Hopp til innhold

– De har rotet rundt i 15 år

Reineier Ole Johan Eira er blant dem som lider under reinbeitekonvensjonen slik den fungerer i dag. Han mener at forhandlingsdelegatene nå må rydde opp i situasjonen.

Ole Johan Eira

Ole Johan Eira må ha reinflokken sin i samme område året rundt fordi reinbeitekonvensjonen ikke fungerer.

– Vi må fore flokken, siden vi har for lite vinterbeiteland. Flokken er nå i høstbeiteområdet, fordi vi ikke kan flytte til våre tradisjonelle områder, forteller Eira.

Grunnen til at Eira må ha flokken sin på samme sted er at reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige er ikke blitt fornyet siden 2005, fordi myndighetene i Norge og Sverige ikke har klart å komme til enighet. Nå har Sametingene i Norge og Sverige tatt et initiativ for å få en løsning i konvensjonsarbeidet, så derfor er mer enn 60 reindriftsutøvere fra Norge og Sverige nå samlet i Stjørdal for å diskutere hvordan konvensjonen skal revideres.

Reinbeitekonvensjonen er en avtale om grenseoverskridende reindrift.

Utdrag fra konvensjonen:
«Konvensjonens formål er å fremme og utvikle samarbeidet mellom landene slik at slik at reinbeitene blir utnyttet på en måte som gir et langsiktig grunnlag for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i begge land.»

  • GULDAL:

– Ventet i 15 år

Eira jobber med reindrift i Norge, Gielas reinbeitedistrikt og har områdene i Guoggil i Kiruna kommune i Sverige som vinterbeite. De trenger derfor naturlig nok beiteområder på svensk side av grensen, områder som også naboene i Sverige trenger. Flokken hans oppholder seg nå i nærheten av Riksgrensen.
I helga har lederne i reindrifta møter om å finne en løsning til konvensjonen, slik at den kan fornyes.

Reinbeitekonvensjonsmøte

Fra før møtene i Stjørdal utenfor Trondheim. Møtedeltakerne setter seg inn i saken.

Foto: Roger Manndal / NRK


– Nå synes jeg det er på høy tid å finne en løsning. De har rotet med denne konvensjonen i 15 år. En avtale må komme på plass, så man har noe å forholde seg til, sier Ole Johan Eira, som er tydelig lei av å vente, bastant.

Møtet berører mange

I Trondheim møtes i disse dager reineiere fra begge sider av grensen for å komme frem til en avtale. I åtte år har det manglet en felles avtale, grunnen er at reineierne ikke har klart å komme fram til en enighet om hvordan reinbeitene skal deles.

Dette har berørt mange i reindrifta, hele 42 reinbeitedistrikt krysser årlig grensa med sine flokker. 24 av samebyene i Sverige flytter reinflokkene sine til norske sommerbeiteområder, mens 16 distrikter fra Norge flytter reinen på vinterbeite i Sverige. I tillegg er det to fellesområder på begge sider av grensen.

Sametingene forhandler

Målet med møtet i Trondheim er å forbedre og fornye konvensjonen. De som har fått ansvaret for å oppnå målet er det norske og det svenske Sameting.

Ansvarlig for reindriftssaker i Sametingsrådet, Ellinor Marita Jåma, forventer at reineierne kommer fram til en avtale i Trondheim, så reinbeitekonvensjonen kan lykkes.

– Jeg har forventninger til at både samebyene og distriktene kommer med kritiske innspill, slik at vi skal kunne løse dette. Dem har et ansvar for å være løsningsorienterte, mener Jåma.

Per Mikael Utsi og Ellinor Marita Jåma

Sametingspresident i Sverige Per Mikael Utsi og Sametingsråd i Norge Ellinor Marita Jåma.

Foto: Roger Manndal / NRK

Sametingspresident i Sverige, Per Mikael Utsi, forteller til NRK Sápmi at de ønsker å få på plass et overordnet organ som kaller reinbeitedistriktene og samebyene til forhandlinger. Dersom de ikke kommer til noen enighet så skal dette organet kunne ta avgjørelse i saken.

– Det viktige er å få til pålagte forhandlinger mellom reineierne, det vil være den beste måten å kunne finne gode løsninger i felleskap, mener Sametingspresident Utsi.

Han håper at utfallet av helgens møter blir at det vil være mulig å åpne for slike forhandlinger i reinbeitekonvensjonen.

Møte i Trondheim

I helgen avholdes møter om reinbeitekonvensjonen i Trondheim.

Foto: Roger Manndal / NRK

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK