Hopp til innhold

Biolog om pukkellaksen: – Den er klimavinner

På tross av tidenes dugnad i Finnmark, tror forsker at folk må belage seg på en enda større invasjon av pukkellaksen i 2023.

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Nå når vi er såpass langt ut i august så er det noe miserable greier. Masse rare farger som svømmer rundt, uten både finner og saker og ting. Den går jo i oppløsning, sukker laksefisker Bjørn Gundersen oppgitt.

Pukkellaksen er ikke noe vakkert syn etter at den har gytt.

I Storelva innerst i Laksefjorden i Lebesby kommune er det fortsatt hundrevis av pukkellaks.

Ved denne elva har mannen fra Oslo funnet sitt sommerparadis.

Bjørn Gundersen

FORTVILER: Laksefisker Bjørn Gundersen er fortvilet over store mengder med pukkellaks i Storelva.– Jeg kaller den monsterfisk. Nå er den mer død enn levende, sier han.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Gundersen har fisket laks i Storelva i 30 år.

– Det har vært en spesiell sommer. Her ute har vi jo hatt rene invasjonen av laks, og ikke av den laksen vi ønsker. Pukkelaksen er rett og slett blitt en pest og en plage, sier han.

Situasjonen er den samme i flere titalls andre elver i Troms og Finnmark. Frivillige har i sommer gjort en stor innsats for å forsøke å begrense utbredelsen av russerlaksen, som den også kalles.

Det kan bli en langvarig kamp.

– Skremmer og fascinerer

Siden midten av 90-tallet har biolog Rune Muladal fulgt pukkellaksens utbredelse i Russland og i Nord-Norge.

På oppdrag for Statsforvaltningen overvåker og kartlegger han nå mengden av denne laksen i elvene i Troms og Finnmark.

Rune Muladal

FERSKVANNSBIOLOG: Rune Muladal er daglig leder i forsknings- og konsulentselskapet «Naturtjenester i Nord».

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Han synes pukkellaksen er skremmende og fascinerende på samme tid.

– Det er skremmende at det er så mye mengder og at vi ikke vet konsekvensen i elvene. Hva vil potensielt kunne skje hvis det blir mye mer enn dette her, sier han.

Den vokser tre kilo på ett år. Ingen andre laksefisker i havet vokser så fort som pukkellaksen.

– Det er en ekstrem vekst. Den vokser raskere enn oppdrettslaks og den er ekstremt dyktig til å tilpasse seg. Fascinerende er det at den har livssyklus på bare to år, som er så detaljert i alle sine strategier, sier Muladal.

  • Sveip for å se flere bilder:
Pukkellaks i Storelva august 2021

Pukkellaksen begynte å spre seg til nordnorske elver på 1960-tallet, etter utsetting på Kolahalvøya i Russland. Laksen dør etter at den er ferdig med å gyte i august.

Pukkellaks i Storelva august 2021

Pukkellaksen er så tallrik at forskere frykter at den kan true den lokale atlanterhavslaksen dersom den får gyte fritt.

Pukkellaks i Storelva i Kunes august 2021. Slik ser Pukkellaksen ut på høsten.

I gytetiden begynner fisken å sloss. Mye av fisken får da sår. Og da starter en nedbryting av pukkellaksen. Det er en soppdannelse som skjer på fisken. Det hvite man ser er delvis kjøtt og delvis sopp.

Pukkellaks i Storelva i Lebesby.

Pukkellaksen er god matfisk frem til den begynner å gyte. Flere mener det er viktig å fiske mest mulig av den i havet og tidlig på sommeren i elvene. Slik vil det bli færre pukkellaks på gyteplassen.

Klimavinner

Varmere elver og varmere sjø er ikke noen utfordring for pukkellaksen.

Tidligere vår og en senere høst passer også denne arten bra.

– Den har veldig kort levetid med de to årene. Det gjør den til en spesialist på mange måter. Den har mulighet til å gjøre raske endringer i livshistorien. Skjer det endringer i naturen, så kan hele den bestanden med pukkellaks respondere raskt, sier Muladal.

Til sammenligning vil en atlanterhavslaks, som lever mellom 6 og 10 år, bruke mye lengre tid på å respondere på endringer i naturen, forklarer han.

– Pukkellaksen er en klimavinner. Den trives i et varmere klima, sier han.

Pukkellaks i Storelva i Lebesby

TAKLER KLIMAENDRINGER: Det er ingen ulempe for pukkellaksen at det er varmere i sjøen. Den har også tilpasset seg til å leve i stort sett alle elvene i Finnmark.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Vi har tapt

Tilbake ved Storelva er leder av den lokale elgjeger og fiskeforening, Emil Moilanen, nær ved å resignere i kampen mot russerlaksen.

Selv om de har tatt ut flere tusen pukkellaks.

– Med de få ressursene som vi har hatt, har vi prøvde å fange mye av den i sommer. Det er en vanskelig elv å ta med garn. Når de skal utrydde det her, må de finne på noe annet. Sånn som jeg ser det nu i år, så har vi tapt, sier Moilanen.

Emil Moilanen

MAGER FISK: På våren og frem til gyting er pukkellaksen matfisk. Emil Moilanen kan styre sin begeistring. – Jeg har smakt, men jeg synes det er en mager fisk sammenlignet med atlanterhavslaksen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Selv har han ikke engang prøvde å fiske etter den lokale villaksen i sommer.

– Jeg har ikke hatt lyst til å fiske ordentlig laks i år. Jeg har bare vært med på det her.

Han peker mot elva. Bunnen er svart av hannlaks. Pukkellaks.

– Det er en trist sesong, rett og slett. Det tror jeg mange er enig med meg i, sier han lavmælt.

Pukkellaks i Storelva i Kunes august 2021. Slik ser Pukkellaksen ut på høsten.

KAN IKKE UTRYDDES: Flere ønsker å utrydde denne laksen fra norske elver. – Nei, det er ikke mulig. Så lenge den er i de store Russiske elvene, vil den alltid komme tilbake. Skal man fjerne den helt, så må de også fjerne den i Russland, sier Rune Muladal.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Større invasjon i 2023

Muladal er imponert over innsatsen som er gjort i flere lakseelver i Finnmark.

Foreløpige anslag tyder på at de har tatt ut minst 70–80 000 pukkellaks.

Dette har hindret den fremmede laksen fra å nå de øvre deler av vassdragene.

– Den innsatsen som ble gjort der, var helt nødvendig i år, sier Muladal.

Pukkellaks tas opp i Vestre Jakobselv

DUGNAD: I Vestre Jakobselv i Øst-Finnmark har mange brukt sommerferien til å fjerne pukkellaks fra elva.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

I og med at fisken lever i to år, er neste topp med denne fisken ventet i 2023.

På tross av store uttak fra flere elver i nord, frykter han større tilsig av fisken.

– Gytebestanden er nå større enn i 2019. Hvis man tenker videre, så kan man se for seg at det vil komme mye i de elvene også om to år.

Myndighetene lager nå en handlingsplan mot pukkellaks (ekstern lenke).

Villaks

KLEKKER SENERE: Villaksen er 3–4 år i elva, før den går ut i havet som smolt. Før atlanterhavslaksen har gått ut som smolt, så har det vært to generasjoner med pukkellaks i elva på samme tid.

Foto: Knut-Sverre Horn

Se nyhetssaken:

Korte nyheter

  • Ođđa raporta: Divraseappot leat sámi suohkan

    Giellahálddašanguovllu suohkaniin leat gaskamearálaččat stuorát golut vuođđoskuvlii ja hálddahussii go muđui riikkas, nu čájeha iskkadeapmi «lassigolut sámegiela ja sámi kultuvrra fuolaheapmái sámegiela hálddašanguovllus».

    Raporta ovdanbuktojuvvui Álttás odne.

    – Váttisvuohta lea ollu stuorat go dat mii ovdal lea boahtán ovdan. Raporta čájeha ahte suohkanin leat stuorra hástalusat, dadjá KS guovlludirektevra, Bente Larssen.

    Ekonomalaš analysa čájeha ahte guovttegielatvuođadoarjagiid ja guovttegielatvuođa lassigoluid gaskka lea sullii 1000 ruvnno juohke ássi nammii.

    Gaskamearálaččat ožžo sámi giellahálddašansuohkanat vuollel 2000 ruvnno guovttegielatvuođadoarjaga Sámedikkis juohke ássi nammii.

    Raporttas leat njeallje váldočuoggá:

    Lassi doaibmagolut vuođđoskuvllas ja hálddahusas.

    Guovttegielatvuođadoarjagat leat deaŧalaččat dán barggus, muhto ortnega ferte buoridit.

    Lea váttis árvvoštallat ruhtadeami ja goluid balánssa.

    Váilevaš gelbbolašvuohta buktá lassi goluid.

    Raporttas boahtá ovdan ahte suohkanat oaivvildit ahte sis lea stuorra ovddasvástádus sámi giella- ja kulturmáhtu ovddidit, ja ohcalit stáhtalaš veahki čoavdit rekrutterenhástalusaid.

    – Ja dat han dagaha ahte don leat gilvaleamen eambbogiiguin, nu ahte don oaččut liige goluid go bálkká fertet atnit rekrutterendoaibman, dadjá Larssen.

    Bente Larssen
    Foto: KS
  • Rørosmartnan daelie aalkeme

    Daenbiejjien Rørosmartnan Plassjesne eelki. Staateministeere Jonas Gahr Støre rïhpestimmiehåaleme utnih, goh lea dïhte voestes aejkien histovrijisnie. Jeehti maarhna lea akte vihkeles öörneme, aaj jaepie 2024. Dan jaepien lea dïhte 169 aejkien lea maarhna, jïh vienhtieh gaskesne 70 000 jïh 80 000 almetjh edtjieh Plassjese båetedh.

    Åpningsdagen av Rørosmartnan 2012
    Foto: NRK
  • Energiministeren åpner for forlenget gasskraft i Finnmark

    Energiminister Terje Aasland (Ap) skisserer en løsning der staten tar over gasskraftanlegget hvis det ikke er nok kraftproduksjon når Melkøya skal elektrifiseres.

    – En løsning kan være at rettighetshaverne driver anlegget i særlige perioder, eller at staten overtar anlegget, sier Aasland om gasskraftanlegget på Melkøya i Finnmark til Europower.

    I rapporten fra den private stiftelsen European Green Table (EGT) skisseres det svært høye kraftpriser i Finnmark fra 2030 fordi det ikke vil komme på plass nok ny kraftproduksjon når Melkøya ved Hammerfest skal elektrifiseres.

    Dette bekymrer stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp), som har tatt opp saken med statsråden.

    – Vil statsråden anmode deltakerne i Snøhvit-lisensen om å bidra med 3,3 TWh ny kraftproduksjon og 381 MW ny effekt i Finnmark? Eller vil statsråden sikre nødvendig elektrisk kraft og effekt i Finnmark også etter 2030 på andre måter? spør Halleland.

    Aasland har skissert flere løsninger hvis ikke tilstrekkelig kraft er på plass.

    – Vi har lagt til grunn at dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier det, vil departementet før 1. januar 2030 gå i dialog med rettighetshaverne for å finne avtalebaserte løsninger for å sikre periodevis drift ved det eksisterende energianlegget, sier han.

    (©NTB)

    Melkøya hammerfest
    Foto: Allan Klo