– Det er en grotesk historie og et mørkt vitnesbyrd om politikken Canada har ført mot urbefolkninga.
Det sier sametingspresident Aili Keskitalo om funnet av ei massegrav ved en internatskole i Kamloops i Canada.
I graven lå det levninger av 215 barn som skal ha gått på skolen, som ble stengt for rundt 50 år siden.
– Jeg må understreke at det ikke er en ukjent historie med internatskoler. Det var nettopp overleverne etter internatskoler som forlangte at det skulle gjennomføres en sannhets- og forsoningsprosess i Canada, påpeker Keskitalo.
Store overgrep
Gro Ween ved kulturhistorisk museum i Oslo.
Foto: UIOFra 1800-tallet og frem til 1970-tallet ble mer enn 150 000 barn fra urfolk pålagt å gå på kristne skoler som en del av et program for å assimilere dem i det canadiske samfunnet.
– Ordet kostskole skjuler jo enormt mye sorg og mange store overgrep, sier førsteamanuensis ved kulturhistorisk museum i Oslo, Gro Ween.
Hun forteller at barna bodde på store sovesaler, opplevde lite omsorg og ble neglisjert. De fikk ikke tilgang på legetjenester, mange døde av sykdom og opplevde fysiske og seksuelle overgrep.
– Da barn døde fikk ofte ikke foreldrene vite om det og de fikk beskjed om at de hadde rømt. Så foreldrene levde hele liv i uvitenhet.
Selv om det er store forskjeller på Canada og Norge, ser sametingspresidenten noen paralleller mellom Canadas behandling av urfolk og Norges behandling av samene.
– Tapt kultur
– Vi vil neppe finne massegraver utenfor norske internatskoler i samiske områder, men at det har kommet vitnesbyrd om overgrep i internatskoler. Mange samer som lever i dag har opplevd assimilering og har tøffe minner fra tida i internatskoler, sier Aili Keskitalo.
Hun trekker frem språk- og kulturtap som konsekvens av både norsk og canadisk assimileringspolitikk.
I likhet med debatten etter avsløringa av massegravene, mener Keskitalo at mange samer opplever forsøk på å unnskylde, relativisere eller nyansere historien med å si: «sånn var det før i tida».
– Det tror jeg mange samer har opplevd når de har fortalt om diskriminering. Det blir bortforklart og man blir rett og slett fortalt at man skal «get over it», sier Keskitalo.
– Men jeg vil på ingen måte hevde at fornorskninga hadde samme konsekvens som den canadiske assimileringspolitikken.
– Fortsatt en vei å gå
Torjer Andreas Olsen er professor ved UiT.
Foto: Vilma Taubo / NRKTorjer Andreas Olsen, leder ved Senter for samiske studier ved UiT kaller funnene i Canada en påminnelse om brutaliteten som har vært ført mot urfolk i landet.
– Det som er ekstra brutalt med dette er at det ikke kommer som en overraskelse. Man har visst i mange år at tusenvis av barn har forsvunnet.
Han viser til at urfolksbarn på internatskoler er noe man har sett over hele verden. Det som er spesielt i Canada er omfanget og brutaliteten i det, mener han.
– Det har vært nevnt at Canada er et stort land med mye urfolk. Det har dermed blitt sett på som nødvendig med drastiske grep fra det som fra myndighetens side har blitt sett på som et stort problem, sier Olsen.
Samme funksjon som Norge
Han viser til at myndigheten I Canada har anerkjent at ugjerninger på statens regning har skjedd. Dette gjennom Canadas sannhets- og forsoningskommisjon. Men at landet fortsatt har en vei å gå.
– For eksempel er det krav fra urfolkssamfunn som har lidd om å få oppreisning, sier Olsen.
Han mener man bare delvis kan sammenligne Canada med fornorskningen som har skjedd i Norge.
– Vi vil ikke se systematisk vold og overgrep og rett og slett folkemord på samme måte. Men internatskoler har vi hatt, og barn som motvillig er fjernet fra sine familier og lokalsamfunn for å gå på skoler, sier Olsen.
– Og internatskolene har hatt som funksjon å gjøre samiske barn norsk, sier Olsen.
– Må forsone oss sammen
Sametinget store forventninger til den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen som skal avgi rapport høsten 2022, sier sametingspresident Keskitalo.
– Men den store utfordringen er ikke hva samer mener om arbeidet. Jeg tror det er en utfordring i å engasjere majoritetsbefolkningen i arbeidet, og oppfølgingsarbeidet, sier hun.
– Forsoning er en tosidig prosess. Vi kan ikke forsone oss alene – vi må forsone oss sammen med noen.
