Hopp til innhold

Er han Polens svar på Monsen?

Nesten hele den skandinaviske halvøy er i ferd med å tråkkes ned av den polske mannen.

Johnny Wild på Vägen västerut.

I minus 28 grader går Johnny Wild på 'Vägen västerut' i Gällivare kommune.

Foto: Naima Khan Nergård / NRK

– Jeg gikk hundre kilometer gjennom Sarek og Badjelánnda i Sverige forrige uke uten verken truger eller ski. Det var veldig dyp snø. Og det var noe av det vanskeligste jeg noensinne har gjort i hele mitt liv.

Les: Norge på langs på enhjuling: – Dette skal jeg aldri gjøre igjen

Hele forrige uke gikk Johnny Wild (32) gjennom dyp snø fra Sulisjielmmá i Nordland gjennom Sarek og Badjelánnda i Laponia verdensarv, før han ankom delmålet Stuor Muorkke/Stora Sjöfallet som også er i Laponia verdensarv i Sverige.

Sjulisjielmmá til Stuor Muorkke via Sarek og Badjelánnda.

Halvveis

Turen Wild nå er ute på er en tur som går nordover gjennom nesten hele den skandinaviske halvøya.

Startskuddet gikk åttende juni i sommer på Lindesnes i Vest-Agder fylke. Målet er å nå Helsinki i Finland i mai kommende år, via Nordkinn i Finnmark fylke.

– Nå er jeg halvveis. Jeg har nå gått nesten 2500 kilometer siden jeg startet.

Hele ruten til Wild er omtrent 5000 kilometer lang, og alt dette strevet gjør han med sin egen kropp som det største verktøy. Truger, ski og staver er hans hjelpemidler for skånsommere framfart.

Johnny Wild

Gående gjennom hardt vær i Laponia verdensarv.

Foto: PRIVAT

Hadde alt, men fortsatt sulten

Johnny Wild, som opprinnelig er fra Polen, som for noen år tilbalke bosatte seg i Norge og Tromsø, er nå ute på det han kaller for et eventyr.

– Jeg hadde alt; bil, kjæreste og en fantastisk jobb, men jeg følte det var noe feil med livet mitt. Jeg visste at jeg måtte gjøre noe stort. Jeg er jo friluftsmann, og brukte å være mye ute med telt hver helg. Men jeg var så sulten, og jeg kjente at jeg trengte mer av det, forteller Johnny Wild.

Les: – Det var et fryktelig blodslit

Wild begynte nærmest ubevisst å forberede seg for dette eventyret gjennom å padle med kajakk for å komme så nært som mulig på knølhvaler og spekkhuggere.

Wild var fortsatt ikke mett på den opplevelsen, og ville se dem under vann også. Slik begynte han å trene med fridykking, og etter et par måneders trening med dykkerutstyr fikk han oppleve å dykke sammen med 30 spekkhuggere på bare én meters avstand.

– Jeg tenkte at hvis jeg overlever den dykkinga med spekkhuggere, da kan jeg gjøre alt.

Nå er Wild inne i den syvende måneden av det store eventyret.

Planla ett år på fem måneder

Etter fem måneder med forberedelser, med blant annet søking av sponsorer, ga han seg i vei. Nå, nesten ett år etter, går han daglig med omtrent 50 kilo på ryggen.

Les også: Pigger Norge på langs

Se også serien: Monsen på villspor

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK