Hopp til innhold

Ønsker å skilte på hjertespråket

Han er lidenskapelig opptatt av at morsmålet hans skal være godt synlig. Nå ønsker han å se permanente samiske skilt i naturen rundt Spansdalen.

Tor Ivar Andersen, samiske skilt

PERMANENTE SKILT: Tor Ivar Andersen ønsker samiske skilt som tåler vær og vind.

Foto: Mathis Eira / NRK

Lavangsværingen Tor Ivar Andersen, og andre stedsnavn- og språkinteresserte, har laget 120 samiske skilt. Skiltene har de satt ut i naturen rundt Spansdalen i Lavangen.

Nå håper Andersen at han via Spleis klarer å samle inn minst 5000 kroner for å lage skilt som tåler vær og vind.

– Vi ser at de hjemmelagede skiltene blir ødelagt av været. For hvert år som går blir skiltene mer og mer uklare, og bokstavene falmer.

Loabát/Lavangen báikenamat

FALMER: Dagens skilt tåler ikke vær og vind. Etter noen år er skiltene falmet og slitt.

Foto: Mathis Eira / NRK

Andersen påpeker at det må lages samiske skilt som er maskinfreset i tre. De må ha en farge som gjør de godt synlige i naturen.

– For meg er dette et hjertespørsmål som handler om identitet, språk og kultur. De samiske stedsnavnene må vi virkelig ta vare på. De fortjener skikkelige skilt, sier han.

Støtter prosjektet

Ástávuona giellagoahtie skal fremme samisk språk og kultur i Astafjord regionen. Leder Lars Joar Halonen mener tanken til Andersen er bra.

Lars Joar Halonen

STØTTER: Lars Joar Halonen i Ástávuona giellagoahtie støtter pengeinnsamlingen.

Foto: Mathis Eira / NRK

– Jo flere samiske stedsnavn som er synlige, jo bedre. Jeg vet om andre som har søkt om midler fra samepolitisk utvalg for å sette opp samiske stedsnavnsskilt.

Halonen sier at det er også mulig å søke om midler fra Lavangen kommune til dette prosjektet.

– Kan søke midler

Samepolitisk utvalg i Lavangen kommune bekrefter at de støtter slike språkprosjekter.

Skilting er et av tiltakene som utvalget er opptatt av. Utvalgsmedlem Arla Vilhelmsson sier at

– Alle kan søke midler hos oss. Samepolitisk utvalg er til for å fremme samisk språk og kultur i hele kommunen, forteller medlem i utvalget Arla Vilhelmsson.

Vilhelmsson er glad for at innbyggerne bruker tid og krefter på å synliggjøre samisk språk og kultur på denne måten.

– Det er i høyeste grad prisverdig. Det viser det dype engasjementet for samisk språk og kultur, og for øvrige stedsnavn, sier hun.

Viktig for fremtiden

Tor Ivar Andersen håper at mange ønsker å lære historiene bak stedsnavnene som han er lidenskapelig opptatt av.

– Jeg synes det er viktig at vi tar vare på gamle stedsnavn, som har vært i Spansdalen i mange hundre år. For fremmede som går langs turstiene, kan det være interessant å se de gamle stedsnavnene på skiltene.

Skilting er viktig for å kunne bevare de samiske navnene, mener Andersen.

– Slik kan vi opprettholde og revitalisere det samisk språket og identiteten i Lavangen, sier han.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK