Hopp til innhold

Favour (14): – Vi prøver å vise at det samiske flagget revner

Flere Oslo-skoler har besøkt Samisk hus, som ønsker å hjelpe ungdommen med å få en bedre selvfølelse og forankring i det norske samfunnet.

Anders Sunna og 10-klassinger fra Rommen skole.

Fra venstre: Anders Sunna, Favour Okeke, Mehdi Al-Khafagi, Aryan Sharif og Adchay Poornanandan. Ungdommene viser frem kunsten som de har laget på workshop på Samisk hus.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg har lært masse om hvordan de som styrer har behandlet samene, sier 10-klassing Favour Okeke. Han går på Rommen skole i bydel Stovner i Groruddalen.

Han er en av 180 elever og lærere som i forrige uke deltok på workshop på Samisk hus for å lære mer om samisk kultur.

Identifiserer seg med det samiske

Favour Okeke og Anders Sunna.

Favour Okeke synes det var trist å høre hvordan de nordiske landene og Russland har behandlet samene.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Elevene fikk et foredrag av kunstneren Anders Sunna, som er kjent for sin graffitikunst om samers kamp mot staten.

Med sin flerkulturelle bakgrunn fra Vest-Afrika, kjenner Favour Okeke seg også igjen i Sunnas kunst.

– Noen mener at vi utlendinger ikke fortjener å være her. Slik mente de jo før om samene. Folk får si hva de vil, men vi burde kunne leve sammen, fordi vi er egentlig ganske like, selv om vi har forskjellig bakgrunn.

– Flagget rives i to

Unggutten fra Groruddalen er også imponert over hvor sterkt Sunna forteller sin historie gjennom kunst.

Maleriet, som han laget sammen med tre klassekamerater, viser at de lot seg inspirere av foreleseren.

– Samene vil være ett folk, mens andre ikke vil at de skal være det. Dette fører også til uenigheter samer i mellom, og det prøver vi å vise med at det samiske flagget revner, forklarer Favour.

Workshop på Samisk hus

Det blir en egen utstilling med elevenes kunstverk på Samisk hus 1. desember.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Større perspektiv

Møtet med flerkulturelle Oslo-ungdommer var også lærerikt for kunstneren.

– I likhet med oss, har de jo nærmest doble identiteter. Den bakgrunnen du har i grunnen, og i tillegg har du det svenske, norske, finske eller russiske, slik at du må være med på alle plan, forklarer Sunna.

Dette er en fordel i dagens globaliserte verden.

– Du får et større perspektiv på hvordan du ser verden enn hva du egentlig ville hatt. Du kan vandre mellom ulike identiteter, og se ting på ulike måter.

Anders Sunna

Sunna, som vokste opp i en reindriftsfamilie i Jokkmokk, opplevde at familien ble tvangsflyttet fra sine beiteområder på 80-tallet. Gjennom kunsten ønsker han å styrke samenes identitet og at flere lærer om samenes historie.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Får aha opplevelse

Workshop`en er et pilotprosjekt der Den kulturelle skolesekken (DKS), samarbeider med Samisk hus og DKS Oslo.

Koordinator for Samisk hus, Maria Fuglevaag Warsinska-Varsi ser at flere av elevene blir overrasket over det de lærer på Samisk hus.

– De får en aha-opplevelse. Plutselig ser de at det ikke bare er nordmenn i Norge, men at Norge er tuftet på territoriet til to folk, og at samer også har hatt en vanskelig vei fram, sier hun.

Maria Fuglevaag Warsinska Varsi

Koordinator på Samisk hus, Maria Fuglevaag Warsinska Varsi er prosjektansvarlig for Sunna-pilotprosjektet på Samisk hus med Den kulturelle skolesekken.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Målet er også at ungdommene lærer noe om seg selv.

– Gjennom dialog med elevene åpner vi opp for en bredere forståelse av, og kunnskap om det samiske. Dette tror vi vil hjelpe ungdom og barn i Oslo til å få en bedre selvfølelse, og en bedre forankring i det norske samfunnet.

Veggmaleri av Anders Sunna på Samisk hus i Oslo.

Veggmaleri av Anders Sunna på Samisk hus i Oslo. Hans kunstverk har skapt økt oppmerksomhet rundt samiske saker.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK