Hopp til innhold

Vil bestemme selv

Arbeiderpartiet vil kjempe for selvråderett og indre selvstyre i Sameland. Nestleder Helga Pedersen mener det er nødvendig å diskutere saken grundig.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli kjemper for økt samisk selvbestemmelse.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Det er spørs hva man legger i begrepene. Jeg oppfatter ikke dette som en samisk løsrivelse, og jeg frykter heller ikke at det er dette våre samepolitikere ønsker. Dette vil være helt uaktuelt. Vi må diskutere videre hva dette begrepet skal inneholde, sier Pedersen til NRK.

Forslaget om "moderne selvbestemmelse" for Sametinget fremmes i Aps utkast til valgprogram for sametingsvalget til høsten. Det behandles på partiets samepolitiske konferanse i Tromsø denne helga.

Blant mange av delegatene er forslaget kontroversielt. Søndag tar Aps samepolitikere endelig stilling til forslaget.

Sterkere rolle i Norge

Sametingspresident Egil Olli mener det er på tide at Sametinget får en enda tydeligere og sterkere rolle i Norge i tråd med kravet om selvbestemmelse og indre selvstyre.

- Blant annet bør Sametinget få muligheten til å lage lovforslag i saker som berører samene. Slik kan samiske interesser ivaretas på en bedre måte. I dag er det slik at Sametinget kommer med i behandlingen av et lovforslag først etter at regjeringen har lagt det fram. Likevel må det fortsatt være slik at det er Stortinget som skal vedta lovene, sier Olli til NRK.

Han understreker at økt samisk selvbestemmelse ikke betyr samisk løsrivelse.

LES OGSÅ: Vil ha halve kongeriket

Direktør Magne Ove Varsi ved Kompetansesenteret for urfolks rettigheter sier urfolks rett til selvbestemmelse er annerkjent internasjonalt.

- Å kunne lage lovforslag kan være en del av selvbestemmelse. Da vil Sametinget eventuelt komme på samme nivå som regjeringen, sier han.

Fortsatt på kollisjonskurs

Sametingspresident Olli mener Sametinget i framtiden må få økonomiske rammer som kan sikre og utvikle det samiske samfunnet. I forbindelse med den kommende mineralloven har han krevd at Sametinget får et eget urfolksvederlag av utvinningen av mineraler i samiske områder.

Helga Pedersen

Aps nestleder Helga Pedersen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Vi ønsker et urfolksvederlag blant annet fordi Sametinget har store oppgaver for seg. Derfor trenger vi økonomiske virkemidler for å nå våre mål for å utvikle og trygge det samiske samfunnet, sier Olli.

Her er han på kollisjonskurs med Aps ledelse. Nestleder Helga Pedersen gjorde det klart allerede i fjor om at det ikke ville bli aktuelt med et urfolksvederlag som Sametinget skal forvalte. Pedersen har ikke skiftet mening:

- Når loven legges fram til våren, så vil det bli slik jeg sa det i fjor. Vi har konkludert med hensyn til urfolksvederlaget, og kommet fram til at en forhøyet grunneieravgift i Finnmark skal forvaltes av Finnmarkseiendommen, sier hun.

Selv om nestlederen i Ap er krystallklar om at det ikke blir et urfolksvederlag, håper Egil Olli fortsatt på å vinne fram.

- Så lenge en lov ikke er gått igjennom i Stortinget, så må man få lov til å håpe.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK