Hopp til innhold

Urfolksikonet Buffy Sainte-Marie anklages for å lyve om sin urfolks­bakgrunn

«Hvem er den ekte Buffy Sainte-Marie?» spør den canadiske allmennkringkasteren CBC. Spørsmålet ved hennes identitet har skapt stor diskusjon.

Buffy Sainte-Marie
Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Loga sámegillii.

For rundt et år siden fikk den canadiske allmennkringkasteren CBC et tips.

Tipset gikk ut på at Buffy Sainte-Marie (82) skal ha løyet om sin urfolksbakgrunn.

Det ble startgropen for det CBC kaller en «omfattende undersøkelse» av bakgrunnen til den profilerte og prisbelønte canadisk-amerikanske musikeren Buffy Sainte-Marie.

«En skiftende fortelling»

Buffy Sainte-Marie hevder selv at hun skal ha blitt adoptert bort fra foreldrene sine, som skal ha tilhørt urfolket Piapot First Nation i Saskatchewan i Canada, og inn i en hvit familie i Maine i USA.

Det var en del av den canadiske regjeringens assimileringspolitikk. Fra 1800-tallet og frem til 1970-tallet ble flere tusen urfolksbarn i Canada tatt vekk fra sine foreldre og sendt på internatskoler.

Tipset til CBC gikk ut på at den folkekjære musikeren egentlig er født i USA. Hun skal heller ikke ha vært adoptert. En kopi av det som tilsynelatende ser ut som Sainte-Maries fødselsattest viser at hun ble født i Stoneham i Massachusetts i 1941.

Buffy Saint Marie i 1978

LØGN: Tipseren hevdet at Buffy Sainte-Marie skal ha løyet om sin urfolksbakgrunn.

Foto: Dave Pickoff / Ap

– Hun ble ikke født i Canada. Hun er åpenbart født i USA.

Det sier Heidi St. Marie til CBC. Hun er datter av Buffy Sainte-Maries eldre bror.

– Hun er helt klart ikke urfolk eller indianer, påstår hun.

Dokumenter innhentet av CBC viser at det Sainte-Marie har fortalt om sine aner er «en skiftende fortelling, full av inkonsekvenser og unøyaktigheter».

I 1963 ble hun i løpet av ti måneder omtalt som både algonquin, «mimac av fødsel» og barn av cree-stammen (Piapot First Nation).

Selv avviser hun påstandene og mener hun har vært åpen om hele sin historie.

– Det jeg alltid har vært ærlig om, er at jeg ikke vet hvor jeg kommer fra eller hvem mine fødeforeldre var, og jeg vil aldri vite det, skriver Sainte-Marie.

Les hele uttalelsen til Buffy Sainte-Marie her:

Skjermdump av en tekst Buffy Saint-Marie har skrevet.

LAGT DET BAK SEG: Buffy Sainte-Marie sier i en uttalelse at hun for lengst hadde lagt dette bak seg, og at hun aldri har løyet om sin egen bakgrunn.

Foto: Skjermdump

«Fabrikkerte urfolk» er et økende problem i USA og Canada.

– Når det å være urfolk kan gi fordeler, så er det flere som er villige til å urettmessig hevde at de er urfolk, uttalte professor Kim TallBear ved University of Alberta i Canada til NRK i januar.

I 2022 ble Sacheen Littlefeather anklaget for å lyve om sin etnisitet. Også hun var kjent som en urfolksaktivist.

Les også «Wannabe-samer» i Finland og «pretendians» i USA: – Vil være urfolk når det gir fordeler

Dr. Kim TallBear

– Plager en når man tenker på det

Historiker og Buffy Sainte-Marie-fan Katri Somby har fulgt med på saken.

– Dette er en såpass stor nyhet at den rett og slett plager en når man tenker på det. Buffy er antageligvis verdens mest kjente urfolksartist, sier hun.

– Det som er litt alvorlig i dette, er at hun har påstått at hun hører til så mange forskjellige stammer, når vi ser på intervjuer som er gjort.

Somby tror denne saken kan være vond for de som faktisk har blitt adoptert bort.

Katri Sarak Somby

VONDT VERRE: Katri Somby tror denne saken kan gjøre vondt verre for de som ønsker å ta tilbake sin urfolksidentitet.

Foto: Svein Harald Lian

– Plutselig blir det slik at alle blir tvilt på.

– Der er mange som ikke kjenner til sin bakgrunn, så det kan bli spesielt ille for dem, hvis de vil lete etter sine røtter, legger hun til.

Selv om Somby synes CBC har gjort en grundig undersøkelse av Sainte-Marie mener hun dokumentaren mangler noen aspekter.

– Er det vi som bestemmer om hun er urfolk eller ikke? Det er en debatt de tar i Canada nå. Urfolket sier at hun er deres folk slik som alle andre.

Hun legger til at adopsjon i amerikanske urfolksfamilier er noe annet enn adopsjon i Norge.

– At du adopteres har en sterk åndelig side. De tar ikke inn hvem som helst. Det er en lang prosess, og det er snakk om tillit, kjærlighet, tilhørighet. Og slik argumenterer hennes familie og stammen hun hører til. Adopsjon er ikke det samme der som her, poengterer Somby.

Geahča TV-ášši dás:

Korte nyheter

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.

  • Oppdrettsselskap bidrar til åpning av vei

    Båtsfjord kommune melder på sin nettside at de i år har, som tidligere år, fått et betydelig økonomisk bidrag fra oppdrettsselskapet SalMar til åpning av Syltefjordveien.

    – Dette muliggjør åpning av veien tidligere enn hva som ellers ville vært mulig.

    Kommunen skriver at på dagtid i ukedager, mellom klokken 07.00 til klokken 15.00, vil veien fra bommen være å betrakte som anleggsområde. Det er dermed forbudt for publikum å ferdes langs veien på grunn av sikkerhet.

    – Etter hvert som veien åpnes, vil snøscooterløypene som går langs veien stenges.

    Uteetaten har begynt arbeidet og har som mål å åpne veien så snart forholdene tilsier at det er mulig.

  • Rykket ut etter melding om en bilbrann

    110 Finnmark melder på sosiale medier at brannvesenet i Kautokeino har rykket ut.

    Årsaken til utrykningen er en melding om en bilbrann.

    Bilen skal ha begynt å brenne utenfor Kautokeino. Det er ingen personer som er skadet, og 110-sentralen opplyser at alt er under kontroll.