Hopp til innhold

Vil betale 30.000 kroner per gaupe

Lyngen kommune har inngått spleiselag med flere lokale næringer om å utbetale 30.000 kroner for hver gaupe som felles. Det liker WWF Norge dårlig.

gaupe

Lyngen sau og geit, Reindrifta og Lyngen kommune lover 30.000 kroner for hver gaupe som felles i Lyngenhalvøya. WWF-Norge vil ha andre løsninger enn å utbetale skuddpremie for å få bukt på gaupeplagen.

Foto: Wikimedia commons

Lyngenhalvøya i Troms skal være fri for gaupe, men det finnes fremdeles gaupe i området. Derfor byr kommunen, Lyngen Sau & Geit og reindrifta skuddpremie for hver gaupe som felles.

Mister dyr på beite

Både saue-, geite- og reindriftsnæringa mister mer dyr til rovdyr enn normalt på grunn av gaupe.

– Derfor er det naturlig at også vi er med spleiselaget på skuddpremie for gaupa, sier leder for Rendalen reinbeitedistrikt, Mikkel Isak Kemi.

Reagerer

Sverre Lundemo i WWF Norge

WWF-Norge er sterkt imot at Lyngen kommune vil honorere jegere som feller gaupe. – Nei, finn andre tiltak som hindrer tap av sau og rein til gaupa, sier rådgiver i WWF Norge, Sverre Lundemo.

Foto: Privat

Natur- og miljøorganisasjonen WWF Norge reagerer kraftig på at Lyngen kommune har innført skuddpremieordning under lisensjakta på gaupe i Lyngen. Det sier rådgiver i WWF Norge, Sverre Lundemo.

– Det må finnes andre tiltak for holde gaupa unna både sau og rein, som å bruke gjerder eller øke gjetingen.

WWF Norge har nå sendt brev til Lyngen kommune hvor de anbefaler kommunen å avvikle ordningen. Lundemo sier til NRK Sápmi at de ikke er i mot gaupejakt, men at de er imot å betale skuddpremie.

Ønsker natur- og miljøvernorganisasjoner velkommen

Ordfører i Lyngen, Dan Håvard Johnsen sier klart ifra at natur- og miljøvernorganisasjonene ikke har kompetanse til å si hvordan man skal ha det i Nord-Norge.

Ordfører i Lyngen, Dan Håvard Johnsen

Ordfører i Lyngen, Dan Håvard Johnsen ser det som et meget bra tiltak å gi skuddpremie for gaupa i håp om å felle flere. – Gaupa skal jo ikke være på Lyngenhalvøya, sier han.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

– Lyngen er B-område for rovdyr, noe som betyr at det ikke skal være ynglende rovdyr her. Derfor har vi igangsatt tiltak for å redusere gaupebestanden her sier Johnsen.

– Hvis natur- og miljøorganisasjonene aksjonerer mot dere, hva gjør dere da?

– De er velkommen til Lyngen, for da kan de se hvordan forholdene er her i Nord-Norge sier Johsen.

Mange beitedyr i Lyngen

I Lyngenhalvøya er det ca. 12.000 beitedyr under beitesesongen.

– Av dette blir mellom 300-500 sau og rein tatt av rovdyr, sier styremedlem i Lyngen Sau & Geit, Frank Valø.

Ifølge Valø taper beitenæringen 1,7 millioner kroner hvert år.

– Skuddpremie er et godt og billig tiltak, mener Kemi.

Det var Nationen og Framtid i Nord som først omtalte saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK