Hopp til innhold

Canadisk urfolks-TV vil satse i USA

Det canadiske TV-selskapet Aboriginal Peoples Television Network (APTN) ser på nabolandet som «upløyd mark».

APTN studiokamera

APTN er en nasjonal kringkaster i Canada. Nå vil de i tillegg dekke USA.

Foto: Pressebilde / APTN

Mediebedrifter over alt er på desperat jakt etter nye ideer for å øke sitt stadig mer fragmenterte og distraherte publikum.

Sky Bridges, operasjonssjef i Aboriginal Peoples Television Network (APTN), tror han har funnet et udekket område.

– I forhandlinger med aktuelle selskaper

– Dette er absolutt den siste store muligheten for et kabel- og satellittnettverk til å lansere en tjeneste, som vil nå en aldri før har vært markedet, uttaler Bridges til nyhetsbyrået The Canadian Press.

Han klarer ikke å skjule sin entusiasme for ideen.

Sky Bridges

Operasjonssjef Sky Bridges, APTN.

Foto: Pressebilde / APTN

Entusiasmen kommer av TV-selskapets store planer. APTN forventer å begynne å gi hva Bridges sier er de første urfolkssentrerte sendinger til amerikanerne så tidlig som neste år.

USA har minst 17 millioner mennesker som kaller seg for urfolk helt eller delvis.

TV-selskapet er i forhandlinger med potensielle amerikanske distributører. Canadiske kanaler er pålagt å tilby APTN på grunnleggende tjeneste, men til amerikanerne må tilbys som betalingstjeneste.

– Vi er i forhandlinger. Jeg er sikker på at det kommer til å gå i orden, men det tar tid. Vi er i dialog, forklarer Bridges.

Utfordringer med Trump-administrasjonen

Administrerende direktør Jean LaRose i APTN bekrefter planene overfor NRK, men han sier det er et langt lerret å bleke før alle brikkene faller på plass.

Jean LaRose

Administrerende direktør i APTN, Jean LaRose.

Foto: Pressebilde / APTN

– Vi håper at ha noe konkret i løpet av de neste seks månedene og lanseringen blir i løpet av 12-18 måneder. Det er for tiden ingen nasjonale nettverk for urfolk i USA, men det finnes et par små Internettbaserte tjenester som sliter, forklarer LaRose.

APTNs administrerende direktør opplyser at presidentskiftet i USA også kan skape noen utfordringer.

– Hvordan prosjektet skal gå i en Trump-verden gjenstår å se, men vi håper å ha gode nyheter i løpet av de neste seks månedene, skriver LaRose i en e-post til NRK.

Stor andel egenproduksjon

Rekringkasting av disse programmene på et amerikansk nettverk - vil i begynnelsen bli gjort av All Nations Network (ANN), opplyser Bridges.

– I begynnelsen vil mye av produksjonen fra APTN bli brukt. Det handler om å være kostnadseffektiv, forklarer han.

Planen er at ANN etterhvert vil produsere om lag 80 prosent av sitt eget innhold, inkludert nyheter og aktualiteter.

OVERSIKTSBILDE AV TELT VED STANDING ROCK

Urfolksprotestene i Standing Rock aktualiserer behovet for at urfolk selv forteller om det som skjer i sine egne samfunn.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK

Hendelser som Standing Rock-protestene i Dakota, hvor Sioux nasjonen har stått i spissen for rørledningsprotester, aktualiserer behovet for urfolksnyhetssendinger, påpeker Bridges.

– Hva som skjer i Standing Rock er en indikasjon på hva som skjer andre steder også. Et nytt tilbud som ANN ville bringe mer dyptgående dekning og kontinuerlig dekning, sier Sky Bridges.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK