Hopp til innhold

Biolog om pukkellaksen: – Den er klimavinner

På tross av tidenes dugnad i Finnmark, tror forsker at folk må belage seg på en enda større invasjon av pukkellaksen i 2023.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Nå når vi er såpass langt ut i august så er det noe miserable greier. Masse rare farger som svømmer rundt, uten både finner og saker og ting. Den går jo i oppløsning, sukker laksefisker Bjørn Gundersen oppgitt.

Pukkellaksen er ikke noe vakkert syn etter at den har gytt.

I Storelva innerst i Laksefjorden i Lebesby kommune er det fortsatt hundrevis av pukkellaks.

Ved denne elva har mannen fra Oslo funnet sitt sommerparadis.

Bjørn Gundersen

FORTVILER: Laksefisker Bjørn Gundersen er fortvilet over store mengder med pukkellaks i Storelva.– Jeg kaller den monsterfisk. Nå er den mer død enn levende, sier han.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Gundersen har fisket laks i Storelva i 30 år.

– Det har vært en spesiell sommer. Her ute har vi jo hatt rene invasjonen av laks, og ikke av den laksen vi ønsker. Pukkelaksen er rett og slett blitt en pest og en plage, sier han.

Situasjonen er den samme i flere titalls andre elver i Troms og Finnmark. Frivillige har i sommer gjort en stor innsats for å forsøke å begrense utbredelsen av russerlaksen, som den også kalles.

Det kan bli en langvarig kamp.

– Skremmer og fascinerer

Siden midten av 90-tallet har biolog Rune Muladal fulgt pukkellaksens utbredelse i Russland og i Nord-Norge.

På oppdrag for Statsforvaltningen overvåker og kartlegger han nå mengden av denne laksen i elvene i Troms og Finnmark.

Rune Muladal

FERSKVANNSBIOLOG: Rune Muladal er daglig leder i forsknings- og konsulentselskapet «Naturtjenester i Nord».

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Han synes pukkellaksen er skremmende og fascinerende på samme tid.

– Det er skremmende at det er så mye mengder og at vi ikke vet konsekvensen i elvene. Hva vil potensielt kunne skje hvis det blir mye mer enn dette her, sier han.

Den vokser tre kilo på ett år. Ingen andre laksefisker i havet vokser så fort som pukkellaksen.

– Det er en ekstrem vekst. Den vokser raskere enn oppdrettslaks og den er ekstremt dyktig til å tilpasse seg. Fascinerende er det at den har livssyklus på bare to år, som er så detaljert i alle sine strategier, sier Muladal.

  • Sveip for å se flere bilder:
Pukkellaks i Storelva august 2021

Pukkellaksen begynte å spre seg til nordnorske elver på 1960-tallet, etter utsetting på Kolahalvøya i Russland. Laksen dør etter at den er ferdig med å gyte i august.

Pukkellaks i Storelva august 2021

Pukkellaksen er så tallrik at forskere frykter at den kan true den lokale atlanterhavslaksen dersom den får gyte fritt.

Pukkellaks i Storelva i Kunes august 2021. Slik ser Pukkellaksen ut på høsten.

I gytetiden begynner fisken å sloss. Mye av fisken får da sår. Og da starter en nedbryting av pukkellaksen. Det er en soppdannelse som skjer på fisken. Det hvite man ser er delvis kjøtt og delvis sopp.

Pukkellaks i Storelva i Lebesby.

Pukkellaksen er god matfisk frem til den begynner å gyte. Flere mener det er viktig å fiske mest mulig av den i havet og tidlig på sommeren i elvene. Slik vil det bli færre pukkellaks på gyteplassen.

Klimavinner

Varmere elver og varmere sjø er ikke noen utfordring for pukkellaksen.

Tidligere vår og en senere høst passer også denne arten bra.

– Den har veldig kort levetid med de to årene. Det gjør den til en spesialist på mange måter. Den har mulighet til å gjøre raske endringer i livshistorien. Skjer det endringer i naturen, så kan hele den bestanden med pukkellaks respondere raskt, sier Muladal.

Til sammenligning vil en atlanterhavslaks, som lever mellom 6 og 10 år, bruke mye lengre tid på å respondere på endringer i naturen, forklarer han.

– Pukkellaksen er en klimavinner. Den trives i et varmere klima, sier han.

Pukkellaks i Storelva i Lebesby

TAKLER KLIMAENDRINGER: Det er ingen ulempe for pukkellaksen at det er varmere i sjøen. Den har også tilpasset seg til å leve i stort sett alle elvene i Finnmark.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Vi har tapt

Tilbake ved Storelva er leder av den lokale elgjeger og fiskeforening, Emil Moilanen, nær ved å resignere i kampen mot russerlaksen.

Selv om de har tatt ut flere tusen pukkellaks.

– Med de få ressursene som vi har hatt, har vi prøvde å fange mye av den i sommer. Det er en vanskelig elv å ta med garn. Når de skal utrydde det her, må de finne på noe annet. Sånn som jeg ser det nu i år, så har vi tapt, sier Moilanen.

Emil Moilanen

MAGER FISK: På våren og frem til gyting er pukkellaksen matfisk. Emil Moilanen kan styre sin begeistring. – Jeg har smakt, men jeg synes det er en mager fisk sammenlignet med atlanterhavslaksen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Selv har han ikke engang prøvde å fiske etter den lokale villaksen i sommer.

– Jeg har ikke hatt lyst til å fiske ordentlig laks i år. Jeg har bare vært med på det her.

Han peker mot elva. Bunnen er svart av hannlaks. Pukkellaks.

– Det er en trist sesong, rett og slett. Det tror jeg mange er enig med meg i, sier han lavmælt.

Pukkellaks i Storelva i Kunes august 2021. Slik ser Pukkellaksen ut på høsten.

KAN IKKE UTRYDDES: Flere ønsker å utrydde denne laksen fra norske elver. – Nei, det er ikke mulig. Så lenge den er i de store Russiske elvene, vil den alltid komme tilbake. Skal man fjerne den helt, så må de også fjerne den i Russland, sier Rune Muladal.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Større invasjon i 2023

Muladal er imponert over innsatsen som er gjort i flere lakseelver i Finnmark.

Foreløpige anslag tyder på at de har tatt ut minst 70–80 000 pukkellaks.

Dette har hindret den fremmede laksen fra å nå de øvre deler av vassdragene.

– Den innsatsen som ble gjort der, var helt nødvendig i år, sier Muladal.

Pukkellaks tas opp i Vestre Jakobselv

DUGNAD: I Vestre Jakobselv i Øst-Finnmark har mange brukt sommerferien til å fjerne pukkellaks fra elva.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

I og med at fisken lever i to år, er neste topp med denne fisken ventet i 2023.

På tross av store uttak fra flere elver i nord, frykter han større tilsig av fisken.

– Gytebestanden er nå større enn i 2019. Hvis man tenker videre, så kan man se for seg at det vil komme mye i de elvene også om to år.

Myndighetene lager nå en handlingsplan mot pukkellaks (ekstern lenke).

Villaks

KLEKKER SENERE: Villaksen er 3–4 år i elva, før den går ut i havet som smolt. Før atlanterhavslaksen har gått ut som smolt, så har det vært to generasjoner med pukkellaks i elva på samme tid.

Foto: Knut-Sverre Horn

Se nyhetssaken:

Korte nyheter

  • Dutket kvenaid ja norggasuopmelaččaid

    Les på norsk.

    UiT dutkit dutkagohtet nuorra kvenaid ja norggasuopmelaččaid dearvvašvuođa. Dutkit leat čoaggigoahtán dieđuid ođđa dutkanprošektii.

    Dan muitala prošeavtta dutki ja poastadoavttir, Soile Hämäläinen.

    Prošeavtta ulbmilin lea ásahit bijuid mat loktejit skuvlla- ja dearvvašvuođabargiid máhttu, nu ahte buorebut sáhttet vuostáiváldet nuorra kvenaid ja norggasápmelaččaid.

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.

  • Forsker på kvener og norskfinner

    Unge kveners og norskfinners psykiske helse skal forskes på.

    Det er forskere ved UiT som nå er i gang med datainnsamling til nytt forskningsprosjekt.

    Det forteller postdoktor, Soile Hämäläinen, forsker i prosjektet.

    Målet med prosjektet er å lage tiltak som hever kompetansen blant de som jobber i skole- og helsevesen, slik at de kan møte unge kvener og norskfinner på en bedre måte.