Hopp til innhold

– Vil være oss selv når vi blir gamle

Selv om de har helt forskjellig alder, er både Christina Henriksen (32), Randi Marie Olli (16) og Siv Jensen (46) enige om hva de forventer av alderdommen.

Christina Henriksen, Randi Marie Olli og Siv Jensen

Christina Henriksen, Randi Marie Olli og Siv Jensen tok seg tid til å snakke med NRK Sápmis reporter før de skulle delta i debatten på onsdag.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Valglogo

NRK Sápmi møtte de tre damene på hotellet i Karasjok før valgkampdebatten på NRK1 onsdagskveld.

Der eldreomsorg var et av temaene.

– Det handler om livskvalitet, men det handler også om trygghet, og hvis man er uheldig da og blir syk, så er det viktig at man føler seg trygg. Hvis man ikke kan fortelle hva som er vanskelig på sitt eget språk, så er det ganske alvorlig, sier Christina Henriksen (Nsr) som representerte Sametinget under debatten på onsdag.

Siv vil legge tilrette for samiske eldre

Hun mener at kunnskap om samisk og kvensk språk og kultur i helsevesenet derfor er nøkkelen for en verdig alderdom.

Finansminister Siv Jensen (Frp) er enig.

– Det handler jo nettopp om trygghet i alderdommen. Trygghet for å bli tatt godt hånd om. Trygghet for å kunne si og uttrykke de utfordringene man måtte ha, og de behovene man trenger, og det er jo derfor det er viktig at vi legger tilrette også for den samiske befolkningen gjennom språk og kultur, sier Jensen.

Stolt av sin samiske identitet

Den yngste debattanten var 16 år gamle Randi Marie Olli fra Porsanger. Hun jobber på kjøkkenet på et sykehjem, og har fått føle de eldre behov på kroppen.

Hun mener at en persons identitet er viktig å bære med seg hele livet.

– Det er en viktig del av deg, og å få det fram så ikke bare norsk blir i Norge, men også det samiske som er en viktig del av Norge, sier unge Olli.

Vil videreføre sin identitet til sine etterkommere

Finansministeren mener det er viktig å være stolt av den man er.

– Jeg er stolt av å være meg, og det synes jeg alle skal være. Stolte av den vi er, stolte av den identiten vi har, og stolte av det vi klarer å prestere i løpet av livet.

Christina Henriksen som på direktesendt TV fortalte at hun studerer for å bli samisk lærer, sier at hun håper på å viderebringe det samiske språket og kulturen.

– At jeg kanskje har noen etterkommere, eller eventuelt til andre sine etterkommere som jeg kan videreføre min arv og tradisjoner til.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.