Hopp til innhold

Arthur Tørfoss – listetopp for Frp i Nordre valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Arthur Tørfoss smiler med sametingsbiblioteket i bakgrunnen

Arthur Tørfoss har mesterbrev som rørlegger.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Valgkrets/válgabiire: Nordre/Davveguovlu
Parti/bellodat: Frp/Ovddádusbellodat
Navn/namma: Arthur Tørfoss
Alder/ahki: 60
Sivilstand/siviiladilli: Samboer. Ovttasássi.

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Jakt og fiske

Hva er det største du har opplevd i livet?
(Ikke svart)

Hva gjør du når du skal koble av?
(Ikke svart)

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
​ (Ikke svart)

Jobb og studier

Hva jobber du med i dag og hvilke jobber har du hatt tidligere? Hvilken utdanningsbakgrunn har du?

Rørlegger, mesterbrev

Morsmål/språk

Norsk.

Politisk bakgrunn

Hvor lenge har du vært med i politikken? Hvilke partier har du representert. Har du vært sametingsrepresentant?

To perioder på Sametinget, flere perioder i kommunestyret Nordreisa

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?
Styrke samisk språk og kultur

Hva mener du er den største utfordringen Sametinget må løse i kommende periode?
Legge bak seg rettighetskampen og innsigelsespraksisen

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?
Det gir arbeidsplasser

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?
Den fungerer godt, har aldri vært så bra. Rovdyrutfordringen må løses.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?
Det bør ikke Sametinget blande seg bort i, det er en sak for landbruksdepartementet.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan Sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?
De vil ikke omstille seg. Nasjonal politikk må gjelde for hele næringa.

De samiske språk, hvordan bør Sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?
Først kartlegge, så prioritere

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?
Reiseliv, gruvedrift, reindrift duodji

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?
Innsigelser og rettighetskampen, Rovdyrtapene på vidda.

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Bivdu ja guolásteapmi.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Bargu ja oahppu

Bohccebidjan, meašttirreivve váldán.

Giella

Dárogiella

Politihkalaš duogáš

Guokte áigodaga Sámedikkis, máŋga áigodaga suohkanstivrras Ráissas.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Nannet sámegiela ja kultuvrra.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Vajálduhttit vuoigatvuođarahčama ja vuosttaldanpraksisa.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Dat buktá bargosajiid.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Dat doaibmá bures, ii leat goasse ná bures doaibma. Boraspirehástalusaid ferte čoavdit.

Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

Dán áššái ii berre Sámediggi seaguhit iežas, dá lea ášši Eanandoallodepartemeanttai.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Sii eai dáhto nuppástuhttima. Našunála politihkka ferte guoskat buohkaide.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Álggos kártet, ja de vuoruhišgoahtit.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Mátkkeealáhus, ruvkedoaimmat, duodji ja boazodoallu.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Vuoigatvuođarahčan ja vuosttaldanpraksisa, ja boraspirevahágat duoddaris.

Korte nyheter

  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

    Lars Erik Øvrebø kaster teina uti sjøen
    Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK
  • Trakk fram mangel på samisktalende i hjelpeapparatet og barnehus i nord

    Under Stortingets behandling av saken om «Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner», ble det påpekt flere mangler i tilbudet til den samiske befolkning.

    Høyres Anne Kristine Linnestad minnet Stortinget om at det er stor mangel på samisktalende ansatte i hjelpeapparatet og i politiet.

    Hun mener at dette er en av de største hindringene for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen.

    – Skal voldsutsatte med samisk bakgrunn få god og riktig hjelp, er det i tillegg til kunnskap om vold og overgrep avgjørende med god kompetanse i samisk språk og kultur, sa Linnestad under stortingsdebatten.

    Hennes partikollega, Erlend Svardal Bøe, på sin side uttrykte bekymring for at styrking av barnehus-tilbudet i nord har tatt tid.

    – I 2021 besluttet Solberg-regjeringa at det skulle etableres et nytt barnehus i Finnmark. Det var en viktig beslutning, men det har tatt altfor lang tid, og det er et problem at justisministeren knytter alle videre utbedringer av barnehustilbudet i Nord-Norge til at det nye barnehuset i Finnmark skal stå ferdig, sa Svardal Bøe.

    Han påpekte at det er viktig å få ned reiseavstandene, slik at barn og unge som er i en sårbar og vanskelig situasjon i Nord-Norge, også sikres mer tilgjengelig og likeverdig tilbud.

    Det var stort sett stor enighet om hvordan planen skal følges opp, og alle partiene poengterte at opptrappingsplanen var både viktig og nødvendig.

    Et samlet Storting krever også at regjeringen sørger for at overgrepsutsatte barn får rett til akuttilbud, og et likeverdig helsetilbud som voksne.

    Anne Kristine Linnestad
    Foto: Ski Høyre