Hopp til innhold

Åpen for å utvide kommunegrensen

– En løsrivelse fra Tana er ingen god løsning for Austertana, mener professor Nils Aarsæther. Men dette til tross; drøftingene om løsrivelse fortsetter, forteller båtsfjordordfører Geir Knutsen.

Ordflører Geir Knutsen nyter vårværet i Båtsfjord

– Vi går inn i møtet med åpent sinn. Men realitetsbehandling vil ikke skje uten en formell henvendelse fra Tana kommune, understreker ordfører Geir Knutsen i Båtsfjord kommune.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Etter 17. mai vil Båtsfjord kommune invitere Austertana bygdelag til formelle samtaler.

Bygdelaget mener at Tana kommunes sentraliseringspolitikk er i ferd med å ta strupen på Austertana . Nå har de fått nok, og vurderer derfor overflytting til Båtsfjord kommune.

Torsdag fikk formannskapsmedlemmene fremlagt en presentasjonsfolder fra Austertana bygdelag. Presentasjonen var så vellykket at formannskapet bestemte å invitere bygdelaget til videre samtaler om saka, forteller båtsfjord-ordfører Geir Knutsen.

Fraråder løsrivelse

Nils Aarsæther

Det er to hovedårsaker til sentralisering: Den ene er forkjærlighet for størrelse; stort er godt. Utdanningssamfunnet er den andre årsaken, mener professor Nils Aarsæther.

Foto: Petter Strøm / NRK

Professor Nils Aarsæther ved UiT-Norges Arktiske universitet forstår bygdelagets reaksjoner. Men kommer likevel med en advarsel:

– Det er ingen løsning å flytte en bygd fra den ene til den andre kommunen, med mindre det har kommet helt nye kommunikasjonsløsninger i form av en bru eller tunnel som gjør det naturlig å endre kommunegrensene. Men misnøyen i dette tilfellet er dårlig tilbud fra kommunesenteret, forklarer Aarsæther.

Austertana er ikke den eneste bygda i Norge som har ønsket løsrivelse til fordel for nabokommune.

Spørsmålet er om man får det bedre da.

– Man har store forhåpninger. Men først og fremst har det ofte utviklet seg et veldig dårlig tillitsforhold mellom befolkningen i de utsatte småbygdene og politikerne i kommunesenteret. Det tillitsforholdet må man gjøre noe med, mener Aarsæther.

– Økonomi ingen unnskyldning

Rådet til Austertana er følgende:

– Bruk heller kommunestyret og kommunepolitikken for alt de er verdt for å rette presset oppover. For pengene finnes.

Den sentraliseringa som skjer i Norge i dag, kan etter professorens mening ikke forklares med offentlig fattigdom.

– Mange land sliter med dette, men ikke Norge. Vi har råd til offentlig velferd.

Ifølge Global Finance var Norge på sjetteplass over verdens rikeste land i 2015 .

Gir økte inntekter fra staten

En overflytting av Austertana, vil i ifølge bygdelagets presentasjonsfolder tilføre Båtsfjord kommune 14,1 millioner kroner i statstilskudd, henholdsvis 7,3 mill. kr i innbyggertilskudd og 6,8 mill. kr i veksttilskudd. Skatteinntekter utgjør drøye 1,5 mill. kr, mens eiendomsskatt på boliger, hytter samt verker og bruk utgjør 0,6 mill. kr.

Men også konsesjonsavgift fra regulering av Kongsfjordvassdraget (Jula-elva), havneavgift, og tilskudd fra Elkem Tana til lokale aktiviteter, kan føre til nye inntekter for Båtsfjord kommune, mener bygdelaget.

– Ved første øyekast så ser dette greit ut. Men vi har ikke fått kvalitetssikret tallene, svarer ordfører Geir Knutsen i Båtsfjord.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK