Hopp til innhold

Ávvudit girjjálašvuođa máŋggaid beivviid

Áigut boktit girjjálašvuođa beroštumi.

Sunniva Knutsen

LÁGIDEADDJI: Finnmárkku fylkkagirjerádjosa girjjálašvuođa ráđđeaddi Sunniva Knutsen muitala mii girjjálašvuođafestiválas Girkonjárggas earret eará dáhpáhuvvá skábmamánu 16. beaivvi rájes 19. beaivái.

Foto: Sonja Siltala

Boahtte vahkkus čoahkkanit girječállit iešguđet guovlluin Davvi Norggas ja Davvi guovlluin Girkonjárgii Finnmárkku fylkkagirjerádjosa girjjálašvuođa doaluide.

– Dokko servet maid sámi girječállit, muitala Finnmárkku fylkkagirjerádjosa ráđđeaddi Sunniva Knutsen.

Doaluid gohčodit Finnmark Internasjonale Litteraturfestivalan, sámegillii sáhtášii dán dadjat Finnmárkku Riikkaidgaskasaš girjjálašvuođa festiválan. Gaskavahkku dat álget doalut mat bistet lávvardahkii.

Kárta Finnmárkkus

DÁPPE: Dá leat ráhkadan gova dahjege kártta Finnmárkkus mas čállet goas doalut leat.

Foto: Jenni Løvlie

Háliidit boktit lohkanmovtta

Áigumuš dáinna festiválain lea boktit olbmuid beroštišgoahtit eanet girjjálašvuođas ja movttiidahttit sin lohkat eanet .

Dál lágida Finnmárkku fylkkagirjerájus dáid doaluid njealját háve. 2010:s lágidii Finnmárkku fylkkagirjerájus vuosttaš girjjálašvuođafestivála Finnmárkkus, guokte jagi maŋŋil 2012:s lágiduvvui feativála Girkonjárggas, 2014:s ges Álttás ja dál fas Girkonjárggas.

Girjerádjosiidda ođđa doaibmanjuolggadusat

Sunniva Knutsen muitala Norggas lágiduvvojit 60 girjjálašvuođafestivála jahkásaččat. Nu leage dát lágideamit šaddan dáhpin juo Norggas.

Girjerádjosiidda leat ráhkadan ođđa njuolggadusaid, ja dát njuolggadusat gáibidit ahte girjerádjosat lágidit iešguđet lagan doaluid lassin girjeluoikamii.

Sámi girječállit maid servet dáidda doaluide

Marry Ailonieida Somby

GIRJEČÁLLI: Girječálli Marry Ailonieida Somby deaivvada maid skuvllamánáiguin Mátta-Várjjagis geain lea sámegiella skuvllas.

Foto: Yngve Olsen Saebbe

Issát Sámmul Heatta galgá spáiddárvázzimis maid lohkat divttaidis. Lill Tove Fredriksen ges logaldallá Jovnna Ándde Vestas, Marry Ailonieida Sombys lea ges máinnasboddu sihke dáro- ja sámegillii, ja deaivvada maid Mátta-Várjjaga skuvllaohppiiguin geain sámegiella lea skuvllas. Sigbjørn Skåden ges lágida čállinkurssa.

Finnmárkku olbmuid mentalitehtta lea festivála váldo fáddá

Forfatter Rauni Magga Lukkari

MENTALITEHTA: Girječálli Rauni Magga Lukkari searvá ságastallat rádjaolbmuid mentalitehtas.

Foto: Anne Olli / NRK

Sámi girječálli Rauni Magga Lukkari searvá ságastallamii mas rádjaolbmuid mentalitehtas ságastallet.

Mentalitehta leage dán girjjálašvuođafestivála váldo fáddán.

Sámi girječálliidsearvi dat mearridii dán fáttá danne go Finnmárkkus orrot máŋgga kultuvrrat olbmot, nugo sápmelaččat, kveanat, ruoššat, suopmelaččat ja vel olbmot geat leat boahtán guhkkin olgoriikkas Norgii.

Dán ságastallamii searva maid Finnmárkku fylkkadoavttir Eivind Mork ja sámi girjjálašvuođa vuosttašamanuensa Lill Tove Fredriksen. Sámi girječálliidseavvi miellahttu Irene Larsen dat jođiha ságastallama.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK