Hopp til innhold

Deltar i fotballcup til tross for advarsel

Fotballaget FA Sápmi har ingen planer om å la UDs fraråding om å reise til Abhkasia stoppe deltakelsen i Conifa World Cup 2016.

FA Sápmi 2014

Her er laget til FA Sápmi, fra 2014.

Foto: John Einar Eira / NRK

Utenriksdepartementet har siden 2013 frarådet norske statsborgere om å ikke reise til Abhkasia i Georgia, da Norge ikke har en ambassade der, og dermed ikke kan bistå dersom det skulle bli behov for det.

Abhkasia erklærte seg selv som en uavhengig stat i 1994, men kun et fåtall land har anerkjent Abhkasia som egen stat. Det er i dette utbryterområdet av Georgia fotballmesterskapet Conifa World Cup 2016 skal arrangeres i mai-måned.

FA Sápmi var et av de 12 utvalgte fottballagene som får delta i årets mesterskap.

LES OGSÅ: Sápmi deltar i Conifa World Cup 2016

Ønsker bare å spille fotball

– Vi kommer til å reise dit, da vi ikke har fått signaler om at det er farlig å være der, sier Håkon Kuorak fra FA Sápmi til NRK.

Videre forklarer Kuorak avgjørelsen på følgende måte:

– Vi har tidligere også spilt mot land som UD har frarådet oss fra å gjøre. Det her handler om en organisasjon (Conifa journ.anm.) som har land som Abhkasia og Tibet, og fellesnevneren for disse er at alle vil spille fotball og delta i mesterskap, noe vi i FA Sápmi også ønsker. Og da vi ikke får være med i FIFA er Conifa alternativet vårt, sier Kuorak.

Conifa finale

County of Nice vant turneringen i 2014, da den ble arrangert i Östersund i Sverige.

Foto: Sergey Gavrilov / NRK

Det norske landslaget hadde ikke reist

NRK har vært i kontakt med seniorsikkerhetsrådgiver ved Norges Fotballforbund Geir Ellefsen.

– Når jeg forbereder reise for det norske A-Landslaget så går jeg alltid innom UD sine hjemmesider og ser hva de skriver om reisemålet, det er standard, og jeg tar også ofte kontakt med de. Og hvis de ikke anbefaler norske statsborgere å reise dit, vil ikke jeg som sikkerhetssjef for landslaget heller gjøre det.

Har det hendt at lag knyttet til NFF har reist til land som UD har frarådet de fra?

– I løpet av de seksten årene jeg har vært sikkerhetssjef for det norske landslaget så har vi aldri reist til steder som UD ikke har anbefalt at vi bør reise til.

Farligere å reise til Paris

Conifa president Per-Anders Blind.

Per-Anders Blind er CONIFA-president.

Foto: Sergey Gavrilov / NRK

Global president for Conifa, Per-Anders Blind, er ikke enig med det norske eller det svenske utenriksdepartementet som fraråder deres statsborgere om å reise til Abkhasia.

– Jeg har selv vært i Abhkasia og besøkt landet, og det har ikke vært krig der siden 1993. Personlig skulle jeg være mer bekymret over å reise til Paris eller Belgia.

Er det sånn å forstå at du mener utenriksdepartementet i Norge og Sverige tar feil?

– Det betyr ikke nødvendigvis at de tar feil, de følger vel bare politikerenes råd.

Conifa World Football Cup skal etter planen arrangeres i Abkhasia i slutten av mai.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK