Hopp til innhold

For få gauper i Troms og Finnmark

Gaupebestanden er under det nasjonale målet i flere fylker. Nå oppfordrer Miljødirektoratet at det taes i betrakning når skadefelling skal vurderes.

Gaupe

Gaupebestanden er for lav i Troms og Finnmark.

Foto: Namskogan Familiepark

– Gaupebestanden varierer fra år til år. Noen år får gaupa flere unger, andre år én eller ingen. I tillegg er det ikke alltid lett å beregne jaktkvoter. Det er derfor bestanden nå ligger under, fordi det er tatt ut mer gaupe enn området har tålt, forklarer seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Jan Paul Bolstad.

Det er årsaken til at direktoratet nå har sendt ut et brev til fylkesmennene, med en oppfordring om å ha bestanden i bakhodet når de gir ut fellingstillatelser.

– Når bestanden ligger under må man ta hensyn til kvotene og skadefellingene, sier Bolstad.

For Miljødirektoratet er det viktig å holde bestanden så nærme målene som mulig. Per dags dato er det nå åtte familiegrupper med gaupe i Troms og Finnmark. Målet er 10. I år er det satt en kvote på tre fellinger.

– Gaupa er en jaktbar art, men også denne er fåtallig, og krever forvaltningsmessige tiltak for å sikre overlevelsen, fortsetter Bolstad.

Færre tap av rein

Seniorrådgiver Jan Paul Bolstad i Miljødirektoratet

Seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Jan Paul Bolstad.

Foto: Miljødirektoratet

I brevet fra Miljødirektoratet til fylkesmennene står det følgende:

«Siste reindriftsår ble det dokumentert færre tap av tamrein til gaupe enn året før. Det ble også erstattet færre antall rein til gaupe siste reindriftsår.»

– Hva innebærer den lave bestanden for reindriften?

– I de områdene det er prioritert for beitedyr, skal det være lav terskel for å ta ut. I områder for rovdyr skal det være noe høyere terskel for kvoter, eksempelvis på gaupe.

– Blir det vanskeligere å ta ut gaupe?

– Ikke når det er snakk om skadefelling. Skadefellingsvedtak er rettet mot direkte skade hvor det er om å gjøre å ta ut det skadegjørende individet. I områder hvor det drives drift skal det være lav terskel for å innvilge skadefellelse, avslutter Bolstad.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK