Ber bønder sage mat til elg- og rådyrkalver som sulter

Flere elg- og rådyrkalver dør nå av utmattelse fordi de ikke får i seg nok mat på grunn av store snømengder, opplyser viltnemnda i Målselv i Troms.

Denne kalven led og falt om på FV 855 i Målselv, og ble avlivet av viltnemnda i bygda.

Denne kalven falt utmattet om på Fylkesvei 855 i Målselv. Den ble avlivet der av viltnemnda i bygda. Leder i viltnemnda Jørn Larsen sier kalven under normale forhold skulle vært dobbelt så tung, men at den ikke finner mat på grunn av mye snø.

Foto: Målselv viltnemnd

Nestleder i viltnemnda i Målselv, Tor Eriksen, forteller at de har vært ute også natt til mandag. Igjen fikk de tips om en elgkalv som sliter i de store snømassene som har kommetden siste tiden, i indre Troms.

Natt til mandag valgte de imidlertid å la elgkalven følge elgkua og observere den en stund til, men de får stadig nye tips og ser også selv at elg- og rådyrkalver sliter på grunn av utmattelse.

Jørn Larsen, leder i Målselv viltnemd

Leder i Målselv viltnemnd, Jørn Larsen.

Foto: Arild Moe / NRK

– De sliter med å få tak i næring. Det er nedbeitet i områdene de oppholder seg og samtidig så mye snø at de ikke kommer seg videre. Kalvene er små. Vi må avlive dem som ikke klarer seg, sier leder i viltnemnda i Målselv Jørn Larsen.

Larsen sier enkelte kalver er nede i 30–40 kilo, som er uvanlig lavt for årstiden. Normalt skal de veie mellom 60–70 kilo, sier han.

Nordlys omtalte saken søndag.

Denne elgkalven ble avlivet fredag 14. februar på grunn av utmattelse. Kalven veide bare rundt 35 kilo, og hadde lagt seg ned for å dø.

Viltnemnda avlivet den utmattede elgkalven fredag 14. februar på. Kalven veide bare rundt 35 kilo, og hadde lagt seg ned for å dø.

Foto: Målselv viltnemnd

Ber grunneiere sage ned mat

Store brøytekanter fører til at elg og rådyr sparer energi ved å gå på veien, noe som også har ført til flere påkjørsler. Viltnemnda oppfordrer ikke til ulovlig kjøring, men nestleder Tor Eriksen sier at elg og rådyr også kan følge sporene til scootere og traktorer.

– Derfor ber vi jegere og grunneiere om å sage ned beite til dyrene slik at de får i seg mat. De kan sage ned trær, og bruke det som ved. Det blir kvister liggende igjen på bakken, noe som dyrene kan spise. Vi følger med på flere dyr som er små og til dels utmattet, sier han.

– Det gjør at vi får færre dyr på veiene, og dermed færre påkjørsler, sier Eriksen.

For fem år siden døde rundt 30 unge dyr som følge av utmattelse, noe han sier at man må unngå i år.

– Det skjer fra tid til annen, men denne gangen er det mange som sliter og mye snø. Vi må prøve å ligge i forkant denne gangen, slik at vi kan unngå at mange dyr sulter i hjel, sier han.

Her setter en elg seg fast i et piggtrådgjerde som står rundt Bardufoss flystasjon i Målselv. Viltnemnda har ved flere anledninger måttet avlive dyr som har skadet seg etter et forsøk på å komme seg til andre siden. Andre dyr eller fare kan stresse elgen til slike forsøk.

Vanskelige beiteforhold også for reinen

NRK har tidligere fortalt at hardpakket snø også gir vært vanskelige beiteforhold for reinen.

Reinen klarer ikke å grave seg ned til maten på grunn av mye snø og lag med is inne i snøen. Beitekrisen rammer reinbeitedistrikter over hele landet.

I Kautokeino må reineier Piera Ailo Sara fôre reinen for at de skal overleve vinteren.

– Jeg har aldri tidligere måttet fôre reinen, men i år må jeg gjøre det på grunn av all snøen. Inni snøen er det også et 15 cm tykt lag med is, sier reineier Piera Ailo Sara.

For ham betyr det store økonomiske tap, og han allerede brukt over 50 000 kroner på kraftfor. I Troms og Finnmark er 300 av 400 siida-andeler berørt av beitekrisen, forteller Ingolf Balto, leder for reindriftsetaten hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

Situasjonen er nå så alvorlig at staten har gitt de kriserammede reinbeitedistriktene tillatelse til å bruke penger som er satt av til kriseberedskap.

Beitekrise for rein

Enorme snømengder og harde islag gjør at reinen ikke kommer ned til laven under snøen.

Foto: Samuel Frode Grønmo

(NRK/NTB)