Hopp til innhold

Cecilie Hansen – listetopp for Senterpartiet i Østre valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Cecilie Hansen

Cecilie Hansen er en aktiv bruker av naturen, og liker å fiske sommer som vinter.

Foto: Privat

Valgkrets: Valgkrets 1. – Østre valgkrets
Parti: Senterpartiet
Navn: Cecilie Hansen
Alder. 46
Sivilstand: Ugift

Interesser

Hvilke hobbyer har du?

Jeg er en aktiv naturbruker og liker å fiske sommer som vinter, jakter stor og småvilt på høsten, plukker bær, hører mye musikk og radio. Før kjørte jeg motorsykkel, men den solgte jeg nettopp så det har jeg “pause” fra. Jeg liker også storbylivet innimellom og en god “flatwhite” kaffe på en fortauskafe sammen med gode venner er digg.

Hva er det største du har opplevd i livet?

Det største er uten tvil det å bli mamma, jeg har en flott datter på 22 år som studerer i Tromsø.

Hva gjør du når du skal koble av?

Når jeg kobler av liker jeg å lage god mat mens jeg spiller megahøy musikk. Jeg er en “gammel” rocker og hører mye hard musikk med fete bassganger. Jeg er for øvrig en Intrigue fans og digger Kai Somby.

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?

Mitt største forbilde er Anne Enger, tidligere leder i Senterpartiet og “Nei dronninga” under EU kampen i -94. Ho er en knalltøff dame som stod temmelig alene og ble utsatt for kraftige hersketeknikker når det stormet som verst. Den innsats hun gjorde tror jeg alle vi som er EU motstandere kan takke henne for.

Jobb og studier

Selvstendig næringsdrivende innen jordbruk som melkebonde frem til 2014, driver eget konsulent firma innen distriktsutvikling/rural utvikling. Har vært ordfører og varaordfører i Sør-Varanger kommune, sitter nå i formannskap og kommunestyret og er gruppeleder for Sp Jeg er utdannet Agrotekniker innen administrasjon, økonomi, miljø og ressursforvaltning. Har lang politisk karriere innen kommunepolitikk (22 år), Senterpartiets sentralstyre, styreleder og styreverv innen offentlig og privat sektor.

Morsmål/språk

Snakker norsk

Politisk bakgrunn

Har vært fast kommunestyrerepresentant i Sør-Varanger i over 22 år, gruppeleder, lokallagsleder, varaordfører og ordfører alltid for samme parti – Senterpartiet. Jeg har aldri vært folkevalgt for Sametinget og håper å komme inn og være med å jobbe med samepolitiske saker.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

Min hjertesak er kampen mot sentralisering, fraflytting og frarøving og beslaglegging av viktige naturressurser i Sápmi. Vi trenger Senterpartiet på Sametinget for å være en motmakt mot storsamfunnets manglende forståelse av distriktene og små samfunn, urbefolkning og høstingstradisjoner samt at mennesker faktisk også er en viktig del av naturen.

Hva mener du er den største utfordringen Sametinget må løse i kommende periode?

Senterpartiet ønsker å være med å styrke positivt omdømme til Sametinget som et rådgivende organ og som en viktig institusjon for urbefolkning, samer og nasjonen i sin helhet.

Sentralisering og kampen om ressursene mener jeg vil utfordre Sametinget og hele Sápmi. Det handler om rettigheter til beiteland og havressurser. En annen stor å viktig sak er samisk språk som Sp vil ha stor fokus på. I tillegg til samisk som 1. språk i skolene og barnehagene mener Sp det er viktig å ha lavterskel tilbud innen språkopplæring. Derfor ønsker vi mer muntlig språkopplæring for både barn og voksne.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Senterpartiet tror på folkestyret og vil styrke og sikre kommunenes sjølråderett i gruve og mineralsaker. I dag er kommuner som har disse ressurser bare høringsinstanser og staten kan overstyre og ikke ta hensyn til folket som bor i kommunene sine ønsker. I tillegg vil Senterpartiet jobbe for en mineralavgift/ressursskatt som skal gå til kommunen som har ressursen.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Senterpartiet ønsker reindrift som ei familiebasert næring med fokus på helhet hvor verdier er mer enn bare kjøttproduksjon. Senterpartiet mener også at reindriftsloven treng en revisjon. Et eksempel på dette er Jovsset Ante saken som Staten har tapt to ganger i retten som viser at forholdsmessig reduksjon slik Staten prøver på ikke er rettferdig eller rettskraftig. Av andre ting kan nevnes: Uavklarte beitegrenser, for svak lovgivning og vanskelig for ungdom å komme inn i næringen. Man kan nesten si at dagens lovverk bygger på det å «la bikkjene sloss» og på den måten svekke den unisone motstandskraft mot ytre inngrep. En revisjon av reindriftsloven bør sikre næringsdrivende spesielt og næringen generelt og ha som grunnlag og mål at reindriftens eksistens er et nasjonalt ønske. I tillegg har samepolitisk råd fått mange gode saker vedtatt i Senterpartiets stortingsprogram vedrørende reindrift, en viktig sak her er at reindrifta skal likestilles med landbruket når det gjelder å få utgiftsført investeringer og driftsmidler som drivstoff og vedlikehold av utstyr.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Senterpartiet vil jobbe for å få tilbake støtteordninger til investeringer innen landbruk som ble fjernet forrige periode. Vi vil også være en pådriver for å støtte utdanningsinstitusjonene vi har i Finnmark innen primærnæringene. Tilrettelegging for lokal videreforedling og verdiskaping av utmarks og primærnæringsprodukter er viktig for å vise mangfold og potensial også innen landbruk. I tillegg er positiv omtale og fokus på primærnæringene i seg selv viktig for å gi stolthet og anerkjennelse for det som etter min mening er verdens viktigste jobb, nemlig produsere kortreist og trygg mat til befolkningen.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Det pågår et kystopprør, og Senterpartiet er garantisten for å

å sikre sjøsamiske rettigheter med blant annet fritt fiske for båter under 11 meter og tilbakeføring av kvoter til kystflåten. For Sametinget vil det være viktig å støtte kystfiskerne og kystsamfunnenes rett til fiske og et kvotesystem som følger loven som sier at kvotene tilhører folket og ikke er til salgs.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

Senterpartiet ønsker å styrke kunnskap om samisk språk og kultur. Vi vil legge til rette for at barnehager og skoler innehar kompetanse for å gi tilbud til samisk som 1. Språk og i tillegg ha fokus på samisk muntlig språkopplæring både i barnehage, skole og for voksne samer som har mistet sitt hjertespråk. I tillegg mener Sp det er viktig å få oversatt/tekstet moderne film og litteratur til samisk.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

Fornybare næringer bør prioriteres fremfor -ikke-fornybare næringer. Så må vi sikre våre utdanningsinstitusjoner spesielt innen primærnæringene og naturbaserte næringer. Det å ha fokus på utdanning er viktig for å legge til rette for nyskaping og vekst for å få flere gründere og nye bedrifter.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

Jeg er svært opptatt av at våre ressurser i Sápmi skal komme innbyggerne til gode. Det handler om fiskeri, reindrift, skogbruk og jordbruk som alle er næringer som er avhengig av naturen for å sikre sin eksistens. Disse næringene opplever hele tiden å bli utfordret av storsamfunnet både i forhold til beiteland (rein og landbruk) med utbygginger av industri, rovvilt politikk som er ute av kontroll og ødelegger næringsgrunnlaget for beitedyra, fiskeri hvor kvotebaroner regjerer og raner kystsamfunnene og gruvedrift som presser ut andre viktige naturbaserte næringer. Det opprører meg at storsamfunnet overkjører lokalbefolkningen og jeg mener det er på tide at man får en verdidebatt hvor både sameting og storting leder an og får belyst befolkningens ønsker og behov for fremtiden. I dag defineres det gode liv fra Oslo gjennom byråkrater og politikere som knapt har satt sin fot på vidda eller kjørt sine never i feit god matjord.

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK