Hopp til innhold

Skuffet ordfører

Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta er frustrert over at Flyttsamelistas Anders S. Buljo ikke støttet avtalen om en ny vei til feltet i Kautokeino hvor Náranaš-steinen utvinnes.

Ordfører Klemet Erland Hætta (t.v.) og rådmann Odd Keskitalo

Ordfører Klemet Erland Hætta (t.v.) og rådmann Odd Keskitalo under dagens formannskapsmøte.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Nils Mathis O. Hætta (t.v.) og Anders S. Buljo

Nils Mathis O. Hætta (t.v.) og Anders S. Buljo er ikke enige om veien til Náránaš-bruddet.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Hør debatten mellom Hætta og Buljo

Guldal debáhta Anders S. Buljo ja Klemet Erland Hætta gaska

Bakgrunnen til saken er utbyggingen av en anleggsvei til området hvor Náranaš-steinen utvinnes.

Veien koster totalt 20 millioner kr. Halvparten skal kommunen dekke. En egen avtale om bruken av veien er utarbeidet mellom kommunen og selskapene Mineralutvikling AS og Fuxite AS.

– Alle synes avtalen er god

– Jeg er skuffet. Ingen av medlemmene i formannskapet ga uttrykk for at avtalen er dårlig. Alle vurderte den som bra. Derfor er jeg besviken fordi formannskapet ikke kunne godkjenne avtalen, sier ordfører Klemet Erland Hætta.

Fire av formannskapets medlemmer stemte for avtalen, mens en stemte imot.

– Når en stemmer imot avtalen uten å kunne redegjøre hvordan avtalen kunne blitt bedre, så er det grunn til å stille noen spørsmål, sier Hætta.

Avtalen som er forhandlet frem mellom Kautokeino kommune og mineralselskapene, sikrer 15 videreforedlingsarbeidsplasser. I tillegg er kommunen sikret leieinntekter av veibruken slik at inntektene dekker låneavdraget.

Prinsipielt imot

For at avtalen skulle kunne tre i kraft, måtte formannskapet ha gitt en enstemmig godkjennelse. Det skjedde ikke i dag.

Det var Flyttsamelistas Anders S. Buljo som stemte imot avtalen.

– Jeg er imot avtalen fordi jeg i prinsippet er imot at kommune tar opp et lån på 10 millioner kr for å finansiere en privat anleggsvei, sier Buljo til NRK Sámi Radio.

Kommunestyret i Kautokeino tar endelig stilling til avtalen 9. oktober.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole