Lærer Janne Eileen Mienna ved skolen, er stolt over skolens prestasjon i en gjev konkurranse de hev seg med på.

Lærere ved Samisk videregående skole og reindriftsskole Gerd Sivertsen Prestegard og Janne Mienna.

STOLTE: Lærerne Gerd Sivertsen Prestegard og Janne Mienna er stolte av elevenes prestasjon i forskningskonkurransen.

Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK

– Jeg er veldig imponert over arbeidet som har blitt lagt ned, og for at jentene tok seg helt til finalen, det tror jeg ikke de selv hadde ventet.

Jentene stakk av med andreplassen i forskningskonkurransen, som ble delt ut i Bergen, etter Oskar Hellesø-Knutsen ved Lillestrøm videregående skole, og mottok en premie på 20.000 kroner.

Samisk vgs elever sammen med de andre finalistene

FINALISTER: f.v: lærerprisvinner Anne Brit Ingholm, Anders Iversen Feiring (tredjeprisvinner) Marita Alexandersen, Sara Elise Eira, Ellen Mathisdatter Sara og Sara Lea Gaup (andreprisvinnere) og Oskar Hellesø-Knutsen (førsteprisvinner).

Foto: Thor Brødreskift

– Føler et stort ansvar

Når det blir snakk om fremtidsplaner, er jentene klare på at tradisjoner er viktig for de.

– Mange oppfordrer meg til å reise og utforske verden, men jeg føler at jeg hadde gått glipp av altfor mye på bare ett år uten å være hos flokken, sier Sara Elise.

– Jeg tenker ofte på fremtiden, og føler et stort ansvar for å holde igjen på de samiske tradisjonene og verdiene, legger Sárá Lea til.

jentene som er nominert til holbergsprisen

TILKNYTNING: Jentene forteller at de alle føler en sterk tilknytning til reindriften de har vokst opp med, og er usikre på hva de vil etter videregående skolen.

Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK

Kunne dere sett for dere et liv uten reindriften?

– Nei, om jeg noen gang får barn vil jeg videreføre den kunnskapen jeg har fått gjennom å vokse opp reindriften, alt annet er utenkelig, sier Ellen.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby