Hopp til innhold

Cecilie Hansen – listetopp for Senterpartiet i Østre valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Cecilie Hansen

Cecilie Hansen er en aktiv bruker av naturen, og liker å fiske sommer som vinter.

Foto: Privat

Valgkrets: Valgkrets 1. – Østre valgkrets
Parti: Senterpartiet
Navn: Cecilie Hansen
Alder. 46
Sivilstand: Ugift

Interesser

Hvilke hobbyer har du?

Jeg er en aktiv naturbruker og liker å fiske sommer som vinter, jakter stor og småvilt på høsten, plukker bær, hører mye musikk og radio. Før kjørte jeg motorsykkel, men den solgte jeg nettopp så det har jeg “pause” fra. Jeg liker også storbylivet innimellom og en god “flatwhite” kaffe på en fortauskafe sammen med gode venner er digg.

Hva er det største du har opplevd i livet?

Det største er uten tvil det å bli mamma, jeg har en flott datter på 22 år som studerer i Tromsø.

Hva gjør du når du skal koble av?

Når jeg kobler av liker jeg å lage god mat mens jeg spiller megahøy musikk. Jeg er en “gammel” rocker og hører mye hard musikk med fete bassganger. Jeg er for øvrig en Intrigue fans og digger Kai Somby.

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?

Mitt største forbilde er Anne Enger, tidligere leder i Senterpartiet og “Nei dronninga” under EU kampen i -94. Ho er en knalltøff dame som stod temmelig alene og ble utsatt for kraftige hersketeknikker når det stormet som verst. Den innsats hun gjorde tror jeg alle vi som er EU motstandere kan takke henne for.

Jobb og studier

Selvstendig næringsdrivende innen jordbruk som melkebonde frem til 2014, driver eget konsulent firma innen distriktsutvikling/rural utvikling. Har vært ordfører og varaordfører i Sør-Varanger kommune, sitter nå i formannskap og kommunestyret og er gruppeleder for Sp Jeg er utdannet Agrotekniker innen administrasjon, økonomi, miljø og ressursforvaltning. Har lang politisk karriere innen kommunepolitikk (22 år), Senterpartiets sentralstyre, styreleder og styreverv innen offentlig og privat sektor.

Morsmål/språk

Snakker norsk

Politisk bakgrunn

Har vært fast kommunestyrerepresentant i Sør-Varanger i over 22 år, gruppeleder, lokallagsleder, varaordfører og ordfører alltid for samme parti – Senterpartiet. Jeg har aldri vært folkevalgt for Sametinget og håper å komme inn og være med å jobbe med samepolitiske saker.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

Min hjertesak er kampen mot sentralisering, fraflytting og frarøving og beslaglegging av viktige naturressurser i Sápmi. Vi trenger Senterpartiet på Sametinget for å være en motmakt mot storsamfunnets manglende forståelse av distriktene og små samfunn, urbefolkning og høstingstradisjoner samt at mennesker faktisk også er en viktig del av naturen.

Hva mener du er den største utfordringen Sametinget må løse i kommende periode?

Senterpartiet ønsker å være med å styrke positivt omdømme til Sametinget som et rådgivende organ og som en viktig institusjon for urbefolkning, samer og nasjonen i sin helhet.

Sentralisering og kampen om ressursene mener jeg vil utfordre Sametinget og hele Sápmi. Det handler om rettigheter til beiteland og havressurser. En annen stor å viktig sak er samisk språk som Sp vil ha stor fokus på. I tillegg til samisk som 1. språk i skolene og barnehagene mener Sp det er viktig å ha lavterskel tilbud innen språkopplæring. Derfor ønsker vi mer muntlig språkopplæring for både barn og voksne.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Senterpartiet tror på folkestyret og vil styrke og sikre kommunenes sjølråderett i gruve og mineralsaker. I dag er kommuner som har disse ressurser bare høringsinstanser og staten kan overstyre og ikke ta hensyn til folket som bor i kommunene sine ønsker. I tillegg vil Senterpartiet jobbe for en mineralavgift/ressursskatt som skal gå til kommunen som har ressursen.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Senterpartiet ønsker reindrift som ei familiebasert næring med fokus på helhet hvor verdier er mer enn bare kjøttproduksjon. Senterpartiet mener også at reindriftsloven treng en revisjon. Et eksempel på dette er Jovsset Ante saken som Staten har tapt to ganger i retten som viser at forholdsmessig reduksjon slik Staten prøver på ikke er rettferdig eller rettskraftig. Av andre ting kan nevnes: Uavklarte beitegrenser, for svak lovgivning og vanskelig for ungdom å komme inn i næringen. Man kan nesten si at dagens lovverk bygger på det å «la bikkjene sloss» og på den måten svekke den unisone motstandskraft mot ytre inngrep. En revisjon av reindriftsloven bør sikre næringsdrivende spesielt og næringen generelt og ha som grunnlag og mål at reindriftens eksistens er et nasjonalt ønske. I tillegg har samepolitisk råd fått mange gode saker vedtatt i Senterpartiets stortingsprogram vedrørende reindrift, en viktig sak her er at reindrifta skal likestilles med landbruket når det gjelder å få utgiftsført investeringer og driftsmidler som drivstoff og vedlikehold av utstyr.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Senterpartiet vil jobbe for å få tilbake støtteordninger til investeringer innen landbruk som ble fjernet forrige periode. Vi vil også være en pådriver for å støtte utdanningsinstitusjonene vi har i Finnmark innen primærnæringene. Tilrettelegging for lokal videreforedling og verdiskaping av utmarks og primærnæringsprodukter er viktig for å vise mangfold og potensial også innen landbruk. I tillegg er positiv omtale og fokus på primærnæringene i seg selv viktig for å gi stolthet og anerkjennelse for det som etter min mening er verdens viktigste jobb, nemlig produsere kortreist og trygg mat til befolkningen.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Det pågår et kystopprør, og Senterpartiet er garantisten for å

å sikre sjøsamiske rettigheter med blant annet fritt fiske for båter under 11 meter og tilbakeføring av kvoter til kystflåten. For Sametinget vil det være viktig å støtte kystfiskerne og kystsamfunnenes rett til fiske og et kvotesystem som følger loven som sier at kvotene tilhører folket og ikke er til salgs.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

Senterpartiet ønsker å styrke kunnskap om samisk språk og kultur. Vi vil legge til rette for at barnehager og skoler innehar kompetanse for å gi tilbud til samisk som 1. Språk og i tillegg ha fokus på samisk muntlig språkopplæring både i barnehage, skole og for voksne samer som har mistet sitt hjertespråk. I tillegg mener Sp det er viktig å få oversatt/tekstet moderne film og litteratur til samisk.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

Fornybare næringer bør prioriteres fremfor -ikke-fornybare næringer. Så må vi sikre våre utdanningsinstitusjoner spesielt innen primærnæringene og naturbaserte næringer. Det å ha fokus på utdanning er viktig for å legge til rette for nyskaping og vekst for å få flere gründere og nye bedrifter.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

Jeg er svært opptatt av at våre ressurser i Sápmi skal komme innbyggerne til gode. Det handler om fiskeri, reindrift, skogbruk og jordbruk som alle er næringer som er avhengig av naturen for å sikre sin eksistens. Disse næringene opplever hele tiden å bli utfordret av storsamfunnet både i forhold til beiteland (rein og landbruk) med utbygginger av industri, rovvilt politikk som er ute av kontroll og ødelegger næringsgrunnlaget for beitedyra, fiskeri hvor kvotebaroner regjerer og raner kystsamfunnene og gruvedrift som presser ut andre viktige naturbaserte næringer. Det opprører meg at storsamfunnet overkjører lokalbefolkningen og jeg mener det er på tide at man får en verdidebatt hvor både sameting og storting leder an og får belyst befolkningens ønsker og behov for fremtiden. I dag defineres det gode liv fra Oslo gjennom byråkrater og politikere som knapt har satt sin fot på vidda eller kjørt sine never i feit god matjord.

Korte nyheter

  • Statsforvalteren vil sanksjonere mot Per Kitti

    Statsforvalteren i Troms og Finnmark har skrevet et brev til reineier Per Lars Kitti (76), der han gjøres oppmerksom på at han ikke har lov til å fôre reinen sin på sin egen eiendom.

    Kittis eiendom er midt i et boligfelt på Kvaløya i Tromsø. Før var det villmark her. Kittis lille hus var det første og lenge eneste i dette området.

    Senere har kommunen regulert det til boligstrøk.

    «Vi har slått fast at din eiendom er definert som innmark jf. definisjon i friluftslovens § 1a. Dette innebærer at fôring av dyr på eiendommen vil være å regne som et brudd på reindriftsloven.», skriver Statsforvalteren.

    Statsforvalteren skriver videre at dersom det rapporteres om fôring på eiendommen vil det komme sanksjoner, tvangstiltak og trolig også tvangsmulkt, skriver avisa Ságat.

    Professor i rettsvitenskap ved UiT, Øyvind Ravna, sier at statsforvalteren ikke har hjemmel til å forby fôring av rein på egen eiendom.

    – Jeg ser at lovgrunnlaget mangler i rapporten, påpeker Ravna overfor Ságat.

    Per Lars Kitti
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sápmelaččat guđđet Bargiidbellodaga: - Fovse ja Muolkkuidášši dihtii

    Unnimusat vihtta sámi álbmotválljejuvvon áirasa Bargiidbellodagas leat guođđán Bargiidbellodaga.

    – Mun gal lean heahpanan iežan miellahttuvuođa dihtii.

    Dan lohká Ramona Kappfjell Sørfjell. Son lei njealját sajis Bb listtus lullisámi válgabiirres Sámediggeválggas 2021.

    Son lea leamaš miellahttu 2020 rájes. Njeallje jagi lea sus leamašan heajos oamedovdu.

    Sørfjell lea okta dain vihtta Bargiidbellodaga áirasiin maid NRK diehtá leat dieđihan iežaset eret bellodagas maŋemus áiggi.

    Son gáhtagođii go čálihii iežas bellodahkii obanassiige.

    Dát lea danin go su mielas bellodat lea badjelgeahččan sámi áššiid dan rájes go dieđihii iežas dohko.

    – Sámevuohta lea áibbas duvdiluvvon eret dien bellodagas, ja easka maŋŋil Fosen-ášši leat sii ipmirdan ahte "sis han leat doppe daid sápmelaččain jierbme ságat?", lohká son.

    Sørfjell mielas ii galgga Bargiidbellodat leat Sámedikkis.

    – Sii han dađibahábut stivrejit politihka bajábealde vulos. Sámedikkis barget nu bures go sáhttet, muhto leat čatnon bellodatjođiheapmái.

    Bargiidbellodat lea maŋimuš jagi rahčan mihtidemiiguin ja válggaiguin, sihke Stuorradikkis ja báikkálaččat.

    Bargiidbellodaga sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddji, Fransisca Kappfjell Herbst, jáhkká ahte okta sivva manne olbmot dovdet stuorát eahpesihkarvuođa Bargiidbellodagain sápmelaččaid bealis, lea Muolkkuid- ja Fovse-ášši.

    – Sáhttá dadjat ahte Fovsen ja miellačájáhusat ledje doarvái oallugiidda, oaivvilda Kappfjell.

    Son čilge:

    – Sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddjis ii leat lohku das man ollu sápmelaččat leat dieđihan eret bellodagas. Bellodagas ii leat vejolašvuohta doallat loguid bellodaga olmmošjoavkkuin.

    – Lea okta dahje guokte juohke listtus, muhto mii diehtit ahte leat eambbo, dadjá Kappfjell. Son jáhkká maid ahte leat máŋggas geat eai leat máksán miellahttovuođa ja guđđe bellodaga jávohaga.

    Ipmirdat go sin geat guđđe bellodaga?

    – Na, go mun lean gal ieš árvvoštallan dan. In livčče dieđihit eret bellodagas, muhto livččen dieđihit eret sámepolitihkas.

    Bargiidbellodaga bellodatčálli, Kjersti Stenseng vástida cuiggodeapmái:

    – Bargiidbellodat lea ja galgá leat govda ja searvadahtti bellodat, ja mii bargat čađat dan ovddas ahte mii ain galgat leat njunuš fápmu Norgga sámepolitihkalaš barggus. Danin mii leat deattuhan oktavuođa nannema sámi birrasiin, čállá bellodatčálli e-poasttas NRKii.

    Ramona Kappfjell Sørfjell fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt
    Foto: Anders Boine Verstad
  • Kraftig økning i nye jervekull i Norge

    Det ble født langt flere jerv i Norge i fjor enn året før. Ulvebestanden går ned, mens antall brunbjørner holder seg stabilt.

    Rovdata har sendt over sitt årlige brev til Miljødirektoratet med oppsummering av status for de største rovdyrene i Norge.

    Der fremgår det at det i 2023 ble registrert 64 jervekull, en økning på 19 kull sammenlignet med året før.

    – Bestanden er over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull som Stortinget har bestemt, sier fagansvarlig Henrik Brøseth i Rovdata.

    Ni av jervekullene ble fjernet ved såkalte hiuttak, hvor tispe og/eller valp(er) ble avlivet av forvaltningen.

    Tirsdag ble det kjent at nedgangen i antall ulver fortsetter.

    Det ble dokumentert 178 brunbjørner i Norge i fjor, samme nivå som året før.

    Antall gauper, dokumentert vinteren 2022/2023, viser et antall på 71,5 familiegrupper av gauper. En familiegruppe består av ei hunngaupe som går med én eller flere årsunger.

    (NTB)