Hopp til innhold

Ber Sametinget ty til FN

Fiskere ber Sametinget ty til FN om kystbefolkningens rettigheter.

Fisker Jan Larsen

Fisker Jan Larsen

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Norske Samers Riksforbund (NSR) har bedt Sametinget anmelde Norge, hvis saken om kystfiskerettighetene i Finnmark ikke blir løst på politisk nivå.

LES: Setter jurister på saken

(artikkelen fortsetter under bildet)

– Må gjøre noe fort

Folkemøte i Tana om kystfiskeutvalget

Torsdag var det et folkemøte i Tana om kystfiskeutvalget.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

På et folkemøte i Tana om kystfiskeutvalgets forslag krevde fiskere at saken fremmes for FN.

Tanafiskeren Jan Larsen har store forventninger.

– Det som blir skrevet i en lovtekst, gjelder. Det er ikke tillatt å love i det uendelige og ikke gjøre noe likevel. Hvis Sametinget ikke fortest mulig gjør noe med saken, kan kystområder bli lagt øde og alle fiskere må slutte, sier Larsen.

– Må bli vernet i loven

Sametingspresident Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Sametingspresident Egil Olli holdt møtet om forslaget til kystfiskeutvalget i Tanabru torsdag kveld. Han støtter et lovforslag som verner kystfiskernes rettigheter i Finnmark. Men det er usikkert hva regjeringen gjør med kravet.

– Nå må rettighetene bli vernet i loven, og forvaltningen må skje på det viset at ressursene blir tilgodesett befolkningen som bor og lever på kysten, sier Olli.

Tviler på regjeringen

Egil Olli fikk støtte på folkemøtet. Men fisker Jan Larsen tviler på om regjeringen går med på kravet om en særskilt lov. Han oppfordrer Sametinget å bringe saken inn for FN-systemet.

NSR leder Aili Keskitalo, sametingspresident Egil Olli i bakgrunnen

NSR leder Aili Keskitalo, sametingspresident Egil Olli i bakgrunnen

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det som skulle vært gjort var å skrive til FN, slik at staten fikk spørsmål fra FN om hva de har gjort med den sjøsamiske urbefolkningen.

Hvis ikke saken blir løst på det politiske nivået vil NSR at Sametinget anmelder Norge.

– Jeg snakker både om det nasjonale og det internasjonale rettssystemet, sier leder i NSR Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK