Hopp til innhold

Sju ting du bør vite om samenes nasjonaldag

Hvert år feirer vi samenes nasjonaldag, 6. februar. Her finner du alt trenger å vite om den store dagen til urfolket i Norge.

I morgen er samenes nasjonaldag

SAMER: Finn litt mer ut om hvorfor vi feirer samenes nasjonaldag.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Les deg opp om alt eller i alle fall det meste du trenger å vite om samenes nasjonaldag.

Hva er samenes nasjonaldag?

6. februar er samenes nasjonaldag, også kjent som samefolkets dag. Dagen er en felles feiring for samer i Finland, Norge, Russland og Sverige. Dagen har vært feiret siden 1993.

Også samene en egen nasjonalsang, «Sámi soga lávlla». Og i likhet med «Ja vi elsker», er den lang og vanskelig å synge.

Feiring av samenes nasjonaldag på Oslo rådhus.
Foto: Ida Karoline Thomsen/ Oslo kommune

Hvorfor feirer vi samenes nasjonaldag?

Det første landsdekkende samemøtet fant sted 6. februar i 1917 i Metodistkirken i Trondheim. Elsa Laula Renberg var en rå dame og regnes som en av grunnleggerne til samenes nasjonaldag.

Statuen av samepioneren Elsa Laula Renberg

HEDRET: For to år siden ble Elsa Laula Renberg den første samiske kvinnen som ble hedret med en statue. Den står i hjemplassen til Renberg, Mosjøen i Nordland.

Foto: Susanne Skjåstad Lysvold / NRK

Det var Elsa Laula som stiftet den aller første sameforeningen, samlet samene og arrangerte møtet, som ble begynnelsen på et historisk samarbeid for å styrke samenes rettigheter. Det er mye takket være denne damen vi samer feirer samenes nasjonaldag

Åpning av Tråante 2017

TRÅANTE: I 2017 var det 100-årsjubileum for samenes nasjonaldag. Da ble det arrangert en ukes lang feiring i Trondheim, hvor det aller første samemøtet ble holdt for over 100 år siden.

Foto: Grete Thobroe

Får man fri på samenes nasjonaldag?

Dagen er en offisiell flaggdag, men ikke en høytidsdag. Det betyr at ingen får fri fra skolen eller jobb, slik som på 17. mai. Likevel feires dagen på tvers av de fire landene Norge, Sverige, Finland og Russland.

Samenes nasjonaldag. Sameflagget heises.

HEISES: Sameflagget blir heiste opp rundt om i Norge hver 6. februar.

Hva spiser man, tradisjonelt sett?

Det er i hovedsak reinkjøtt som er på menyen for mange denne dagen. Ofte i form av kokt reinkjøtt, biđus (kjøttgryte), blodpannekaker eller reinkjøtt-taco. Finn mer inspirasjon her.

Marit Ravdna Buljo lager den tradisjonsrike gryta Bidos på samenes nasjonaldag.

BIĐUS: Kjøttgryta biđus er en klassiker på samenes nasjonaldag, retten er forholdsvis enkel å lage.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

Heter det samenes nasjonaldag eller samefolkets dag?

Denne diskusjonen oppstår hvert år. Et av argumentene som går igjen for at det skal hete samefolkets dag er at Norge er ett land, og dermed er det meningsløst at samene har en egen nasjonaldag, i nasjonen Norge.

Men det er forskjell mellom stat og nasjon. Nasjon betyr et folk, og i Norge er det flere folk. Samene er et folk, og dermed kalles det for nasjonaldag, samenes nasjonaldag.

Hva har vi på oss?

Det finnes ingen bestemt kleskode denne dagen. Men med årene har det blitt stadig mer populært å kle seg i full mundur, altså med kofte. Andre tar kanskje på seg en lettere hverdagskofte eller samiskinspirerte klær.

Håkon Haldorsen iført reflekskofte.

POPULÆRT: Å ha på seg kofte under samenes nasjonaldag er populært. Men mange har også på seg samiskinspirerte klær, eller hverdagskofte. Her er et bilde av en arbeidskoftekledd Håkon Haldorsen.

Foto: Ann-Helen Paulsen / Privat

Hvordan feires dagen?

Det er i all hovedsak barnas dag. I barnehager og skoler blir dagen ofte feiret skikkelig, med sang, mat og kofte. Ellers markeres dagen i flere byer. I for eksempel Oslo inviteres alle samene til en storslått feiring på rådhuset med god samisk mat og musikk.

NM reinkappkjøring 2019, Tromsø

REINKAPPKJØRING: I flere steder i Norge arrangeres det forskjellige begivenheter. I Tromsø er det en tradisjon å arrangere NM i reinkappkjøring på Storgata i sentrum. På grunn av koronapandemien er det avlyst i år.

Foto: Thomas Sirevåg

Hvordan skal man hilse under samenes nasjonaldag?

Samene hilser som oftest til hverandre med å si gratulerer med dagen:

  • «Lihkku sámi álbmotbeivviin» på nordsamisk

  • «Læhkoe saemiej åålmegebiejjine» på sørsamisk.

  • «Vuorbbe sáme álmmukbiejvijn» på lulesamisk.

  • «Vuärrbe sáme älbmukbejvijn» på pitesamisk

  • «Šiõǥǥ saa'mi meersažpeei´v» på skoltesamisk.

  • «Lihkuos sämij ålmagenbiejvieb» på umesamisk

Ser du en koftekledd person 6 februar, kan du godt hilse dem på samisk, nå som du har lært deg det :)

Hør Fantorangen ja Binnabánnaš synge samenes nasjonalsang på tre ulike samiske språk :)

Binnábannas jih Fantorangen saemiej åålmegebiejjiem heevehteminie. Lahkoe biejjine! -> Binnabánnásj aktan Fantorangenijn ávvudallaba Sámij álmmukbiejvev. Vuorbbe biejvijn! -> Binnábannaš ja Fantorangen ávvudeaba Sámi álbmotbeaivvi. Lihkku beivviin! -> Binnábannaš og Fantorangen feirer Samenes nasjonaldag. Gratulerer med dagen!

Binnábannas jih Fantorangen saemiej åålmegebiejjiem heevehteminie. Lahkoe biejjine! -> Binnabánnásj aktan Fantorangenijn ávvudallaba Sámij álmmukbiejvev. Vuorbbe biejvijn! -> Binnábannaš ja Fantorangen ávvudeaba Sámi álbmotbeaivvi. Lihkku beivviin! -> Binnábannaš og Fantorangen feirer Samenes nasjonaldag. Gratulerer med dagen!

Samenes nasjonaldag

GRATULERER: Barne-TV figurene Binnabánnaš og Fantorangen ønsker til lykke med samenes nasjonaldag.

Foto: NRK

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK