Hopp til innhold

Dan Håvard Johnsen – listetopp for Jiehkkevárri i Gáisi valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Ordfører i Lyngen, Dan Håvard Johnsen

Dan Håvard Johnsens hobbyer er politikk og idrett.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Valgkrets/válgabiire: Gáisi
Parti/bellodat: Jiehkkevárri
Navn/namma: Dan Håvard Johnsen
Alder/ahki: 50
Sivilstand/siviiladilli: Gift. Náitalan

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Politikk og idrett

Hva er det største du har opplevd i livet?
Da mine to barn ble født

Hva gjør du når du skal koble av?
Drar på hytta

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
Innen samisk politikk er det helt klart Ole Henrik Magga. Utover dette har jeg ikke noen forbilder.

Jobb og studier

Ordfører i Lyngen. Tidligere vært lærer og fotballtrener. Studerte ved høyskolen i Alta.

Morsmål/språk

Kan bare norsk

Politisk bakgrunn

Dette er andre perioden i Lyngen Kommunestyre.

Forrige periode for Frp.

Denne perioden for Lyngen Tverrpolitiske liste.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?
Sjøsamiske rettigheter

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?
Sametinget må bli et akseptert forvaltningsorgan for hele det samiske virkeområdet. Gjelder særlig kystnære strøk i Finnmark, Troms og Nordland.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?
Det er ikke enten eller, i visse områder kan det være greit å slippe til gruvedrift, dersom det ikke går på bekostning av sterke samiske interesser, eller naturvern.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?
Den største utfordringen til Reindriften er å ha en god dialog med Kommuner, fylkesmann og eventuelt Andre forvaltningsorganer, samt god dialog med andre aktører i utmarksnæringen. Det er ikke politikken det er noe feil med, men utførelsen av politikken som til tider skaper konfliktene.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?
Sametinget kan bidra aktivt i generasjonsskiftet i landbruket ve å stimulere ungdom til å både utdanne og velge en yrkesvei innenfor landbruk, samt stimulere foreldre generasjonen til å slippe ungdommen til på et tidlig og korrekt tidspunkt.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?
De største utfordringene er kommersialisering av kvoter. I enkelte samiske områder bør man ha økt fokus på tradisjonelt sjark fiske, mens i andre samiske områder er havgående fartøy en helt naturlig måte å drive fiskeri på. Det handler om avstand til ressursene å gjøre.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?
Det å stimulere til aksept av sin samiske bakgrunn er helt avgjørende. Dersom f.eks. Lyngens befolkning ser på sin samiske bakgrunn med stolthet vil det være et naturlig valg i skolesammenheng å lære sine barn samisk, så for oss som bor langs kysten og som har tapt det samiske språk vil en styrking av samisk identitet være den beste innfallsvinkelen.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?
Jordbruk, lokal mat og naturbasert turisme er viktige arbeidsplasser.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?
De sjøsamiske spørsmålene, og de rettigheter vi har i disse områdene.

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Politihkka ja valáštallan.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Vuolggán iežan bartii.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Sámi politihkas lea áibbas čielgasit Ole Henrik Magga. Muđui mus eai leat gal ovdagovat.

Bargu ja oahppu

Sátnejođiheaddji Ivgu suohkanis. Ovdal leamaš spábbačiekčanhárjeheaddji ja oahpaheaddji. Lean studeren Álttá Allaskuvllas.

Giella

Dárogiela

Politihkalaš duogáš

Dá lea nubbi áigodat Ivgu suohkanstivrras. Ovddit áigodaga ovddastin Ovddádusbellodaga, dán áigodaga ovddastan Ivgu Doarespolitihkalaš listtu.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Mearrasámiid vuoigatvuođaide.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Sámediggi ferte šaddat dohkkehuvvon hálddašanorgánan olles sámi doaibmanguvlui. Dát guoská erenoamážit riddoguovlluide Finnmárkkus, Tromssas ja Nordlánddas.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Dat ii leat manne dahje manne ii, muhttin guovlluin sáhttá leat ortnegis ásahit ruvkedoaimma, jus ii gáržžit gievrras sámi beroštumiid, dahje hehtte luonddugáhttemiid.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Stuorámus hástalus boazodoalus lea buorre gulahallan suohkaniiguin, fylkamánniin ja eará hálddašanorgánaiguin, ja maiddái buorre gulahallan eará aktevrraiguin meahcástanealáhusas. Ii leat politihkas mihkkege boastut, muhto politihka čađaheapmi dagaha riidduid muhtomin.

Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

Sámediggi sáhttá aktiivvalaččat váikkuhit buolvamolsumis eanandoalus jus nuoraid movttiidahttet válljet oahpu ja virggi eanandoalu siskkobealde, seammás movttiidahttit váhnenbuolvva diktit nuoraid álgit eanandollui árrat ja rievttes áiggis.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Stuorámus hástalus lea eriid kommersialiseren. Muhtin sámi guovlluin berre leat eambbo fokus árbevirolaš šárkaguolásteapmái, eará sámi guovlluin lea fas buot lunddoleamos geavahit áhpemanni fatnasiid guolásteamis. Dát lea gitta das man guhkes gaska lea resurssaide.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Dán áššis lea áibbas mearrideaddji ahte olbmot movttiiduvvojit dohkkehit iežaset sámi duogáža. Jus ovdamearkka dihte Ivgu álbmot oidnet iežaset sámi duogáža rámisvuođain, de šaddá sidjiide lunddolaš skuvlaoktavuođas válljet iežaset mánáide sámegieloahpahusa, nu ahte midjiide geat orrut riddoguovlluin ja leat massán sámegiela, gal lea sámi identitehta nannen buoremus vuolggasadji.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Eanandoallu, báikkálaš biebmu ja luondduvuođđuduvvon turisma leat dehálaš bargosajit.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Mearrasámiid áššit, ja dat vuoigatvuođat mat mis leat dain guovlluin.

Korte nyheter

  • Statsforvalteren vil sanksjonere mot Per Kitti

    Statsforvalteren i Troms og Finnmark har skrevet et brev til reineier Per Lars Kitti (76), der han gjøres oppmerksom på at han ikke har lov til å fôre reinen sin på sin egen eiendom.

    Kittis eiendom er midt i et boligfelt på Kvaløya i Tromsø. Før var det villmark her. Kittis lille hus var det første og lenge eneste i dette området.

    Senere har kommunen regulert det til boligstrøk.

    «Vi har slått fast at din eiendom er definert som innmark jf. definisjon i friluftslovens § 1a. Dette innebærer at fôring av dyr på eiendommen vil være å regne som et brudd på reindriftsloven.», skriver Statsforvalteren.

    Statsforvalteren skriver videre at dersom det rapporteres om fôring på eiendommen vil det komme sanksjoner, tvangstiltak og trolig også tvangsmulkt, skriver avisa Ságat.

    Professor i rettsvitenskap ved UiT, Øyvind Ravna, sier at statsforvalteren ikke har hjemmel til å forby fôring av rein på egen eiendom.

    – Jeg ser at lovgrunnlaget mangler i rapporten, påpeker Ravna overfor Ságat.

    Per Lars Kitti
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sápmelaččat guđđet Bargiidbellodaga: - Fovse ja Muolkkuidášši dihtii

    Unnimusat vihtta sámi álbmotválljejuvvon áirasa Bargiidbellodagas leat guođđán Bargiidbellodaga.

    – Mun gal lean heahpanan iežan miellahttuvuođa dihtii.

    Dan lohká Ramona Kappfjell Sørfjell. Son lei njealját sajis Bb listtus lullisámi válgabiirres Sámediggeválggas 2021.

    Son lea leamaš miellahttu 2020 rájes. Njeallje jagi lea sus leamašan heajos oamedovdu.

    Sørfjell lea okta dain vihtta Bargiidbellodaga áirasiin maid NRK diehtá leat dieđihan iežaset eret bellodagas maŋemus áiggi.

    Son gáhtagođii go čálihii iežas bellodahkii obanassiige.

    Dát lea danin go su mielas bellodat lea badjelgeahččan sámi áššiid dan rájes go dieđihii iežas dohko.

    – Sámevuohta lea áibbas duvdiluvvon eret dien bellodagas, ja easka maŋŋil Fosen-ášši leat sii ipmirdan ahte "sis han leat doppe daid sápmelaččain jierbme ságat?", lohká son.

    Sørfjell mielas ii galgga Bargiidbellodat leat Sámedikkis.

    – Sii han dađibahábut stivrejit politihka bajábealde vulos. Sámedikkis barget nu bures go sáhttet, muhto leat čatnon bellodatjođiheapmái.

    Bargiidbellodat lea maŋimuš jagi rahčan mihtidemiiguin ja válggaiguin, sihke Stuorradikkis ja báikkálaččat.

    Bargiidbellodaga sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddji, Fransisca Kappfjell Herbst, jáhkká ahte okta sivva manne olbmot dovdet stuorát eahpesihkarvuođa Bargiidbellodagain sápmelaččaid bealis, lea Muolkkuid- ja Fovse-ášši.

    – Sáhttá dadjat ahte Fovsen ja miellačájáhusat ledje doarvái oallugiidda, oaivvilda Kappfjell.

    Son čilge:

    – Sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddjis ii leat lohku das man ollu sápmelaččat leat dieđihan eret bellodagas. Bellodagas ii leat vejolašvuohta doallat loguid bellodaga olmmošjoavkkuin.

    – Lea okta dahje guokte juohke listtus, muhto mii diehtit ahte leat eambbo, dadjá Kappfjell. Son jáhkká maid ahte leat máŋggas geat eai leat máksán miellahttovuođa ja guđđe bellodaga jávohaga.

    Ipmirdat go sin geat guđđe bellodaga?

    – Na, go mun lean gal ieš árvvoštallan dan. In livčče dieđihit eret bellodagas, muhto livččen dieđihit eret sámepolitihkas.

    Bargiidbellodaga bellodatčálli, Kjersti Stenseng vástida cuiggodeapmái:

    – Bargiidbellodat lea ja galgá leat govda ja searvadahtti bellodat, ja mii bargat čađat dan ovddas ahte mii ain galgat leat njunuš fápmu Norgga sámepolitihkalaš barggus. Danin mii leat deattuhan oktavuođa nannema sámi birrasiin, čállá bellodatčálli e-poasttas NRKii.

    Ramona Kappfjell Sørfjell fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt
    Foto: Anders Boine Verstad
  • Kraftig økning i nye jervekull i Norge

    Det ble født langt flere jerv i Norge i fjor enn året før. Ulvebestanden går ned, mens antall brunbjørner holder seg stabilt.

    Rovdata har sendt over sitt årlige brev til Miljødirektoratet med oppsummering av status for de største rovdyrene i Norge.

    Der fremgår det at det i 2023 ble registrert 64 jervekull, en økning på 19 kull sammenlignet med året før.

    – Bestanden er over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull som Stortinget har bestemt, sier fagansvarlig Henrik Brøseth i Rovdata.

    Ni av jervekullene ble fjernet ved såkalte hiuttak, hvor tispe og/eller valp(er) ble avlivet av forvaltningen.

    Tirsdag ble det kjent at nedgangen i antall ulver fortsetter.

    Det ble dokumentert 178 brunbjørner i Norge i fjor, samme nivå som året før.

    Antall gauper, dokumentert vinteren 2022/2023, viser et antall på 71,5 familiegrupper av gauper. En familiegruppe består av ei hunngaupe som går med én eller flere årsunger.

    (NTB)