Flere byer ønsker å bli offisielle samiske byer, men helt i nord nøler politikerne

– Vi er avventende, vi er ikke helt imot og heller ikke helt for, sier ordfører i Alta, Monica Nielsen fra Arbeiderpartiet.

I dag står Alta utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, men Sametinget ønsker at flere bykommuner skal bli såkalte samiske byer som satser på samisk språk.

I tillegg til forvaltningskommunene har Sametinget avtaler med bykommunene Trondheim, Oslo, Tromsø, Bodø og Alta om å samarbeide blant annet for å sikre at den samiske befolkninga får benytte samisk.

Sprikende meninger

I Alta er partiene splittet i spørsmålet. Høyre, MDG, Rødt og Venstre er positive, er både SV, SP, KrF, Ap, Liberalistene og Norgesdemokratene imot å bli en forvaltningskommune.

Ordfører Monica Nielsen stiller til gjenvalg for Ap. Hun mener kommunene har ulike forutsetninger og ikke er ensartede når det gjelder samisk tilstedeværelse.

– Det er forskjell på kommunene, vi er ikke helt samiske, men har både norsk og samisk i kommunen, sier Nielsen.

Hun understreker at det også kan medføre ekstra kostnader, som tospråklige skoler, dersom kommunen blir en samisk by.

Ifølge NRKs valgomat, så er Fremskrittspartiet i Alta positiv til at Alta skal bli en samisk by, men partiet har nå endret mening.

– Det var den avtroppende ordførerkandidaten som svarte på det. Vi går kun til valg på at vi ønsker at samisk og kvensk språk og kultur skal likestilles og ivaretas i Alta, forklarer leder for Alta Frp, Emil Andre Taftø Thorstensen.

Partiet har hatt styremøte og bestemt at partiet ikke ønsker at Alta blir en samisk by.

– Det er rett og slett fordi man fortsatt er veldig usikker på hva man binder seg til og hvor mye ressurser man må bruke, sier han.

Flere byer kan bli samiske

Dersom kommunen går inn for å bli en del av det samiske forvaltningsområdet, kan det oppstå het debatt.

Det skjedde i hvert fall i Tromsø da kommunen ønsket å gjøre nettopp dette i 2011.

Kommunen søkte om å bli en del samisk språkforvaltningsområde, men søknaden ble trukket samme år på grunn av stor politisk uenighet.

Den store politiske uenigheten var fremdeles levende i 2013, da kommunen inngikk en samarbeidsavtale med Sametinget. Daværende ordfører Jens Johan Hjort (H) trosset motstanden og undertegnet avtalen på vegne av kommunen.

Dette sier ordførerkandidatene for de to største partiene i Tromsø i dag:

Også Trondheim, Bodø, Oslo og Alta har senere inngått samarbeidsavtaler med Sametinget.

I Tromsø har utsiktene endret seg. Kun Frp, Liberale og Nei til bompenger er imot at Tromsø bør søke om å bli en samisk by. De andre tolv partiene er enige: Tromsø kommune burde forplikte seg til å styrke samisk språk og kultur.

Også i Trondheim er det enighet om at kommunen bør gi et bedre språktilbud ved å bli en samisk språkstimuleringskommune. Kun Liberale og Frp er imot.

I Bodø har politikerne i januar i år bestemt at kommunen skal gå i gang med prosessen om å bli en samisk by.

Les også Første by i Norge likestiller samisk og norsk

Økonomisk gunstig

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen poengterer at det å bli en samisk by ikke blir en ekstra utgift.

– Fordelen med å bli en samisk by er at økonomisk støtte følger med til språkarbeid, noe som ikke eksisterer for byene som kun har en samarbeidsavtale i dag, sier Mikkelsen.

Mikkelsen forklarer også at det har skjedd endringer i sameloven angående språkregler. Kommunene deles nå inn i forskjellige kategorier, og tilbudet på samisk vil variere etter hvilken kategori kommunen tilhører.

Dette ble ifølge Mikkelsen gjort for å kunne tilby kommuner tilpasset hjelp til å oppfylle språkkrav.

Selv om det å bli en samisk by gir mulighet for økonomisk støtte til språkarbeid, følger det også forventninger og forpliktelser.

– Dette inkluderer å styrke og fremme det samiske språket på flere områder, noe som kan være avgjørende for bevarelsen av vårt språklige mangfold, påpeker Mikkelsen.