Hopp til innhold

Forsker slår alarm: – Kan bety døden for reinen

Et lite kryp har allerede ødelagt store deler av Norges største fylke. Professor frykter dette kan være begynnelsen på noe langt verre.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Dette kan bety døden for både dyret og reindrifta, sier professor Rolf Anker Ims ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

Han er en av forskerne på verdensbasis som kan og vet mest om insekten bjørkemåler; på folkemunne kalt lauvmakken. I flere ti år har han og kollegene ved avdeling for arktisk og marin biologi fulgt utviklingen i nordområdene.

I løpet av de ti siste årene har makken skadet cirka 10.000 kvadratkilometer – omlag en fjerdedel – av arealene i Finnmark. Ims er ikke i tvil om årsaken:

– De store utbruddene er kanskje noen av de første og største effektene av klimaendringene som vi observerer i det hele tatt i Europa.

Tremålere

INVASJON: Normalt er det utbrudd av lauvmakken omtrent hvert 10. år, men siden 2002 har det utbruddene kommet nesten hvert eneste år.

Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Overlever vinteren

Mildere vintre i Finnmark gjør at eggene som nattsvermerne legger om høsten, overlever. Bare små endringer i klimaet har også ført til at nye typer målere gjør sitt inntog i nord.

Helt ved kanten av ishavet har lauvmakken spist trær. Reineier Iver Per Smuk har sin sommerboplass på Krampenes øst for Vadsø.

– Jeg har aldri opplevd slike angrep her, sier 68-åringen.

Lenger inn på landet har makken ødelagt store arealer siden 2002. Reineieren ser at dette påvirker beitene.

– Dyrene unngår enkelte områder hvor vegetasjonen er borte. Etter hvert har det vokst opp mer gress og andre plantearter som ikke var der tidligere, men som reinen ikke spiser, sier Smuk.

Iver Per Smuk

BEKYMRET: Reineier Iver Per Smuk er redd for at klimaendringer kan føre til at reindriftskulturen forsvinner.

Foto: Eilif Andreas Aslaksen / NRK

Kan være borte om 60 til 80 år

Flere hundre kvadratkilometer av skogen i Finnmark er helt død. Vegetasjonen er endret og nye insekt- og plantearter har kommet.

Professor Rolf Anker Ims betegner endringene som svært dramatiske. Prognosene viser at klimaet kan bli fem til sju grader varmere. Derfor frykter han at reinen ikke vil klare seg om 60 til 80 år.

– Reinen er tilpasset et arktisk klima, og det er vanskelig å se for seg en reindrift slik vi kjenner den i dag. Vi vil kunne få et klima som ikke er beregnet for den type dyr, sier Ims.

Dette er også et av temaene på NRK1 klokken 21.30 onsdag.

Seidafjellet, Varangerhalvøya. Lauvmakkangrep.

STORE AREALER: Cirka 10.000 kvadratkilometer av skogen og vegetasjonen i Finnmark er ødelagt. Flere hundre kvadratkilometer av skogen er død ifølge professor Rolf Anker Ims.

Foto: Nordlys Drone

Korte nyheter

  • Konsernajođiheaddji lea fuolastuvvan Davvi-Norgga fibersihkarvuođa geažil

    Girdijohtolat sihke duorastaga ja bearjadaga bissehuvvui sihke Mátta- ja Davvi-Norggas teknihkalaš hástalusaid geažil ja go sárasneahtta boatkanii. Dat dagahii moivvi girdišiljuin, go girdit maŋŋonedje. Avinor lea šállošan dáhpáhusaid, maid eai loga gullat oktii.

    GlobalConnect konseardnadirektevra Per Morten Torvildsen lea fuolas go Norgga digitála vuođđostruktuvra, ja erenomážit Davvi-Norgga sárasneahta, ii leat doarvái buorre.

    Torvildsen oaivvilda ahte Norga ii leat doarvái bures ráhkkanan vuorddekeahtes dáhpáhusaide ja ahte servodatekonomiija čalmmiin ii sáhte doarjut Davvi-Norgga fiberneahta viiddideami ja buorideami.

    Jan-Gunnar Pedersen, Avinor girdisihkkarvuođa konseardnajođiheaddji, lohká ahte sárasfierpmádatstruktuvra mii Avinoras lea sin bálvalusaid várás, lea dohkálaš, ja lea dohkkehuvvon sin atnui.

    Guktuid dáhpáhusaid isket dárkilit, ja Avinor lea árvvoštallagoahtán mii lea mannan boastut.

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.