Hopp til innhold

– Dårligere språk blant barn

Dårlig språk i TV- og filmproduksjoner smitter over på samiske barn og unge. Derfor bør språket være korrekt, mener rektor.

Samenland

Inger Elin Utsi er klar for opptak i en scene i TV-serien som har arbeidstittel 'Sameland'.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Ellen J Sara Eira

Rektor Ellen J Sara Eira ved Kautokeino ungdomsskole.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

– Jeg har jobbet på ungdomsskolen i Kautokeino i over 30 år, og jeg har merket meg at språket blant barn og unge har blitt dårligere over tid, sier rektor Ellen J. Sara Eira.

Hun sier at samiske ord som var vanlige blant elever for tredve år siden, er ukjente for elever som går på ungdomsskolen i dag.

– Kvaliteten på det samiske språket blant unge har blitt dårligere, sier hun.

Sameland både på norsk og samisk

TV- og teaterproduksjoner, film, musikk, ansatte som jobber med barn og internett er mellomledd som bidrar til at barn og unge lærer språk.

I disse dager er det opptak av TV-serien «Sameland» i Kautokeino, som Original Film og Kautokeino Film produserer. NRK Super har kjøpt rettigheter for vise serien på NRK.

Mona Steffensen

Produsent Mona Steffensen.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

TV-seriens produsent Mona Steffensen har helt fra begynnelsen av vært positiv til at skuespillere skal ha samiske replikker og dialog, selv om seriens hovedspråk er norsk og flertallet av seere er norsktalende barn og unge.

Produsenten ser viktigheten av å ha et så korrekt samisk språk i serien som mulig.

– Det er veldig viktig. Vi har hatt både en og to oversettelser av de samiske replikkene. I tillegg har vi en regiassistent som skal sikre at replikkene blir uttalt korrekt under opptak, sier Steffensen.

Upedagogisk læring om samisk kultur

Sameland er en spenningsserie som skal lære norske barn om samisk kultur.

– I utgangspunktet er serien opplysende for norske barn som kan ekstremt lite om samisk kultur. Vi ønsker å opplyse om samisk kultur på en upedagogisk måte, sier Steffensen.

Siden samisk kultur er en del av TV-serien «Sameland», syntes produsenten at det er naturlig at deler av replikkene også er på samisk.

– Det samiske språket er kanskje den viktigste kulturbæreren innenfor samisk kultur. Derfor er det viktig at vi har replikker og dialog også på samisk, sier hun.

For mange mellomledd ødelegger språket

Rektor Ellen J Sara Eira på ungdomsskolen i Kautokeino mener at det finnes altfor mange mellomledd i dagens samfunn som er ødeleggende for barn og unge.

– Vi har altfor mange mellomledd som gjør at språket blir dårligere eller omså ødelagt, sier hun.

Hun mener at de som snakker eller skriver på samisk i det offentlige rom og som ikke behersker språket, har en så stor påvirkningskraft og at språket derfor ikke holder kvalitet.

I hva slags situasjon er samisk språk i dag?

Samisk er i en veldig skjør situasjon. Vi må jobbe nøyaktig med samisk språk, slik at språket ikke faller i kvalitet og består, sier Eira.

Kan ikke forsikre godt språk i serien

Produsent for TV-serien «Sameland» kan ikke garantere at det samisk språket som blir publisert i serien er korrekt.

– Nei, det er vanskelig for meg å svare på. Vi må bare vente på reaksjonene fra dem som har samisk som førstespråk når serien kommer ut, avslutter Mona Steffensen.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole