Hopp til innhold

Sørlendingen fant sitt drømmested i nord

I 2010 var det registrert to fiskebåter i bygda. Nå har tallet steget til over 30. Blant de nye fiskerne er en eventyrlysten mann fra Kristiansand.

Gunnar Orø

Gunnar Orø (45) trives som fisken i vannet i den lille bygda Veidnes i Finnmark.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Miljøet her er helt fantastisk. Alle hjelper hverandre og passer på hverandre. Det er ingen avensjuke. Fisket her er fantastisk, sier Gunnar Orø som opprinnelig er fra Kristiansand i Vest-Agder.

Han har flyttet de 2238 kilometerne til et sted lengst mot nord i Finnmark. Mange av hans venner på Sørlandet har knapt nok hørt om den lille bygda ute ved havgapet.

Hvis han hadde flyttet like langt sørover i Europa, så ville han ha havnet i Italias hovedstad Roma.

Flytebrygga i Veidnes i Lebesby

Den nye flytebrygga i Veidnes er nå trygg havn for mer enn 30 fiskebåter.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Tidligere tenkte jeg at Finnmark måtte være et forferdelig sted å bo. Det er grisekaldt og det måtte være grusomt å være her på vinteren. Nå har jeg prøvd det i tre år og jeg skal aldri flytte herfra, uttaler friskusen.

Et lite eventyr

For inntil ti år siden var Veidnes et sted der næringslivet var omtrent fraværende. I bygda var det bare registrert to fiskebåter.

Folk hadde ingen jobb eller noe å leve av. Det førte til fraflytting. Folketallet var på 25. Men så skjedde det noe som ha ført til en fordobling av folketallet.

Svein Lyder

Gründeren Svein Vegar Lyder.

Foto: Allan Klo / NRK

Svein Vegar Lyder fra Akkarfjord i Hammerfest kommune så mulighetene i den lille bygda. Han har investert mer enn 30 millioner kroner på et nytt fiskemottak. I tillegg er det kommet til en ny flytebrygge.

Nå er mer enn 30 fiskebåter hjemmehørende i Veidnes.

– Jeg bodde på Veidnesklubben da jeg var guttunge. Derfor kjenner jeg Veidnes veldig godt. Familien min trives her og dette er en god plass logistikkmessig, spesielt i forhold til krabbe. Derfor satset vi på å bygge opp en fremtid for oss her, forklarer Lyder til NRK.

Et av de beste krabbefeltene i området ligger rett utenfor stuevinduet til folk på Veidnes, i Lille-Porsangen (Skiessvuotna), som er en fjordarm til Laksefjorden (Lágesvuotna).

– Jeg så på dette som en svart flekk på kartet, en plass som ikke ble utnyttet ressursmessig. Det var rett og slett ikke fiskere igjen og ressursene som ligger der er helt ubenyttet. Derfor var det viktig å først bygge et miljø for fiskerne, forklarer Lyder.

Skolen gjenåpnet

For ti år siden ble skolen i bygda lagt ned. Den lokale butikken fikk også stadig færre kunder.

I august 2016 skjedde underet. Da kom ordfører Stine Akselsen for å gjenåpne skolen. Befolkningsøkningen har også gitt butikken bedre kunderunnlag.

Gjenåpning av Veidnes skole

Ordfører Stine Akselsen beskrev det som en gledens dag da hun i august 2016 gjenåpnet skolen på Veidnes.

Foto: Kenneth Strømsvåg

Trond Eriksen er opprinnelig fra Veidnes, men har i mange år bodd i Lakselv i Porsanger.

Da skolen ble gjenåpnet så han sitt snitt til å søke på den ledige stillingen som vaktmester.

Han fikk jobben og er nå i halv stilling som vaktmester og halv stilling som naturoppsyn i Statens naturoppsyn (SNO).

Trond Eriksen

Trond Eriksen (57).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Naturen spiller jo en stor rolle for meg. Jeg elsker å fiske både i sjøen, elver og innsjøer. Her kan jeg gjøre det sommer som vinter, da jeg bor midt i naturen, sier Eriksen.

Veidnes har nærhet til fiskefeltene, og det er spesielt kongekrabben som har vært med på å blåse nytt liv i det lille samfunnet ved Laksfjorden.

– Kongekrabben betyr mye for bygda. Mange har flyttet hit, men nå har vi faktisk husmangel her. Derfor er det vanskelig for flere å komme hit, smiler Eriksen.

Sørlendingen Gunnar Orø savner bare én ting på Veidnes.

– Bygda trenger flere damer!

Veidnes skole

Skolen gjør at flere familiefolk kan bosette seg på Veidnes.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Denne saken er produsert før Norsk Journalistlags medlemmer i NRK gikk ut i streik tirsdag 15. mai.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK