Eldgammel kvernstein i Kåfjord blir monument over kvensk historie

– Den har stått i mamma sin hage, i 50 – 60 år eller noe sånt, veldig lenge i hvert fall. Vi har ikke tenkt på at det var en kvernstein og at den hadde noen verdi, sier Rita Brannfjell.

Nå er steinen blitt det sentrale elementet i et monument over den kvenske historien i Kåfjord.

– Det er på sin plass at vi i Kåfjord får sånne møteplasser hvor vi kan synliggjøre og fremme den delen av vår kulturarv, sier ordfører Bernt Eirik Isaksen Lyngstad.

Nommedalen senter for kornmaling

Lyngstad var den som fikk æren av å «avduke» monumentet lørdag. Det skjedde ved at en bøtte vann blei slått over den. Det var symbolsk, sa primus motor for arbeidet med monumentet, Svein Arild Soleng, som leda seansen i Nommedalen.

– Vi har en bøtte med vann som man slår over kvernsteinen som symbol på den krafta og energien som ligger i vannet, det som dreiv kvernsteinene rundt og skaffa mat til folket langs fjorden, sa han til de frammøtte.

Nommedalselva var på 1700-tallet viktig med flere møller der folket kunne kverne kornet de dyrka, en tradisjon kvenene hadde med seg fra Tornedalen.

Det er funnet flere kvernsteiner i området, sier Soleng.

– Det kan virke som at Nommedalselva har vært et senter for maling av korn. Vi leser blant anna i historien at en båt på vei over fra Manndalen for å få malt kornet sitt forliste på fjorden og alle tre omkom. Så her er en rik historie om kvernstein og møller og sånne ting.

Ikke samisk kulturminne

Det var Kvenpolitisk utvalg i kommunen som tok initiativ til å få en egen permanent utstilling av en kvernstein etter at det blei funnet en stein i forbindelse med graving av en ny vannledning høsten 2022.

Steinen som da blei funnet tilhørte trolig Jacob Olsen Kven som levde her i siste halvdel av 1700-tallet. Det har Nord-Troms museum konkludert med.

Olsen bodde på gården Storslett som ligger mellom Olderdalen og Nommedalselva. Det er blant anna registrert at han betalte kvernskatt i 1787.

Både Troms og Finnmark fylkeskommune og Sametinget var inne i bildet da man skulle identifisere steinen, og konklusjonen blei at den trolig var kvensk.

Sametinget skrev i sin vurdering at det var korndyrking i samisk bosettingsområdet, men at korndyrking og kverning av korn har vært en mer sentral del av kvensk kulturarv i Kåfjord. Derfor blei steinen ikke definert som samisk kulturminne.

En ny giv for kvensaken

For Svein Arild Soleng har arbeidet med plassen vært nærmest altoppslukende i det siste. Og mange har vært innom på plassen, mellom E6 og fjorden, og lurt på hva de holder på med.

– Det har vært utrolig artig å jobbe med det her. Det har vært diskusjoner og noen har sagt at det er på tide at vi kvener også får noe. Det har vært så positivt at det har vært gøy å holde på.

Leder for Kvenpolitisk utvalg, Elling Vatne, er også leder i Kåfjord kvenforening. Han mener dette er en ny giv for kvensaken i Kåfjord og gleder seg over frammøtet.

– Det er veldig trivelig at så mange har møtt fram. Det viser at det er interesse for den kvenske kulturen og den kvenske historien ikke minst. Den har vært forsømt veldig lenge. Dette monumentet bidrar jo til at vi får noe synlig, et synlig monument for å vise folk at det eksisterer en kvensk kultur fortsatt.

– Dette ville mamma ha likt

Steinen i monumentet er altså en annen en den som blei funnet i 2022. Opprinnelsen til denne vet man ikke sikkert, men den blei funnet i 1962 av en guttegjeng på tur og frakta ned til gården Brannfjell.

Den er trolig produsert i Selbu. Også den kan være Jacob Olsen Kven sin, ettersom man tror at det bare var han som hadde ressurser til å få den til Kåfjord, mener Soleng.

– Men vi vet ikke sikkert, sier han.

I hvert fall kunne han fortelle hvilken skjebne kvernsteinen i første omgang fikk.

– Tante Solveig malte den raskt rød og der sto den som en blomsteroppsats i 60 år, fortalte han til de frammøtte, noe som brakte fram smilebåndet.

Rita Brannfjell, som er dagens eier, er glad for at den nå er blitt monument.

– Jeg syns det er helt fantastisk, og det ville mamma også ha likt hvis hun hadde levd enda. Det er veldig godt jobba, det har vært mange folk i sving og de har gjort del veldig fint, sier hun.

Brannfjells mor var av kvensk og norsk avstamning, som mange i området her var.

– Jeg ser fram til at vi kan se på flere muligheter de neste årene til å skape flere slike møteplasser, sier ordfører Bernt Eirik Isaksen Lyngstad.