Hopp til innhold

Ságastallam gånnå lenskakontåvrå galggi liehket

Dájt maŋemus biejvijt la badjánam ságastallam Nuortta-Sálton, Nordlándan gånnå boahtteájge lenskakontåvrå galggi liehket.

Tysfjord lensmannskontor - Divtasvuona lænsska

Jáhkedahtte de sjaddá kontåvrrå Gásluovtan Divtasvuonan soameslágásj bulkke servicekontåvrrå mij la ráhppot muhtem biejvijt vahkon.

Foto: Sander Andersen / NRK

Uddni l dáj gålmmå suohkanijn guhtik kontåvrrå, Stájgon, Hábmerin ja Divtasvuonan. Divtasvuonan la kontåvrrå uddni Gásluovtan. Avijssa Nordlánnda diedet Sálto bulkkeoajvve ja Fuosko lænsska sihtaba ásadit avtav aktisasj lenskakontåvråv Strávvásjnjunnjáj, Hábmerij, ja dat kontåvrrå galggá gåbttjåt Stájgov, Hábmerav ja Divtasvuona allebielev.

Heidi Kløkstad

– Bulkke galggá máhttet jåhtelit boahtet gå la dárbbo. Danen sihtap avtastahttet bulkkekontåvråjt, javllá doajmme bulkkeoajvve Heidi Kløkstad.

Foto: Ola Helness / NRK

– Bulkke galggá máhttet jåhtelit boahtet gå la dárbbo. Jus dáv galggap máhttet, de hæhttu bulkke liehket sajen gå la dárbbo. Danen sihtap avtastahttet bulkkekontåvråjt, javlaj doajmme bulkkeoajvve Heidi Kløkstad Avijssa Nordlánndaj vásse vahko.

Stájggo vuostelt

Valla Stájgon li sij dán tjoavddusa vuosstáj, diedet Stájgo suohkanoajvve Asle Schrøder Avijssa Nordlánndaj. Ja jus Stájggo ij sebra dási de badján gatjálvis jus de la jiermálasj ásadit kontåvråv Strávvásjnjunnjáj.

Eirik Valle

– Boasstot la ådå, divras tsiekkadusáv Strávvásjnjunnjáj tsieggit alektjuovggadåjmajda jus Stájgo bulkkekontåvrå ij dåhku sirdeduvá, javllá Eirik Valle Ulsváges.

Foto: Lokalavisa NordSalten

Stein Valle, Ulsvágen oajvvat kontåvrrå farra bierri Ulsváhkáj biejaduvvat jus Stájggo ij sebra, gå dat la guovddelin Hábmera ja Divtasvuona allebiele.

– Boasstot la ådå, divras tsiekkadusáv Strávvásjnjunnjáj tsieggit alektjuovggadåjmajda jus Stájgo bulkkekontåvrå ij dåhku sirdeduvá. Ájn vil væráp jus Stájggo ij sebra dán guovlo boahtteájge váktadåktåraktijvuodan, javllá Valle.

Gásluovtan servicekontåvrå lágásj

Ja nubbe gatjálvis mij badján le gatjálvis mij de dáhpáduvvá lenskakontåvråjn Divtasvuonan mij dálla l Gásluovtan jus dal bielleoasse Divtasvuona viesádijs sjaddi gullut dán ådå bulkkeguovlo vuolláj. Jáhkedahtte de sjaddá kontåvrrå Gásluovtan soameslágásj bulkke servicekontåvrrå mij la ráhppot muhtem biejvijt vahkon.

Divtasvuona suohkanstivrra giehtadallá ássjev boahtte suohkanstivran mij la dán máno 17. biejve. Divtasvuona doajmmanammadus oajvvat suohkanstivrav tjuovvot bulke oajvvadusáv tjoahkkit Stájgo, Hábmera ja Divtasvuona allebiele lenskakontåvråjt aktisasj kontåvrråj Strávvásjnjunnjáj Hábmerin.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK