Presidenten svarer på kritikken

– Sametinget er ikke et underholdningsorgan for norsk media, svarer sametingspresident Egil Olli på kritikken mot Sametinget.

President Egil Olli og visepresident Marianne Balto

President Egil Olli sier Sametinget jobber ut mot myndighetene, og vil ikke være et underholdningsorgan for media. Her avbildet med Marianne Balto.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I den siste tiden har Sametinget vært under hardt vær. Sjefsredaktøren i Nord-Norges største avis Nordlys, Anders Opdahl, har gått ut og kritisert Sametinget. Opdahl mener at Sametinget har blitt et kjedelig organ.

Nationen savner informasjon fra Sametinget

Opdahl har beskrevet Sametinget som lite dagsaktuelt, uengasjerende og kjedelig.

Anders Opdahl

Sjefsredaktøren i Nordlys, Anders Opdahl, mener at Sametinget må gjøre mer for å bli sett.

Foto: Juliane Kravik / NRK

– Sametinget har et kommunikasjonsproblem, og det bør man ta på alvor, sier Opdahl.

Pernille Huseby, politisk redaktør i avisen Nationen, er enig med sjefsredaktør Opdahl.

–Vi er en liten redaksjon som må prioritere hardt hver dag. Vi får nesten aldri henvendelser fra Sametinget, forteller Huseby.

– Sametinget bør aktivt ta kontakt med oss, når saker som er relevante for vår avis skal behandles eller debatteres. Det hadde skapt større oppmerksomhet om det Sametinget gjør, sier Huseby.

Nationen er en riksavis, som dekker i all hovedsak landbruk, naturressurser og næringssaker i distriktene.

Hør intervjuet med Huseby her

Vi har ikke lyktes å få kommentar fra redaktørene i VG og Dagbladet.

Klassekampens redaktør, Bjørgulv Braanen, vil ikke kommentere fordi han ikke har meninger om saken.

Braanen sier at de ikke har noen målsetting om å dekke Sametingets møter, og kan ikke opplyse om når Klassekampen sist skrev om saker Sametinget behandler.

Sametingspresidenten: – Må arbeide daglig med kommunikasjon

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli er glad for konstruktiv kritikk.

Foto: Thor Werner Thrane / nrk

Sametingspresidenten Egil Olli er glad for konstruktiv kritikk.

– Vi tar til oss kritikk. Kommunikasjon er noe som aldri er bra nok, det er noe vi jobber med hver dag, sier Olli.

Olli sier at de har god kommunikasjon utad til myndighetene.

– Vår jobb er å arbeide opp mot myndighetene med våre saker. Vi er ikke et underholdningsorgan for norsk media, sier Olli.

Hanne Holmgren er fagleder i kommunikasjonsavdelingen i Sametinget. Hun medgir at de har et forbedringspotensiale, men sier at media selv har et ansvar.

– Vi forventer jo at media jobber mer aktivt med de samiskrelaterte sakene, sier Holmgren.

Holmgren mener likevel at Sametinget aldri har vært så åpent som nå.

– Vi har en ny nettside, deltar på sosiale medier og sender ut pressemeldinger til media og til de som har meldt seg på vårt nyhetsbrev. Dessuten holder vi folkemøter på de stedene vi besøker, sier Holmgren.

Korte nyheter

  • Viesádijt gåhttju ságajda suohkanav hábbmitjit

    – Suohkana viesáda má ietja dán bargguj oassálassti åvddånahttemulmijt biedjat, ja dåjmajt åvddånbuktet dán sebrudakoassepládnaj. Dan diehti li viesáda árvvalusá ájnnasa. Dav tjállá Hábmera suohkan næhttabielen, ja gåhttju viesádijt álmmuktjåhkanibmáj. Dajna li viesáda maŋen sebrudakplánav hábbmimin. Suohkan gåhttju viesádijt rabás mielajn boahtet oassálastátjit. Tjåhkanibme l Ulvsvágen 26. biejve dán máno. Koronadåjma dal tjåhkanimen bærrájgåtseduvvi, valla jus e aktak sidá jalik máhte boahtet, de tjåhkanibme strijmmiduvvá.

    Hábmera suohkan - Hamarøy kommune
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Stor betydning for ekstra penger til samiske barnehager

    Sametingsrådet øker satsene for samiskspråklig kompetanse i tilskuddsordning for samiske barnehager og avdelinger. Sámetingsrådet gir 16 000 kroner ekstra for inntil to samiskespråklige ansatte. I tillegg øker de etableringstilskuddet med 200 000 kroner innen tilskuddsordningen Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid.

    – Vi styrker innsatsen for rekruttering og samisk språk i samiske barnehager, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

    For den samiske barnehagen i Hamarøy, Vuonak mánájåroj, kommer dette godt med for å kunne satse på språkprosjekter de har ønsket. Barnehagen, som oversatt til norsk bærer navnet "Fra fjorden", ønsker å jobbe med et større prosjekt om fiske og havet.

    – Det har en veldig stor betydning og er veldig gledelig, sier barnehagestyrer Charlotte Paulsen om Sametingets ekstrabevilgning.

    Les på lulesamisk her.