Hopp til innhold

Én årlig finnmarkstur gir tidligere mobbeoffer Gunnar (26) med ADHD et bedre liv

– Jeg har fått mange nye gode venner – mange som stiller opp for meg, sier rogalendingen om helsesportsuka, som kurerer de vonde minnene fra barndommen.

Det varmes opp før dagens helsesportsaktiviteter.

HESEBLESENDE TRIM: Det er viktig for Haavard Lister fra Båtsfjord (t.v.), Gunnar Stangeland fra Orre, og Steffen Andre Aas Josefsen fra Lørenskog å varme opp, før padling og andre helsesportaktiviteter tar til. (Fotograf: Dragan Čubrilo)

Som toåring fikk han operert bort en cyste i hodet – og han har ADHD.

I sin hjemregion har Gunnar Stangeland tidligere stått frem i media med sin historie som mobbeoffer.

Men gutten fra Orre i Rogaland har det tilsynelatende helt strålende når NRK møter han ved Harrvatn, under den årlige Helsesportsuka for funksjonshemmede, som organisasjonen Lions arrangerer i Tana hver sommer.

Åpnet seg til leirkollegene

– Det er kjekt å være her. Vi får lære oss mye nytt og er mye ute i naturen.

Fisking, låvedans og en bussutflukt rett over riksgrensen til Finland, er blant Gunnar Stangelands favorittaktiviteter under uka.

Rundt 60 deltagere fra hele Norge er å treffe under årets helsesportsuke. Mange av disse kjenner til hva Gunnar har opplevd på barne- og ungdomsskolen og i begynnelsen av sitt arbeidsliv:

– Jeg delte hele min historie med dem som var på leir i fjor. Det syntes de var kjekt. Nå har jeg det mye bedre, forteller Stangeland.

Gunnar Stangeland fra Orre i Rogaland hadde en tøff barndom og ungdom. Han har ADHD, fikk operert bort en cyste i hodet da han var to år, og han ble mobbet både på barne- og ungdomsskolen. Men nå koser han seg på Lions' Helsesportsuke i Tana for funksjonshemmede.

GJEMTE SEG: Hør 26-åringen fortelle hva han opplevde på skolen, i det lærerne var uoppmerksomme: – I enkelte friminutter ville jeg ikke gå ut. (Fotograf: Dragan Čubrilo)

Tok en ufrivillig dyppert

Gunnar Stangeland elsker også å padle.

Ferdighetene har etter eget sigende forbedret seg kraftig siden han deltok på Lions-arrangementet for første gang for noen år siden.

– Padlelederen sa at jeg kommer til å gå fra å være deltager til å bli instruktørens assistent.

Men – én gang gikk det en smule skeis med manøvreringen:

Gunnar Stangeland elsker å padle, slik som her på Harrevannet i Tana under Lions' helsesportsuke. Men én gang fikk rogalendingen en skikkelig kald opplevelse.

PLUMPET UTI: – Det var kaldt! (Fotograf: Dragan Čubrilo)

Ildsjel

Britt Elin Hætta Isaksen er en av Lions' ildsjeler som arrangerer helsesportsuke.

Hun kjenner til Gunnar Stangelands historie.

– Det er ingen tvil om at han higer etter denne uka. Han ringer gjerne lenge før for å forhøre om han har fått deltagerplass. Like stor er gleden når jeg får svare ja, sier Hætta Isaksen.

Lions-medlemmer

FRIVILLIGE ARRANGØRER: Rosel Olsen (t.v.) har tatt turen helt fra Hammerfest for å bidra for helsesportsuka. Her sammen med ukesjef Britt Elin Hætta Isaksen, og Lions-collega John Øystein Jelti. Helsesportsuka i Tana arrangeres av lokalforeningen Lions Club Tana-Nesseby.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK
Haavard Listner og Britt Elin Hætta Isaksen

«FERIE»: Lokalbefolkningen kjenner gjerne Britt Elin Hætta Isaksen som politibetjent tilhørende det lokale lensmannskontoret. Det er langt fra første gang hun ofrer sommerferien for å arrangere helsesportsuke for deltager Haavard Lister og andre funksjonshemmede.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Noen deltagere har aldri padlet

Lions' formål med uka er å gi funksjonshemmede et tilbud og aktiviteter de ikke nødvendigvis får ellers.

– Her får de blant annet padle i kano, ri, skyte med rifle, og overnatte i telt. Noen deltagere har aldri fått være med på slikt tidligere, sier Hætta Isaksen.

– Hva gir det deg å arrangere dette?

– Det har jeg aldri klart å svare på. Jeg har prøvd mange ganger. En må nesten ta turen til oss for å erfare det selv, men det er utvilsomt moro, sier ukesjefen.

Lions' helsesportsuke i 2017 i Tana

SE BILDER: Deler av helsesportsuka arrangeres ved Harrvatn i Tana i Øst-Finnmark. Her er blant annet padling, båttur, fiske og bålkos på programmet.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Fått et bedre liv

Gunnar Stangeland har overfor venner hevdet å ha fått et mye bedre liv og en bedre hverdag hjemme på Klepp, hvor han er bosatt, etter at han begynte å reise til Lions' årlige helsesportsuke.

– Ja, det har jeg, bekrefter han overfor NRK.

– Jeg har fått mange nye gode venner og mange som stiller opp for meg, sier Gunnar Stangeland.

Haavard Lister, Gunnar Stangeland og Steffen Andre Aas Josefsen

SE INNSLAG FRA OĐĐASAT: Sommerleir i Tana for funksjonshemmede.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK