NRK Meny
Normal

Canada vil styrke urfolks rettigheter

Canada vil implementere FNs erklæring om urfolks rettigheter, sier Carolyn Bennett, som er urfolksminister i den nye regjeringen i Canada.

CANADA-POLITICS/ Canada's new Minister of Indigenous and Northern Affairs Carolyn Bennett is sworn-in during a ceremony at Rideau Hall in Ottawa

Canadas nye urfolks- og nordområdeminister Carolyn Bennett vil gjenoppbygge forholdet til urbefolkningen i Canada.

Foto: CHRIS WATTIE / Reuters

Bennett sier den nye liberale regjeringen vil gjenoppbygge forholdet til First Nations, Métis og Inuitter ved å inkludere dem i alle vedtak som berører dem og deres land, skriver thestar.com .

Statsminister Justin Trudeau har fortalt sine nye statsråder at ingen forhold er viktigere for han og Canada enn forholdet til urbefolkningen.

Les også: Canada vil holde høring om forsvunne og drepte urfolkskvinner

Les også: To urfolk med i Trudeaus nye regjering

Fryktet veto


Canada har allerede en konstitusjonelt beskyttet plikt til å konsultere med urfolk i saker som kan påvirke deres interesser, men FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) går mye lenger og oppfordrer regjeringer til å få et "fritt og informert samtykke» fra urbefolkningen i blant annet i saker som gjelder utnyttelse av naturressurser.


Frykten for at dette kan føre til veto var en av de bekymringene som Canada forrige regjering hadde, og som var grunnen til at Canadas tidligere statsminister Stephen Harper ikke villle signere erklæringen i 2007 og deretter nektet å vedta sluttdokumentet i fjor.

Viktig med samtaler

Bennet sier at for å oppnå gjensidige fordelaktige resulteter så må man ha samtaler, og disse samtalene må starte med en gang.

– Vi er forpliktet til å sette oss ned, så tidlig som overhodet mulig, om hver eneste ting som vil påvirke urfolk i Canada, sier Bennett, som mener det er svært viktig alle parlamentarikere, offentlige etater, provinser, territorier, ordførere og kommuner forstår dette.


Tidslinje: FNs erklæring om urfolks rettigheter


13. september 2007: FNs generalforsamling vedtar erklæringen, men Canada, som i mange år hadde vært involvert i å utforme UNDRIP, sluttet seg til USA, Australia og New Zealand i å motsette seg erklæringen. En av bekymringene var at "fritt og informert samtykke" kan brukes som et veto.


12. november 2010: Canada tilslutter seg UNDRIP, men refererer til det som "et ambisiøs dokument" og bemerker det ikke er juridisk bindende: "Vi er sikre på at Canada kan tolke prinsipper som er nedfelt i erklæringen på en måte som er forenlig med vår grunnlov og lovverk. "


22. september 2014: Canada er det eneste FN-medlemmet som nekter å vedta sluttdokumentet som bekrefter forpliktelse til UNDRIP, igjen siteres bekymringer over "fritt og informert samtykke".