Tenner nytt håp for kystfolket

Dette sier en optimistisk fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen etter dagens konsultasjonsmøte med Sametinget.

Det er mye som tyder på at regjeringen og Sametinget er blitt enige om hovedprinsippene i Kystfiskeutvalget som sikrer en egen lovfestet fiskerett for folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark og Nord-Troms.

- Dagens møte underbygger min gode følelse om at vi skal lykkes med forhandlingene.

Tiltross for at innstillingen ble overrekt til Fiskeri- og kystdepartementet allerede for over tre år siden, så er regjeringen ennå ikke ferdig med sin behandling av innstillingen.

Sametingspresidenten har tidligere vært bekymret for denne trege saksgangen. Etter dagens møte er han mer optimist.

• LES OGSÅ:
• – Kan ødelegge valgkampen for Ap

Selv om verken fiskeriministeren eller sametingspresident Egil Olli vil bekrefte det, så skal regjeringen langt på vei være villig til å utvide fjordfiskeloven også til å gjelde sjøsamiske områder i Troms og Nordland. Dette er i samsvar med Sametingets krav, og bestemmelsen foreslås tilknyttet deltakerloven.

Fiskeriministeren og sametingspresidenten er blitt enige om å fortsette konsultasjonene i Nesseby 9. mai.

Da kan løsningen komme, sier Olli optimistisk. I følge ham var det en positiv og konstruktiv tone fra begge sider av bordet.

Ekstra torskekvote

Men det har ikke alltid vært like positiv holdning.

Tidligere fiskeriminister Helga Pedersen har ment at det er unødvendig med en egen lov for å sikre fjordbefolkningens fiskerett. I stedet for fremmet hun et forslag på 3.000 tonn ekstrakvote til båter under 11 meter i Finnmark og Nord-Troms. Dette skapte stor reaksjon, ikke minst fra sametingspresident Egil Olli.

• LES OGSÅ:
• Vil lære sametinget mer om fiskerinæringen

- Det er helt uaktuelt å diskutere eventuelle tilleggskvoter før fikseretten er sikret, har Olli gjentatt gang på gang.

- En bestemmelse om rett til å fiske er selve kjernen i Kystfiskeutvalgets forslag, gjentar Olli.

Varig ordning

Nå virker det som om tilleggskvoten på 3000 tonn vil bli en varig ordning for fartøy i åpen gruppe i virkeområdet. Ekstrakvoten kan bli lovfestet i havressursloven. Dette er nødvendig hvis fjordfiskelovens intensjoner skal kunne gjennomføres.

- Vi har allerede avsatt denne ekstrakvoten for i år. Men også spørsmålet om kvantum vil være en gjenstand for en ny runde frem til møtet i Nesseby, svarer fiskeriministeren.

Heller ikke kystfiskeutvalget har sagt noe konkret om kvotestørrelsen. Men utvalget har understreket at kvantumet må bli slik at dette gir den enkelte utøveren et økonomisk grunnlag for en husholdning, enten som levevei alene eller sammen med annen næring.

Kystfiskeutvalget mener at dette skal være en rett som den enkelte fisker har overfor fiskerimyndigheter, og som ikke krever at fiskeren kjøper en kvote.

Det store spørsmålet nå er om en ekstrakvote på 3000 tonn vil være nok, spesielt hvis virkeområdet blir utvidet også til å gjelde sjøsamiske områder i Troms og Nordland.

Dragkamp om styringsorgan

Verken sametingspresident Egil Olli eller fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen ønsker å si noe om hva som gjenstår før de er i mål med forhandlingene.

Men så vidt NRK Sápmi erfarer det, er det nå en stor dragkamp om det skal etableres et regionalt styringsorgan i den nye fiskerisonen slik Kystfiskeutvalget har foreslått det.

Dragkampen gjelder ikke minst om hvilke myndighet et slikt organ skal ha, rådgivende eller beslutningsmyndighet?

I likhet med Kystfiskeutvalget, mener også Sametinget at det nye forvaltingsorganet bør få besluttende myndighet, blant annet til å vedta fartøy- og redskapsreguleringer i virkeområde. Nærhetsprinsippet til fiskeressursene vil i så fall bety at trålere og andre større båter kan bli nektet adgang i virkeområdet.

- Må lære av tidligere overgrep

Parlamentarisk leder i Norske Samers Riksforbund (NSR) mener at et eget regionalt forvaltningorgan med besluttende myndighet, er nødvendig for å unngå en gjentakelse av det som skjedde på 1980-tallet. I forbindelse med selinvasjonen i Finnmark, mistet sjøsamene da retten til fiske i egne farvann.

- Dette må vi ta lærdom av. Fjordfiske har alltid vært den viktigste næringskilden for folk bosatt i sjøsamiske områder. Historien har dessverre vist at de ikke har hatt noen slags rettsvern for utøvelse av sin næring, sier Keskitalo.

Brennpunkt-dokumentaren ”Kasta på land” avslørte at regjeringen da gikk inn for at de største båtene skulle få gratis kvoter, samtidig som de minste båtene mistet retten til fiske.

• LES OGSÅ:
• – Urettferdig at småbåter må ta støyten for overfiske

- Dett er den største kriminelle enkelthandling begått av de norske myndighetene mot den samiske befolkningen, sa tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga i dokumentarfilmen.

Optimistisk tone

I likhet med fiskeriministeren og sametingspresidenten, er også Aili Keskitalo optimistisk med hensyn til de videre forhandlingene om Kystfiskeutvalgets innstilling.

- Det er gledelig at vi endelig igjen har fått snakke direkte med fiskeriministeren om Kystfiskeutvalgets forslag. Vi hadde et konstruktivt møte i dag, og ser grunn til å jobbe videre med forhandlingene, sier en optimistisk NSR-leder.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen tror ikke at det er realistisk å få en sluttbehandling av lovforslaget i Stortinget før høstsesjonen.

LES OGSÅ:

• SV støtter fiskerirettigheter
• Frykter for kystfiskerne
• – Som å høre på guttene fra Frp