Hopp til innhold

Krever urfolksavgift - vil ikke dele med andre

Mineralselskapene kan pålegges å betale avgift til Sametinget for gull og mineraler. I Finnmark skaper dette krangel.

Aps gruppeleder Egil Olli
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Urfolksvederlag eller urfolksavgift er betegnelsene som brukes.

– For meg er det utenkelig at andre enn Sametinget skal kunne disponere en slik avgift, sier sametingspresident Egil Olli (Ap) til NRK Sámi Radio.

Fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap) i Finnmark har tatt opp saken med Nærings- og handelsdepartementet.

– Slike inntekter må komme hele fylket til gode, sier Sjåstad.

Ny lov på trappene

Forslag til ny minerallov ble sendt ut på høring i 2003. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til ny lov for Stortinget i løpet av 2008.

Sametinget har gjennomført flere konsultasjoner med Nærings- og handelsdepartementet om den nye mineralloven. Her har Sametinget fremmet krav om en egen avgift eller vederlag til urfolk. Bakgrunnen for dette er at samene som urfolk skal ha noe igjen for mineralressursene som utnyttes i deres områder. Dette kan bety at mineralselskapene blir nødt til å betale avgift til urfolket i Norge for gull og mineraler.

Næringsdepartementet mener en slik avgift skal disponeres av Sametinget alene eller i felleskap med Finnmarkseiendommen (FeFo).

– Vil ikke bli forstått

Fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap) i Finnmark liker ikke dette.

Fylkesordfører Runar Sjåstad
Foto: Thor Thrane / NRK

– Finnmarkingene vil ikke forstå hvorfor bare Sametinget skal sitte igjen og disponere inntektene etter malm og mineraler som er tatt opp fra felles grunn i fylket. Vi mener at inntektene burde komme hele fylket til gode i form av ny næringsutvikling. Jeg synes ikke det er naturlig at bare Sametinget skal disponere en urfolksavgift.

Denne uka hadde fylkeskommunen møte med departementet om urfolksavgiften.

– Utenkelig

Sametingspresident Egil Olli (Ap) mener det er utenkelig at andre enn Sametinget skal disponere en urfolksavgift.

– Det er Sametinget som representerer urfolket, sier han.

– Mineralloven gjelder for hele landet og ikke bare i Finnmark. Det vil ikke være riktig at grunneiere skal få urfolksvederlaget. Vi har urfolksområder utenfor Finnmark, og der har man også andre private grunneiere, og disse kan ikke disponere et eventuelt urfolksvederlag.

Vil ikke dele

For fylkesordføreren er likeverdighetsprinsippet viktig.

– Vi har et felles organ gjennom FeFo og finnmarksloven. Der har Sametinget absolutt en innflytelse. Vi har full respekt for at man vil imøtekomme forpliktelsene som Norge har overfor urfolk, men vi mener at finnmarksloven oppfyller dette.

Sametingspresidenten synes ikke det er naturlig å dele urfolksavgiften med Finnmark fylkeskommune.

– Som sagt, det er Sametinget som representerer urfolket i Norge, sier han.

Savner åpenhet fra Sametinget

Fylkesordføreren mener det er beklagelig at Finnmark fylkeskommune ikke har hatt innsyn eller opplysninger fra konsultasjonene mellom departementet og Sametinget.

– Vi burde i det minste hatt kjennskap til sakslista slik at alle andre politiske nivå og organ kunne ha delatt i de samepolitiske diskusjonene. Fylkeskommunen har en åpenhetslinje, men jeg synes man ikke er like flink med dette fra Sametingets side.

Sjåstad sier fylkeskommunen skal ta opp saken med Sametinget.

President Olli innrømmer at Sametinget ikke har informert Finnmark fylkeskommune.

– Konsultasjonene ble gjennomført før min tid som president, men jeg var med på et konsultasjonsmøte med næringsministeren. Da satt jeg i opposisjon, forteller Olli.

Hvor høy en urfolksavgift eller et urfolksvederlag kan bli, er ikke fastsatt. Til nå har Sametinget og departementet diskutert prinsippet om en slik avgift.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK